Derfor risikerer Russland og Ukraina en ny krig

Det er ikke så mange i Norge som har hørt om Kertsjstredet og Asovhavet.

Men det kan være lurt å lære seg navnene, for de kommer temmelig sikkert til å dukke opp i tiden framover. Her er fire mulige grunner at en ny front er åpnet i konflikten mellom Russland og Ukraina.

1: Kamp om kontrollen

I 2003 undertegnet Russland og Ukraina en avtale om at det 19 kilometer brede Kertsjstredet og Asovhavet innenfor er felles territorialfarvann. Den avtalen ser Russland i praksis nå helt bort fra.

Etter at Russland annekterte Krim-halvøya i 2014, mener ledelsen i Kreml at hele Asovhavet er russisk territorialfarvann, på tross av Ukraina har to viktige havner der, Mariupol og Berdjansk.

Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, viste i dag til FNs havrettskonvensjon fra 1982 i sin begrunnelse for at Asovhavet er russisk. Men den samme havrettskonvensjonen kan brukes for å hevde at Asov primært er ukrainsk, ettersom Krim i folkerettslig forstand fortsatt tilhører Ukraina.

I slutten av august sendte Ukraina militære forsterkninger til kysten ved Asovhavet, og landet vurderer å opprette en ny base i området.

LES MER: Ukraina innfører militær unntakstilstand

2: Ukraina trenger havnene

Etter annekteringen av Krim, begynte Russland å bygge en bro over Kertsstredet, mellom Russland i øst og Krim-halvøya i vest. Broen ble formelt åpnet av president Putin i mai, trass i ukrainske protester.

Alle skip som skal inn og ut av Asovhavet må passere under broen, og russisk kystvakt har i tiden etterpå drevet omfattende kontroll av skip på vei inn og ut. I går la et russisk tankskip seg på tvers i hovedleden og sørget for at ingen større båter kunne passere.

Ukrainas president, Petro Porosjenko, sa i et intervju i september at 25 prosent av landets eksport skipes ut fra Mariupol, og at forsinkelsene i selg selv koster Ukraina store summer. Det er særlig korn og stål som eksporteres denne veien.

Ukraina finner seg derfor ikke i å bli utestengt, slik Russland demonstrerte at de er i stand til i går. Deres skip gjorde ikke tegn til å vike på søndag.

Men Russlands ledelse viste til sjuende og sist at det er den som bestemmer i Asovhavet.

3: Russland har lite å tape

Både USA og EU holder fast ved de økonomiske straffetiltakene overfor Russland, trass i at president Donald Trump har fortsatt å komme med positive uttalelser om forholdet til den russiske presidenten.

Den tilnærmingen Trump varslet i valgkampen har druknet i gransking av russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget. Fra januar 2019 vil Representantenes hus være kontrollert av demokrater, og det er ingen oppmykning i sikte for russerne.

Derfor har Russland heller ikke noe særlig å tape ved en slik maktdemonstrasjon overfor Ukraina.

4: Begge presidenter kan tjene på høyspenning

Andelen russere som sier at Vladimir Putin er den politikeren de har størst tillit til, sank med 20 prosent fra november 2017 til slutten av september i år, ifølge det anerkjente meningsmålingsinstituttet Levada.

I Ukraina tyder samtlige meningsmålinger på at president Petro Porosjenko kommer til å tape for Julia Timosjenko i presidentvalget 31. mars.

Begge kan komme til å tjene på at den spente situasjonen rundt Asovhavet vedvarer en stund. For Porosjenko er det enkelt å vise til at her er det Russland som tar seg til rette, og at han kommer til å jobbe for nye sanksjoner.

For Putin er vellykkede maktdemonstrasjoner rundt Krim alltid et pluss på hjemmefronten.

Så selv om hensynet til hjemlig opinion verken har vært drivkraft eller utløsende, så kan det bidra til å trekke konflikten ut i tid.

5: Unntakstilstand og raseri

Hundrevis av høyreorienterte ukrainske nasjonalister samlet seg foran parlamentet i formiddag. De krever brudd i diplomatiske forbindelser med Russland, ekspropriering av russisk eiendom og støtte til den ukrainske marinen i Svartehavet.

Samtidig har president Porosjenko og parlamentet vedtatt militær unntakstilstand i en måned fra 28. november. Det vil i så fall bety flere fullmakter til de militære.

Det kan også bety at lokalvalget i desember og presidentvalget i mars blir utsatt, skriver avisa Kyiv Post. En talsmann for Julia Timosjenko sa ifølge den samme avisa i dag at «unntakstilstanden er en måte å manipulere presidentvalget på».

Hvis den holdningen sprer seg til gatene, kan president Porosjenko havne i en situasjon der alle alternativer er dårlige. Det vil bare tjene Russland.

• LES MER: FN innkaller til krisemøte etter russisk angrep på ukrainske fartøy