Hopp til innhold

Russlands dommedag over oligarkene

«Oligarkene vinner ikke!» sto det på flere plakater da Vladimir Putin fikk støtte fra 130 000 demonstranter på Luzhniki stadion i Moskva for sitt presidentkandidatur på Forsvarets dag 23. februar.

Vladimir Putins tilhengere

Vladimir Putin tar imot hyllesten fra sine tilhengere på Luzhniki stadion i Moskva.

Foto: DENIS SINYAKOV / Reuters

Kommentar: Hans-Wilhelm Steinfeld
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Lørdag 25. februar uttalte riksrevisor Sergej Stjepasjin i det ukentlige ”Nyheter på lørdag” på TV-kanalen Rossija, at det nå pågår diskusjoner om at oligarkene bør levere tilbake noe av alt de tok på 1990-tallet.

Vladimir Putin selv har antydet det samme på TV tidligere, og kalt den skatt på luksus. Og presidentkandidat Mikhail Prokhorov som selv er oligark, har latt velgerne forstå, at han ikke avviser tanken.

Det er ikke snakk om nasjonalisering av riksfolks eiendommer, men mer et dypt moralsk oppgjør med Jeltsintiden og det første tiåret uten kommunisme, 1990-tallet.

Kirken velsigner Putin

Nå i februar sa overhodet for den russisk-ortodokse kirke, patriark Kirill følgende om 1990-tallet til Vladimir Putin:

«1990-tallet var uårene da staten og samfunnet ble ranet, politikken og økonomien ødelagt, ja landet ble rasert, og det sto om eksistensen til det russiske folk. Ideologiene døde og det var i og for seg bra med tanke på hvilken ideologisk dominans folket var påført fra før.

Men fullt idè-kaos oppsto i stedet og feide vekk alt! Ide-kaoset frigjorde de rene instinkter i folket. 1990-tallet går inn i historien på linje med de største katastrofer i vår historie: Forvirringens tid (smutnoe vremja) på 1600-tallet, Napoleonskrigene, borgerkrigen og Hitlers aggresjon mot vårt land. 1990-tallet kan sågar sammenliknes med de tap vi ble påført under andre verdenskrig! De personlig gjorde en ikke ubetydelig innsats for å rydde opp etter dette og De skal ha stor takk for det, Vladmir Vladimirovitsj!»

Patriarken fikk støtte fra lederne for de jødiske og islamske trossamfunn i landet. Og med de ordene fikk Putin eksplisitt velsignelsen for sitt presidentkandidatur til valget 4. Mars.

Vestlig delansvar for tragedien

Det er meget dramatisk at overhodet for den russiskortodokse kirken sammenliknet 1990-årenes privatiseringsprosess eller ”piratiseringsprosess” av økonomien med tapene under andre verdenskrig.

Men det var bare et spørsmål om avstand til denne tiden før den moralske dommen falt så tungt.

NRK slo fast det allerede i 1993: «Bare i 1992 falt industriproduksjonen i russisk industri mer enn den sovjetiske industriproduksjonen falt som følge av at Tyskland invaderte Ukraina, Hviterussland og Russland i 1941».

Tallet på reduksjonen av volumet i industriproduksjon var på hele 44 % i 1992/93.

Som korrespondent i Moskva mot slutten av min andre periode her slo jeg fast i NRKs sendinger, at for 20 år siden var det skudd i egen fot mens det var tyskerne som skjøt mellom 1941 og 1945.

Og vestlige rådgivere som den svenske professor Anders Åsland og amerikanske Geoffrey Sachs sto frem og sa de hadde vært sentrale rådgivere for privatiseringsminister Anatolij Tsjubais i den katastrofale privatiseringsprosessen.

Fremfor alt representerer disse to navnene kornet av sannhet når mange russere peker på også Vestens ansvar for tragedien, sammen med IMF og Verdensbanken. Den økonomiske katastrofen var åpenbar nok.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Vladimir Putins tilhengere

Vladimir Putins tilhengere møtte mannsterke opp på Forsvarets dag 23. februar.

Foto: DENIS SINYAKOV / Reuters

Demokratiske prinsipper ødelagt

Prosessen kompromitterte også muligheten for et demokrati da 2–3 % av russerne fikk grafset til seg 90 % av nasjonalformuen. Da var økonomisk fordelingspolitikk umulig.

Fortsatt lever 25 til 30 millioner russere under grensen for eksistensminimum. Den sosialdemokratiske presidentkandidaten Sergei Mironov mener så mange som 40 % av russerne lever slik.

1990-tallet satte bok for en nødvendig lagdelingsprosess i samfunnet. Og etableringen av demokratiets historiske stabilisator middelklassen, gikk galt.

Fortsatt utgjør denne bare 20 % av befolkningen ifølge Putin. Dermed rev Jeltsins regjeringer sammen med oligarkene i stykker veven eller bakteppet for et naturlig og virkende flerpartisystem.

Allerede 4. Oktober 1993 skjøt president Boris Jeltsin «Det hvite hus» som parlamentet i Moskva ble kalt, i stykker med tanks.

Putins popularitet

Vladimir Putin innførte politistat light for å rydde opp etter det første, postkommunistiske og tragiske, tapte tiåret etter Sovjetunionens oppløsning.

At Putin ville bruke hardhendte midler hardhendte midler for å redde Russland fra samme undergang som Sovjetunionen led, var klart i mai 2000, slo NRK fast.

Varselet kom i form av en lekkasje fra Kreml tidlig i min 3. periode som Moskvakorrespondent og røpet hvordan Putin ville stramme inn.

Poenget i dag er ikke å repetere hva Putins politistat light besto i men at han den dag i dag, fortsatt har bred støtte for det han gjorde. De siste meningsmålingene som kom lørdag 25. februar på TV-kanalen Rossija foran presidentvalget 4. mars, viste dette entydig.

Høyest skåret Putin på målingen av det kjente Levadasenteret med hele 66 % oppslutning. Meldingene fra de tre andre, store meningsmålingsinstituttene i Russland ga Putin rundt 50 % oppslutning.

Laveste rating i vinter har vært 47 % for Vladimir Putin. Men ved lav valgdeltakelse vil den sittende statsminister få hele 58 % av de avgitte stemmene under presidentvalget 4. Mars. Da vinner Putin presidentverdigheten i første valgomgang.

Og fordi den nærmeste i oppslutning av hans fire, offisielle utfordrere ligger 35 % etter Putin i oppslutning, er spørsmålet om det blir en andre valgomgang omtrent det eneste en kan vedde om i russisk politikk nå.

Det forutsetter naturligvis at meningsmålingene er gjort profesjonelt, at det ikke blir valgfusk og selv opposisjonen mener at 90 % av de over 100 000 valglokalene er dekket av valgobservatører og onlineovervåking mot valgfusk nå.

Lørdag inviterte utgående president Dmitrij Medvedev selv Putins mest uforsonlige kritikere Boris Nemtsov og Vladimir Rysjkov til dialog om lovprosjektet for å få til politiske reformer før Medvedev forlater Kreml 5. Mai.

Putins verdigrunnlag

Vladimir Putin har i årevis hevdet, at vestlig demokrati ikke passet for Russland. Påstanden gjentas mindre nå. Den er fortrengt av slagord som modernisering av samfunnet og behovet er åpenbart.

– Det holder ikke for Putin å bli president bare fordi hans personlige oppslutning er god, sa president for Izvestiagruppen, Vladimir Mamentov til NRK Urix i oktober i fjor.

– Hvis Putin ikke har noe nytt å komme med, la Mamentov til.

Han er rådgiver for president Dmitrij Medvedev.

Sist torsdag sa en av Vladimir Putins sterkeste medspillere, Russlands Jernbanesjef Vladimir Jakunin dette til NRK Urix: «Mange av oss som bor i Russland forstår nok ikke Vesten godt nok. Samtidig fremstår verden i vest som omtrent uutdannet når det gjelder å forstå det som skjer her i Russland og rundt oss.»

I snart 200 år har russisk tenkning vært polarisert mellom vestorientering
(zapadniki) og de slavofile. Hvilken av de to grunnleggende orienteringene for politisk tenkning som hadde overtaket, gikk i bølger gjennom historien.

Jeltsintiden og 1990-tallet som det nå holdes moralsk dommedag over i Russland var tiden da de vestorienterte dominerte russisk tenkning.

