NRK Meny
Normal

Rwanda markerer de 100 mørke dagene

Rwandas president Paul Kagame og FNs generalsekretær Ban Ki-moon tente i dag flammen som skal brenne i 100 dager – tiden det tok å drepe 800.000 rwandere. – Vi kunne gjort mer og vi skulle gjort mer, erkjente FN-sjefen.

Paul Kagame og Ban Ki-moon tenner minneflammen i Kigali

Paul Kagame og Ban Ki-moon tenner minneflammen i Kigali.

Foto: Ben Curtis / Ap

Flammen skal brenne ved det nye nasjonale monumentet over folkemordet som er satt opp i hovedstaden Kigali.

Monumentet har bygget inn skjelettdeler fra rundt 250.000 mennesker, nær en tredjedel av alle drepte fra de grufulle aprildagene i 1994.

Flyet som startet folkemordet

Det som betegnes som ett av de verste folkemordene i moderne tid startet 6. april 1994, etter at flyet med landets president Juvenal Habyarimana ble skutt ned idet det var i ferd med å lande på flyplassen i Kigali.

Habyarimana, som var general og tok makten i et kupp i 1973, tilhørte folkegruppen hutu som i tiår hadde vært i konflikt med landets andre store gruppe, tutsiene. Konflikten hadde sin bakgrunn i kolonitiden.

Det er fortsatt uklart hvem som egentlig stod bak nedskytningen, men det antas å ha sammenheng med inngåelsen av en fredsavtale fra 1993. Den hutudominerte regjeringen og tutsiopprørsgruppen Rwandan Patriotic Front (RPF) var etter tre års borgerkrig enige om å dele på makten i landet og danne felles regjering.

Teoriene går på at det var en fraksjon av RPF som skjøt ned flyet eller at det var hutuekstremistgruppen Hutu Power, som var imot fredsforhandlingene, som stod bak.

Uansett så utløste hendelsen det store folkemordet. I løpet av rundt 100 dager ble minst 800.000 drept, mange hakket i hjel med macheter, sprengt av granater eller drept på annet grufullt vis.

FNs unnskyldning

Blodbadet stanset i begynnelsen av juli 1994, etter at RPF som hadde sin base i nabolandet Uganda, maktet å få kontroll over landet.

Tilfeldighetene gjorde om man kom fra de 100 dagene med livet i behold eller ikke hvis man var tutsi og moderat hutu.

En av dem som har bedt om unnskyldning for å ha sviktet, er FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan.

Diplomater, journalister og bistandsarbeidere slo alarm om hva som var i ferd med å skje og skjedde, likevel maktet ikke verdenssamfunnet å gripe inn.

Dagens FN-sjef Ban Ki-moon fulgte opp sin forgjenger.

– Mange FN-medarbeidere og andre utviste stort mot. Men vi kunne gjort mer og vi skulle gjort mer.

– I Rwanda ble styrker trukket tilbake når man trengte dem som mest. Året etter, i Srebrenica, ble områder som var erklært som trygge av FN, fylt av sinne og uskyldige overlatt til blodbadet, sa Ban Ki-moon i sin tale under den store minnemarkeringen på Amahoro stadion i Kigali.

– Skammen tynger oss fortsatt, en hel generasjon etter, sa Ban Ki-moon med forgjengeren Kofi Annan som tilhører.

Til stede på minnemarkeringen var blant andre Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair og Sør-Afrikas forrige president Thabo Mbeki sammen med en rekke andre internasjonale representanter.

Bill.mrk.: Ikke velkommen

Den franske ambassadøren i Rwanda fikk derimot klar beskjed om at han ikke var velkommen, etter krangelen mellom president Paul Kagame og franske myndigheter de siste dagene, ifølge det franske nyhetsbyrået AFP.

Kagame hevdet i et intervju med den franske ukeavisen Jeune Afrique at Frankrike og Belgia var delaktige aktører i folkemordet.

Kagame, som har sagt det samme også tidligere, mener franske militære spilte en direkte rolle i den politiske planleggingen av angrepet på tutsiene, blant annet gjennom opptrening av den hutudominerte hæren og sitt nære forhold til avdøde Habyarimanas regjering.

I tillegg sa Rwandas utenriksminister Louise Mushikiwab i forbindelse med et internasjonalt seminar om folkemordet at Frankrike «må se den vanskelige sannheten i øynene».

Utenriksministeren mener forholdet mellom de to landene ikke kommer videre før Frankrike innser sin rolle.

Frankrike på sin side mener de ikke har noe å beklage, og understreker nok en gang at de franske soldatene som var utplassert i landet forsøkte å beskytte sivile uansett folkegruppe da forfølgelsen og drapene startet.

Landets nye utenriksminister Christiane Taubira trakk seg fra dagens minnemarkering i protest, mens ambassadøren altså ble nektet adgang.

Ingen mektige nok til å endre virkeligheten

President Kagame trakk frem den ulike virkelighetsforståelsen under sin tale i dag.

– Tidens gang skal ikke kunne legge et slør over realitetene, redusere ansvaret eller gjøre ofre til skurker.

– Folk kan ikke bestikkes eller tvinges til å endre sin historie, og ingen land er så mektig at de kan endre kjensgjerningene – selv om de tror det selv. Et faktum er et faktum, sa Kagame.

Den siste setningen uttalte han på fransk, til stor jubel fra forsamlingen på Amahoro stadion.

Den tidligere kolonimakten Belgia på sin side har bedt om unnskyldning for at landet ikke klarte å forhindre tragedien og landet er representert med en stor delegasjon.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt