NRK Meny
Normal

Olje og rubler hånd i hånd, russisk innovasjon på bånn

Russland har en subsidiebombe i gamle ulønnsomme industribedrifter, en pensjonsbombe, et stort lavlønnsproblem og en stagnert økonomi. Vladimir Putin lover «ny giv» og «ny fremtid» – som om han ikke har styrt de siste 12 årene.

Vladimir Putin på fabrikkbesøk

Statsminister, og trolig snart president, Vladimir Putin på bedriftsbesøk i Tikhvin bilfabrikk i byen Tikhvin for to uker siden.

Foto: ALEXEY NIKOLSKY / Afp

Kommentar: Hans-Wilhelm Steinfeld
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

I takt med økende oljepris har rubelen styrket seg og bedret sin posisjon i forhold til euro og dollar til et nivå det er lenge siden rubelen har sett.

Men situasjonen illustrerer også hvor konjunkturavhengig Russlands økonomi er.

Foran presidentvalget 4. mars har statsminister Vladimir Putin lovet særlig små og middelstore bedrifter større oppmerksomhet.

For nettopp disse er sårbare for det tunge, russiske byråkratiet, vilkårlige skattemyndigheter, presset fra organiserte kriminelle og den uforutsigbarheten som frykten for en ny nedgangstid internasjonalt har skapt hos russiske forbrukere.

Kutt og atter kutt

Det fins svære utgiftsposter forut for den russiske statsskuten, og da er det ikke bare Putins ambisjon om å bruke 700 milliarder rubler på forsvaret de neste åtte årene som truer.

Russland har en subsidiebombe i gamle ikke-rentable industribedrifter, en pensjonsbombe og et stort lavlønnsproblem.

25. januar minnet kommunistlederen Gennadij Ziuganov i Nezavisimaja Gazeta at det ikke har vært gjort noe på 20 år for å vedlikeholde vannrørsystemer og andre infrastrukturer lokalt. Selv gassrørledningene til Europa er i forfall.

Putin klarte ikke å oppføre den millionen med leiligheter som han lovet sammen med president Medvedev i 2008.

Videre skjer det ingen diversifisering av russisk økonomi. Det er også meget dårlig med innovasjonsprosesser og halvparten av Russlands beste vitenskapsfolk jobber i Vesten. De vil ikke hjem igjen.

En av landets mest respekterte økonomer, Grigorij Javlionskij sa høsten 2010 til NRK at «70 prosent av russerne mangler moderne arbeidsplasser, har ikke moderne kompetanse og ingen utsikt til et moderne liv».

Gamle søyler som russisk bilindustri er marginalisert. Korrupsjonen er voldsom og som den rene aids i full blomst i russisk økonomisk kultur.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

 Vladimir Putin på økonomikonferanse

Vladimir Putin møtte i dag russisk næringsliv i Moskva for å diskutere innovasjon og bedrifters kår.

Foto: KIRILL KUDRYAVTSEV / Afp

En by, en fabrikk

Når det gjelder industrisubisidiene, har Vladimir Putin både som president og statsminister ofte nok grepet inn i de såkalte økonomiske monokulturbyene.

Dem er det et tusentall av fortsatt. Det er mindre og middelstore byer der det gjerne bare var og er én hjørnesteinsfabrikk, ofte knyttet til militærindustrien.

Høsten 2010 slo Russlands forsvarsminister fast at det militære rustningskomplekset ikke lenger produserer kvalitetsvåpen. Når en slik gammel fabrikk var truet av nedleggelse, sto massearbeidsløshet og nød for døren i disse byene.

I slike situasjoner har Vladimir Putin grepet inn og stanset nedleggelsene. Det har gitt ham politisk støtte, men har en økonomisk pris.

Samfunnsøkonomisk var dette trolig fornuftig fremfor å la hele byer gå på forsorgen. Men subsidiene til bedriftene må dekkes inn.

Oljeprisen gir klingende mynt

Både statsminister Vladimir Putin og avgående president Dmitrij Medvedev sier stadig at de er dypt bekymret for mulige kontraksjoner i internasjonal økonomi. Medvedev fortalte lærerorganisasjonene i Russland nylig, at deres lønnshåp er avhengig av at noe slikt ikke inntreffer.

