Russland bryter kornavtalen med Ukraina

I denne saken kan du lese om:

• Russland bryter kornavtale
• Angrep mot Krim
• Anklager Storbritannia
• Angrep er avhengig av etterretning
• Russland hevder mobiliseringen er ferdig

Russland bryter kornavtale

Russland vil nå trekke seg fra kornavtalen med Ukraina, etter angrepet mot Krim lørdag morgen.

I slutten av juli i år undertegnet Ukraina og Russland, etter meklingsbistand fra FN, en avtale med Tyrkia om eksport av korn. Avtalen innebar blant annet at korneksporten gjenopptas fra tre ukrainske havner i Svartehavet.

Ifølge Reuters er FN klar over at Russland har suspendert kornavtalen. En talsperson fra FN skal være i kontakt med russiske myndigheter, ifølge nyhetsbyrået.

– Det er viktig at alle parter avstår fra enhver handling som vil sette kornavtalen i fare, som er en kritisk humanitær innsats som tydelig har en positiv innvirkning på tilgang til mat for millioner av mennesker rundt om i verden, sier Stephane Dujarric, som er talsperson for FN.

Den russiske landbruksministeren Dmitrij Patrusjev sier ifølge Tass at Russland, med bistand fra Tyrkia, i stedet er klar til å eksportere opp til 500.000 tonn korn til fattige land de neste fire månedene. Ifølge nyhetsbyrået AFP er ikke Tyrkia informert om at Russland har brutt avtalen.

Kunngjøring om kornavtalen kommer kort tid etter at FNs generalsekretær António Guterres oppfordret partene om å forlenge avtalen.

Fra russisk hold har det tidligere kommet signaler om at de ikke ville forlenge avtalen dersom ikke sanksjonene mot russisk gjødseleksport oppheves.

Avtalen har gjort det mulig å eksportere mer en 9 millioner tonn ukrainsk korn. Det har dempet noe av den globale matkrisen som har oppstått som følge av krigen selv om usikkerhet rundt avtalens framtid har ført til at matprisene har steget igjen.

Ukraina var fram til krigen startet i februar en av verdens største eksportører av korn, mais og solsikkeolje. Men eksporten stanset helt som følge av en russisk blokade. I juli kom eksporten i gang igjen etter de to landene signerte kornavtalen.

Angrep mot Krim

Et skip og to mindre fartøy ble skadd etter angrepet, hevder det russiske forsvarsdepartementet etter droneangrep i morgentimene.

Russland legger skylda på Ukraina for angrepet mot havna i Sevastopol, og hevder britene hjalp dem.

Den russiske guvernøren Mikhail Razvozjajev omtaler droneangrepet som det «mest massive» mot Krim siden krigen startet.

Sevastopol er basen for den russiske Svartehavsflåten på den okkuperte Krim-halvøya. Basen brukes til angrep i det sørlige Ukraina.

Ifølge guvernøren skal angrepene ha startet litt før klokka fem i morges og pågått i flere timer.

Bekrefter at militærfartøy er rammet

En sjøminesveiper er blant fartøyene som har fått skader, ifølge russisk side.

– Ingen anlegg i byen er truffet. Situasjonen er under kontroll, hevder guvernør Razvozjajev i sosiale medier.

En rådgiver for den ukrainske innenriksministeren, Anton Herasjtsjenko, hevder at hans kilder forteller at flere russiske krigsskip har gått i lufta, blant dem en fregatt og et landgangsfartøy.

Uklart hvor store skadene er

Ståle Ulriksen, som forsker ved Sjøkrigsskolen, mener det er for tidlig å si noe om konsekvensene.

– Dersom ammunisjonslager, drivstofflager eller fartøyer er ødelagt, kan det være et hardt slag for Russland. Spesielt fordi russerne har brukt opp store deler av sine lagre av langtrekkende missiler.

– Svartehavsflåten er en stor militærbase med mange kapasiteter. Der ligger fregatter, korvetter, ubåter som skyter missiler mot Ukraina, sier Ulriksen til NRK.

Samtidig er det begrenset hvor store våpen en drone kan bære med seg.

Ammunisjon er vanligvis lagret i bunkere, forteller Ulriksen, men en drone kan likevel gjøre stor skade om den starter en brann, som sprer seg.

Anklager Storbritannia

Det russiske forsvarsdepartementet hevder at britiske spesialister ledet planleggingen av droneangrepet sammen med Ukraina.

Russland har ikke lagt fram bevis for anklagene.

Kort tid etter avviste Storbritannia de russiske beskyldningene.

– For å få fokuset vekk fra den katastrofale håndtering av invasjonen av Ukraina, sprer Russland falske påstander om Storbritannias innblanding, svarer det britiske forsvarsdepartementet.

En britisk talsmann kaller det «falske påstander i storslått skala».

Angrep er avhengig av etterretning

Den russiske Svartehavsflåten er et naturlig mål for Ukraina i krigen som pågår, men slike angrep på dypet bak frontlinjen krever god etterretning.

– Vestlige land, spesielt USA og trolig Storbritannia, har gitt Ukraina viktig etterretning tidligere, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.

Han mener Storbritannia er en av de viktigste støttespillerne for Ukraina siden de leverer mye våpen og trener opp ukrainske styrker.

Forsvarsdepartementet i Moskva hevder at fartøyene som var mål for dronene, var en del av FN-avtalen om å skipe korn ut av Ukraina.

Det er uklart om disse fartøyene ble truffet.

Ifølge det russiske forsvaret ble de angrepet av ni droner i lufta og sju fjernstyrte overflatekjøretøyer.

Bilder på sosiale medier, som skal være fra havna, viser flere branner.

Ukrainske myndigheter har ikke kommentert hendelsen.

Det er heller ingen uavhengige kilder som kan bekrefte hva som har skjedd på den russiske militærbasen.

Det har vært flere angrep mot den russisk-okkuperte Krim-halvøya i det siste.

For tre uker siden var det eksplosjoner på broa som forbinder Krim med Russland.

I sommer var det eksplosjoner på en russisk flybase på Krim.

Russland hevder mobiliseringen er ferdig

I går sa forsvarsminister Sergej Sjojgu at oppgaven med å mobilisere 300.000 reservister er fullført.

Sjojgu fortalte president Vladimir Putin i et fjernsynsoverført møte at 82.000 reservister allerede har blitt sendt til militæravdelinger i Ukraina, mens resten er på trening.

Gjennomsnittsalderen på dem som er mobilisert, er 35 år, ifølge Tass.

Det er ikke planlagt ytterligere mobilisering, ifølge det statlige nyhetsbyrået.