Russiske medier: Russland og Ukraina forbereder utveksling av fanger

Russlands president Vladimir Putin og hans franske kollega Emmanuel Macron drøftet spørsmålet om fangeutveksling på møtet i Frankrike for noen dager siden, skriver den russiske avisa RBK.

De ble også enige om en foreløpig avtale om denne saken, heter det.

«Forberedelser i full gang»

Den russiske avisa Kommersant skriver at de 24 ukrainske militære som ble fengslet av russiske myndigheter etter sammenstøtene ved Kertsj-stredet i Svartehavet i fjor høst, også kan komme til å bli overført til hjemlandet.

Det russiske nyhetsbyrået Interfax melder at ukrainske fanger den siste tiden har blitt overført til Lefortovo-fengselet i Moskva fra fengsler andre steder i landet.

Det skjer høyst sannsynlig fordi en fangeutveksling vil finne sted om kort tid, heter det.

Symbolsk viktig

I løpet av sommeren har Ukrainas president Volodymyr Zelensky snakket to ganger på telefon med sin russiske kollega.

Begge ganger har han tatt opp situasjonen til de 24 ukrainske sjøfolkene.

Tidligere har president Putin sagt at de må få sine dommer for å ha krysset Russlands grense i Svartehavet ulovlig, før det kan bli aktuelt å diskutere en utveksling.

Nå ser det ut til at russiske myndigheter er i ferd med å gå bort fra denne strategien.

I forbindelse med møtet i Frankrike, sa den franske presidenten at det kommer til å bli et møte i løpet av et par uker mellom lederne i Russland, Ukraina, Tyskland og Frankrike.

Hensikten med møtet er å komme videre i arbeidet med å finne en fredelig løsning på konflikten i Øst-Ukraina, der russiskstøttede opprørere kontroller store områder.

En utveksling av fanger på begge sider, vil høyst sannsynlig ha en positiv virkning på forhandlingsviljen.

• Les også: Russland har teke kontroll over tre ukrainske marinefartøy

Skjær i sjøen

Veien fram til en fredsavtale om Øst-Ukraina kan bli lang og vanskelig selv om en utveksling av fanger blir gjennomført.

Hverken russiske eller ukrainske myndigheter har vært veldig ivrige etter å oppfylle kravene som ble satt i den såkalte Minsk-avtalen i 2015.

Der heter det blant annet at de opprørskontrollerte områdene i Øst-Ukraina skal få en grad av selvstyre.

Hvis myndighetene i Kiev skulle gå med på det, hvem skal kontrollere grensa mellom Ukraina og Russland i opprørernes områder?

Hvis den ukrainske regjeringshæren skal overvåke grensa, kommer all støtte fra Russland til opprørerne i form av våpen, penger, mat og personell til å opphøre.

Da vil russiske myndigheter miste nesten all innflytelse i denne konflikten.

• Les mer: Derfor risikerer Russland og Ukraina en ny krig

Russland vil gjerne inn i varmen

Dessuten krever president Zelensky stadig vekk at Russland leverer tilbake Krim-halvøya, som Russland annekterte i 2014.

Russerne svarer konsekvent at den saken er opp og avgjort, og at det ikke er mer å snakke om.

Men hvis begge parter lar dette stridsspørsmålet ligge, så kan det være muligheter.

Etter konflikten om Krim ble Russland utestengt fra samarbeidet med verdens viktigste økonomier, G8, som dermed ble til G7.

Fra vestlig side har det blitt antydet at russerne kan få komme med i det gode selskap igjen.

President Putin sa på møtet med Macron at han godt kan tenke seg det.

Kanskje er ønsket så sterkt at den russiske lederen vil delta mer aktivt i arbeidet med å få fred i Øst-Ukraina.

• Les mer: Ny analyse: Russiske styrker tungt inne i Ukraina i 2014