Også Vesten oppfattet dette slik og Hillary Clinton mener 1990-tallet var et håpets tiår.

– Det var et tiår for forsoning og økende stabilitet. ovjet-imperiet var oppløst uten at det skapte enda en ny krig, og Russland samarbeidet med USA og for å bygge en tryggere fremtid, sa Clinton.

I dag konkluderer svært mange russere med at deres land og samfunn holdt på å falle fra hverandre. Så ulikt kan en periode forstås i vest og i øst.

Oligarkene og de rikes svik ble åpenbart fra august 1998 da krakket kom i Russland.

Det skjedde ved spekulasjon i statsobligasjoner, og de rike seksdoblet sine dollarformuer mot rubelen på et døgn. Dette er prosessen som har ført Vladimir Putin inn i de slavofiles tradisjon.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

putin

En kamplysten Vladimir Putin fikk støtte fra 130 000 demonstranter på Luzhniki stadion i Moskva for sitt presidentkandidatur på Forsvarets dag 23. Februar.

Foto: Reuters

Hvem står hvor i Russland?

Putins venn og statsminister før Putin i 1999, Riksrevisor Sergei Stjepasjin ga et flott kompliment til de liberale Putinmotstanderne som sist demonstrerte på Myrplassen nær Kreml 4. februar.

– Der så jeg den flotte grunnstammen av russiske intellektuelle, sa han til TV-kanalen Rossija i går kveld.

Høsten 2010 holdt den store tenketanken IMEMO en serie seminarer som entydig konkluderte med, at Russland også i fremtiden må søke sitt verdigrunnlag i vest!

På Lusjniki stadion 23. februar så vi typisk middelklasse støtte Putin, de som vil ha orden i ulovlighetene, styrke på styringen og som alltid også har vært bærerne av en meget gammel, russisk drøm. Det var drømmen om, at en dag skulle den gode tsar stige ned fra himmelen og skjenke dem det gode liv.

Om Putin er svaret på deres bønner, vil fremtiden vise. Kanskje reddet Putin Russland fra oppløsning og borgerkrig da han tok over makten i Kreml fra Boris Jeltsin den 1. Januar 2000.

Men styringsresultatet etter hans 12 år som president i åtte og statsminister i fire år, viser uomstridt, at fattigdomsproblemet ikke er løst.

– Om samfunnet som helhet er vellykket, blir vårt fattigdomsproblem desto mer synlig, folk er slitne av at de ikke effektivt og på rimelig tid kan tilfredsstille sine behov, folket er sliten av at deres interesser simpelthen ignoreres, sa president Dmitrij Medvedev i talen om rikets tilstand 22. Desember 2011.

Korrupsjonen er blitt verre under Putin.

– Vi må bli ferdig med den tiden da enhver offentlig ansatt kan kompromittere vår stat, sa Medvede ved samme anledning i 2010.

– Jeg drømmer om at byråkratiets pøbelaktige opptreden (khamstvo) overfor vanlige folk må ta slutt, sa Vladimir Putin tirsdag 23. februar på Lusjniki stadion til 130 000 mennesker som støtter ham.

Kriminaliteten ble også verre under ham.

«Det myrdes 40 ganger oftere et menneske i Russland enn i Europa, 40 av 100 000 mennesker,» skrev Novaja Gazeta 24. februar.

Men det foregår ingen ansvarliggjøring for styringsresultatet av toppolitikere i Russland, heller ikke av Vladimir Putin. Derfor blir han president igjen for tredje gang. Lenger har ikke Russland kommet.

Men debatten er levende. Så langt har Russland kommet. Og i går kveld viste privateide NTV som er lik TV2 i Russland, BBC-serien som heter ”Vesten, Putin og Russland”.

Mange millioner russere kunne dermed i beste sendetid høre alle anklagene mot Putin fra forrige tiår da han innførte politistat light. Men han er tilgitt fordi han var ryddegutten etter noe som svært mange russere oppfattet som en trussel mot selve eksistensen, røverkapitalismen på 1990-tallet.

”Herre ha godhet!” – åpner og avslutter Patriarken sine høymesser med. Med ham i ryggen kan Putin regne med støtte 4. Mars fra veldig mange av de 40 millioner som bekjenner seg til den russisk-ortodokse kirke.

SISTE NYTT

Siste nytt