41 prosent av Russlands valutareserver er holdt i euro. Det skremmer mange.

I fjor høst mistet statsminister Putin sin meget dyktige finansminister Aleksej Kudrin, som nå slutter rekker med den liberale opposisjonen.

Foreløpig får Kremls politiske tandem drahjelp fra oljeprisene, men de to virker opprådd, Putin & Medvedev.

– Det holder ikke for Putin å komme tilbake som president bare fordi hans rating er ålreit, hvis han ikke har noe nytt å komme med, sa Vladimir Mamentov i oktober i fjor. Han er president for Izvestia-gruppen og en av president Medvedevs rådgivere.

I bunnen for alle økonomiske vekstspørsmål ligger spørsmålet om mangfold eller pluralisme. Det gir bedre resultater i alt fra olje- og gassleting i norsk sektor i Nordsjøen til innovasjonsprosesser i Russland.

Nylig slo den gamle vitenskapspotentaten Georgij Georgiev fast i offisielle Rossijskaja Gazeta at selv i Vitenskapsakademiet søles det penger utover foreldede og talentløse miljøer.

Når og hvis Vladimir Putin igjen blir president – få tviler – møter han seg igjen i døren på dette viset når økonomisk vekst må stimuleres.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

President Dmitrij Medvedev på visning i fremtidens butikk

President – og snart statsminister igjen? – Dmitrij Medvedev vises 'fremtidens butikk' under en innovasjonskonferanse i Moskva i oktober i fjor. Men lederskapet sliter med å få et gammeldags innrettet russisk næringsliv med seg inn i fremtiden.

Foto: RIA Novosti / Reuters

Stagnasjon

Han innførte halvautoritært system etter 2000. Det har resultert i opportunisme, ensretting og stagnasjon.

Det store underskuddet på mangfold eller pluralisme også i politikken, står truende og ruvende mot all retorikk om modernisering og vitenskapelig satsning i Russland.

I november 2010 skrev og sa president Dmitrij Medvedev på sin presidentblogg at Putins parti Forente Russland brakte Russland inn i stagnasjonen. Jeg tror presidenten i det stykket!

Rokerer de to på tandemet simpelthen taburetter, får de også sammen høste videre det de har sådd de siste 12 år, med Putin som president og Medvedev som statsminister.

For selv den historisk kontroversielle president i Forfatningsdomstolen Valerij Zorkin tydde denne uken til desperate, ville argumenter mot liberalerne, som krever en ny grunnlov mindre dominert av presidentens fullmakter:

– Er de som krever slikt parat til å be NATO komme og omgjøre en mulig slagmark til et landskap à la Libyas?

Når diskursen går slik foran presidentvalget 4. nars, sier det mye om styringsresultatet etter 12 år med Vladimir Putin som henholdsvis president i åtte år og statsminister i fire år.

I 1989 muntret en arbeider hele Sovjetsamfunnet ved å kalle det for «verdens eneste land med den uforutsigbare fortiden» fordi ordene hans samtidig sa så mye om fremtiden.

Den rette for fremtiden?

Vladimir Putin har kvittet seg med Russlands statsgjeld under høykonjunkturen fra 2002–2008. Folk må ikke vente fra tre måneder til ett år på lønn heller, skjønt lønnsveksten går langsomt. Men uforutsigbarheten består.

Og middelklassen utgjør ikke mer enn en 20 prosent av befolkningen, innrømmet selv Vladimir Putin under sitt fire timer TV-maraton før jul.

Det er ikke nok til at middelklassen i Russland oppfyller sin historiske rolle fra ethvert samfunn, nemlig rollen som stabilisator og garantist for forutsigbarhet.

Imens nikker lydige, små bedriftsledere seg til nakkesleng mens de lytter til Vladimir Putins gode hensikter på TV. Veien til helvete er som kjent brolagt med slike.

Derfor er det uomstridt overalt i samfunnet at Russland trenger forandring.

Spørsmålet er om den 59-årige Vladimir Putin med sin bakgrunn fra KGB er den rette mann befolkningen kan stole på for å få oppleve den, forandringen eller den lyse fremtid, som Stalin lovet sovjetfolket.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt