NRK Meny
Normal

Prislapp på Russlands nye forsvar: 4.600.000.000.000 kroner

Russlands presidentkandidat Vladimir Putin vil bruke ekstreme summer på å rette opp mange års forfall i Forsvaret, men avviser at stormakten driver storstilt militarisering.

RUSSIA-ARMS-PUTIN RUSSIA-ARMS-PUTIN

FORSVARSFLØRT: Statsminister og presidentkandidat Vladimir Putin lover storstilt oppgradering av det russiske forsvaret. Her fra et besøk i Ural-byen Nizhny i september i fjor.

Foto: ALEXEY DRUZHININ / Afp

Hans-Wilhelm Steinfeld, Moskva
Foto: NRK

Foran presidentvalget 4. mars har Russlands statsminister Vladimir Putin gjort kjent hvilke planer han som president har for styrkingen av Russlands forsvar de neste ti årene. I den offisielle Rossijskaja Gazeta av 20. Februar og på valgkampsiden sin skriver mannen som 78 prosent av russerne tror er landets neste president om sine forsvarsplaner:

– Det neste tiåret skal det investeres i størrelsesorden 23 billioner rubler.

Avviser militarisering

Dette tilsvarer 4600 milliarder kroner. Vladimir Putin skriver videre at «forsvarsplanleggingen nå må bli klok», og at man må vurdere trusselmulighetene 30 til 50 år fremover. Om prioriteringene i forsvarsplanleggingen i Russland nå skriver han:

– Vi har kommet frem til den komplekse, omfattende og nye bevæpningen av hæren og marinen, og av andre styrker med betydning for forsvaret av landet. Prioriteringene er atomstridskreftene, luft- og romforsvaret, sambandet, etterretning og styring, radioelektronisk kamp, angrepsmidler uten piloter og robotstyrte installasjoner for angrepsformål (droner, journ. anm.), et moderne flyvåpen, utstyr og systemer for individuelt forsvar i felten, våpen med høy nøyaktighet, og motvåpen til slike.

Putin avviser at dette er militarisering av det russiske budsjettet, og skriver videre at det er mye å hente opp fra forfallet på 1990-tallet. Under det tiåret var det bare forsvaret som fungerte i det russiske samfunnet og selv det var et under, mener han.

Kremls sterke mann unnlater ikke å nevne at Sovjetunionen aldri mer vil risikrere en repitasjon av tragedien som startet 22. juni 1941, da Hitler-Tyskland angrep Sovjetunionen. Russiske historikere anslår at det kostet 30 millioner menneskeliv.

Putin vil ikke oppgi den kjernefysiske terrorbalansen, men slår fast at en storkrig med atomvåpen ville bety slutten på vår sivilisasjon. Derimot peker han på stadig nye, regionale konflikter som uroer, samt på terrorismen.

«Vi må styrke staten vår»

Men i et langsiktig perspektiv er ikke Vladimir Putin alene om å bekymres i Russland. 25. januar i år sa Kommunistpartiets leder Gennadij Zjuganov til uavhengige Nezavisimaja Gazeta:

– Vi må styrke staten vår, vi russere har en tredjedel av verdens strategiske ressurser og vi uitgjør selv bare to prosent av jordens befolkning. Styrker vi ikke vår stat kommer krefter utenfra til å rive oss i filler.

80 prosent av Russlands ubrukte naturressurser ligger nord for polarsirkelen, det meste i Sibir. Her ligger også rundt 70 prosent av jordens ferskvannsressurser, de fem store, sibirske elvene og verdens suverent største ferskvannsreservoire, Baikalsjøen. Sibir er en region som går fra Uralfjellene, men strekker seg ikke så langt som til Østkysten av Russland. I Sibir er det «bare» 15 millioner innbyggere. Sibir er likevel tre ganger større i utstrekning enn Folkerepublikken Kina. Og der sør for grensen bor det 1,3 milliarder mennesker mens grunnvannsnivået synker, samtidig som Kina firedobler forsvarsbudsjettet de neste årene.

Gennadij Zjuganov

– MÅ STYRKE STATEN VÅR: Kommunistpartiets leder Gennadij Zjuganov er uenig med Putin i mye, men ikke i at forsvaret trenger å styrkes. Styrker vi ikke vår stat kommer krefter utenfra til å rive oss i filler, sa han tidligere i år.

Foto: NATALIA KOLESNIKOVA / AFP

Denne problemstillingen snakkes det ikke høyt om i Kreml, men den tenkes alltid på. Motsatt, prates det mye og aggressivt om USA og NATO i Kreml nå om dagen. I kveld har Gazpromeide NTV premiere på BBC-serien om Vesten og Putin. I russisk vitenskap rår det imidlertid ingen tvil om at Russlands verdiforankring må ligge i vest og ikke i øst. Det kom entydig frem på en serie seminarer på det store instituttet for verdensøkonomi og internasjonale forbindelser IMEMO i Moskva høsten 2010.

Likevel understreker Vladimir Putin at hans forsvarsplaner ikke er sabelrasling. USAs forsvarsbudsjett er fire ganger større enn Kinas og betydelig større enn det russiske, skjønt: USA og Russland har paritet i atomvåpen.

På spørsmål om Russland har råd til dette, er Putins svar at Russland ikke har råd til å unnlate å modernisere forsvaret sitt slik verden er blitt.

100.000 i forsvarsmarsj

Men 4600 milliarder kroner er mye penger når selv Putin medgir at selv 25 millioner russere lever under grensen for landets eksistensminimum. Da Russlands finansminister Aleksej Kudrin gikk av etter elleve år september i fjor, lot han omverden forstå at han var skeptisk til en slik storsatsing på forsvaret. Under den pågågende presidentvalgkampen blåser det antivestlige vinder i russisk opinion, og Vladimir Putin spiller på det vestlige fiendebildet fra sovjettiden. På samme måte brukes fiendebildet i USA – men med motsatt fortegn under oppspillet til presidentvalget i november.

Kaldkrigsstereotypene lever på grasrota i begge de to stormaktene. Ikke uten grunn har Vladimir Putin valgt torsdag 23. februar som sin største propagandamarkering foran presidentvaklget han regner med å vinne 4. mars. Da er det fridag og «Dagen for forsvar av fedrelandet» – før kalt Sovjetarmeens dag.

Da kommer 100.000 russere til å marsjere til Luzhniki eller Lenin Stadion for å støtte Vladimir Putins presidentkandidatur under parolen «Bare Putin kan forsvare landet!» Men: Det vestlige fiendebildet brukes bare taktisk nå. Den virkelig grunnleggende, geopolitisk betingete og potensielle utfordringer ligger i øst.

Men den er for følsom til at Kreml vil snakke høyt om den.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt