Norge frykter atomulykke i Ukraina

Torsdag tok russiske styrker kontroll over Tsjernobyl nord i Ukraina. Det nå nedlagte atomkraftverket ble i 1986 rammet av den største atomulykken i historien.

– Våre styrker ofrer livet for å hindre en gjentakelse av tragedien fra 1986, skrev Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på Twitter etter angrepet.

Det er fortsatt mye radioaktiv forurensing rundt Tsjernobyl, og det er registrert økt stråling etter at radioaktivt støv har blitt virvlet opp som følge av aktiviteten i området.

Atomsky mot Norge

Men det er ikke Tsjernobyl norske myndigheter er mest bekymret for, det er Ukrainas 15 aktive atomreaktorer. Flere av dem befinner seg i nærheten av kamphandlinger.

– Frykten er at kamphandlinger vil berøre kraftverk, ansatte vil evakuere og man vil få tap av strøm og vann. I verste fall kan det skje en nedsmelting med store utslipp av radioaktivt avfall, sier beredskapssjef i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Astrid Liland.

Dersom det blåser mot Norge under en slik nedsmelting, vil også vi kunne bli rammet.

– Da kan Norge bli truffet av en radioaktiv sky. Vi vil da sette i verk flere tiltak, som å be folk holde seg inne og gi ulike kostholdsråd. Vi har atomberedskap i Norge og vil informere veldig aktivt dersom det blir nødvendig, sier Liland.

– Hva er sannsynligheten for at det kan skje en ulykke?

– Det er vanskelig å si. Det har vært enkeltangrep mot atomanlegg tidligere, men ikke pågående krigshandlinger i land med aktive atomkraftverk. Dette er en ny situasjon for oss, sier hun.

DSA har satt krisestab. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har løpende kontakt med ukrainske myndigheter om utviklingen. Ifølge Liland er det usikkert i hvilken grad russerne tenker atomsikkerhet i den pågående invasjonen.

– Hva russerne tenker, vet vi ikke, sier hun.

Frykter for atomreaktorer

Ukrainas kjernekraftverk er utsatt på flere måter. Atomreaktorer må kjøles ned kontinuerlig, noe som krever strøm og vann. Dersom strømmen forsvinner, vil reaktoren og brensel som er lagret ved reaktoren i verste fall bli overopphetet og smelte.

– Kraftverkene har batterier og dieselaggregater som nødløsning. Men de virker bare over en kort periode. I en krig vil diesel etter hvert bli en mangelvare, påpeker avdelingsleder Ole Christen Reistad ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Kraftverkene er dessuten avhengig av kvalifisert personell. Er man sikre på at nok folk blir på post for å drifte kraftverket? Og hva skjer dersom et kraftverk blir truffet av en rakett?

– Selve reaktoren skal være bygget for å tåle flystyrt, men det er andre anlegg, spesielt med lagret brukt brensel, som er avgjørende å ta vare på. Men det er klart reaktorene er sårbare, sier Reistad.

I tillegg til kraftverkene er norske myndigheter bekymret for at radioaktivt avfall kan komme på avveie. Etter Krim-krisen i 2014 mistet ukrainske myndigheter kontrollen over flere radioaktive kilder som brukes i forskning, medisin og industri.

DSA skriver på sine hjemmesider at de er bekymret for at dette materialet kan bli stjålet, misbrukt eller smuglet ut av Ukraina.

Utsolgt for jod

Krigen i Ukraina har ført til økt etterspørsel etter jod-tabletter i Norge, som skal brukes ved atomulykker. Dette tabletter det vanligvis selges lite av.

I løpet av den siste uka har Apotek 1 doblet salget hver dag, mens nettapoteket Farmasiet ble utsolgt for jod allerede på onsdag.

Hos Farmasiet står det nå 1500 på venteliste for å få varsel om når jod er tilbake hos Farmasiet. Det er altså 300 flere enn alle som kjøpte jod hos Apotek 1 i hele 2021.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler alle å ha jodtabletter hjemme, siden atomubåter og atomisbrytere seiler langs norskekysten jevnlig. Dersom det blir en alvorlig ulykke på et slikt fartøy, kan det bli behov for jodtabletter i Norge.

– Vi tror ikke det blir behov for jodtabletter i Norge på grunn av Ukraina, fordi det er så langt unna, sier Astrid Liland i DSA.