I en e-post sendt til NRK kritiserer den russiske ambassaden Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å være antirussisk, og for å «strebe hardnakket etter å oppnå tilbakekomst til tidene av den kalde krigen».
Uttalelsen er en reaksjon til PSTs trusselvurdering der de beskriver ulovlig russisk etterretning som en av de største truslene mot rikets sikkerhet.
– Vi er mer bekymret nå enn tidligere for potensialet som ligger i ulovlig etterretningsvirksomhet, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland til NRK.
PST ønsker ikke å kommentere uttalelsen fra den russiske ambassaden, og understreker at dette kun er en vurdering av trusler slik de ser det.
BAKGRUNN:
LES OGSÅ:
GJØR BARE JOBBEN VÅR: Benedicte Bjørnland mener det er naturlig at PST opplyser om trusler mot Norges sikkerhet og etterretning.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix– Jobben vår
I et intervju som ble gjort tirsdag spurte likevel NRK PST-sjef Benedicte Bjørnland om de politiske konsekvensene av rapporten. Da svarte Bjørnland følgende:
Kan ikke det at dere og andre lands sikkerhetstjenester sier dette så tydelig bare føre til at situasjonen eskalerer?
– Vi skriver jo bare det vi ser. Jeg tenker at det ikke bør være noen overraskelse for russiske myndigheter at landets sikkerhetstjeneste påpeker det vi ser av ulovlig aktivitet.
– Hvorfor sier dere fra om dette?
– Vi ville jo ikke gjort jobben vår hvis ikke vi hadde sagt ifra og fortalt våre politikere hva vi ser som landets sikkerhets- og etterretningstjeneste, men også formidler det samme budskapet til befolkningen i Norge.
ISKALDT: Forholdet mellom Norge og Russland kan sammenlignes med slik det var under Den kalde krigen, sier ekspert.
Foto: Mikhail Klimentyev / ApDen kalde krigen
Dette kommer dagen etter avsløringen av at Venstres Trine Skei Grande og SVs Bård Vegar Solhjell blir nektet innreise til Russland. Forholdet mellom Norge og Russland virker å være iskaldt, og seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Julie Wilhelmsen, vurderer at forholdet landene imellom er veldig spent, og har vært det lenge.
– Russerne ser PSTs trusselvurdering som et forsøk på å opprettholde konfliktsituasjonen. De vil sannsynligvis hevde at de har prøvd å sende signaler det siste året, gjennom å dempe antivestlig retorikk og redusere utgiftene til forsvaret, om at de ønsker på å deeskalere, sier hun.
I uttalelsen ytrer den russiske ambassaden bekymring for at forholdet mellom Norge og Russland skal bli like låst som det var under den kalde krigen. Wilhelmsen understreker at det er store historiske forskjeller mellom nå og da, men mener at situasjonen likevel er sammenlignbar.
BEKYMRET: Julie Wilhelmsen (NUPI) sier hun er bekymret for hvordan forholdet mellom Norge og Russland utvikler seg.
Foto: Christopher Olssøn / Nupi– Den sikkerhetspolitiske dynamikken er på mange måter lik. Vesten og Russland anser hverandre som fiender, mistenker den andre for å ha offensive intensjoner og handler på det. Da oppstår det raskt en konflikteskalering.
Etter gårsdagens visumnekt sa UD til NRK at det var uaktuelt å forhandle med russerne. Wilhelmsen tror det er svakere kanaler for kommunikasjon mellom Norge og Russland i dag.
– Under den kalde krigen hadde man flere etablerte kanaler for å opprettholde kontakt og unngå krisesituasjoner. For meg virker det som det er færre rutiner for å opprettholde kommunikasjon i dag.
– Sjansen for konflikt, og i alle fall en krisesituasjon er ganske stor.
