Russland sender bombefly mot Ukraina fra base nær Norge

Inne i den litt glisne furu- og granskogen åpner det seg en enorm rullebane på 3500 meter. Ut fra denne sprer det seg oppstillingsplasser for fly.

Dette er Olenjabasen midt på Kolahalvøya nordvest i Russland.

Fra hovedjernbanen i Murmansk og sørover går det et sidespor. Der laster jernbanevogner av raketter og bomber.

Vel 150 kilometer fra norskegrensa ligger nå en av de viktigste basene for den russiske krigføringen mot Ukraina.

Flyene letter – alarmen går

Fra Vadsø og Vardø formidles informasjon videre til Ukraina, noe som gjør det mulig for ukrainerne å forberede seg når bombeflyene går på vingene fra Olenjabasen.

Når rakettene når Ukraina, er det svært ofte norskutviklede NASAMS-luftforsvarssystemer som prøver å skyte dem ned, noe NRK kunne dokumentere i Kyiv i juli 2023.

Like over midnatt 15. februar i år kom det en hastemelding fra det ukrainske luftforsvaret på Telegram.

Russiske strategiske bombefly av typen TU-95 hadde lettet fra Olenjabasen. Ukrainerne måtte gjøre seg klare for nye luftangrep om få timer.

Bare noen dager tidligere hadde den ukrainske utgaven av nettavisen RBC offentliggjort nye satellittbilder fra Olenja.

De viste stor aktivitet, og det de tolket som forberedelser til et nytt angrep med strategiske bombefly.

Det samme skjedde 11. april. Da var det et nytt massivt angrep mot Ukraina. Minst sju bombefly fra Olenjabasen deltok.

Men hvorfor angripe Ukraina fra en base omtrent så langt unna som det er mulig å komme i den europeiske delen av Russland?

Flytter bombeflyene lengre vekk

Årsaken er klar: Flere vellykkede ukrainske angrep på hovedbasen til de strategiske russiske luftforsvarsstyrkene i nærheten av byen Engels ved Volgafloden.

Etter angrepene bestemte russerne seg for å flytte en stor del av flyene til basen på Kola, ifølge The Barents Observer.

Det som skjedde om natten og tidlig på morgen 15. februar, var ganske typisk for hvordan de massive russiske angrepene på Ukraina nå foregår.

Meldingen fra det ukrainske luftforsvaret om at flyene hadde lettet ble sendt ut kl. 00:49.

Man antok at de ville være klare til å skyte ut sine krysserraketter rundt kl. 04:00.

Flyene fra basen på Kola fløy sørøstover før de i trygg avstand sendte sin dødelige last inn over Ukraina, før de returnerte til Kolahalvøya.

Samtidig sendte det russiske forsvaret både droner og ballistiske raketter mot dem president Putin en gang kalte «sine ukrainske brødre».

Ble kjent etter Castro-besøk

Olenja-flyplassen sør for Murmansk stod ferdig i 1957.

Den ble «verdenskjent» da den cubanske lederen Fidel Castro landet her på sitt besøk til Sovjetunionen i 1963. Det var bare ett år etter den dramatiske Cubakrisen.

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 fulgte flere tiår der aktiviteten på basen gikk kraftig ned.

Olenja ble først og fremst brukt til å lagre bombefly av typen TU-22M3. De fleste av disse er ubrukelige, og står fremdeles spredt utover området.

Mange håpte den gangen at den kalde krigens tid med frykt og mistenksomhet var over.

Nå skulle det samarbeides. Det ble til og med spekulert i om Russland kunne bli medlem av Nato.

Tett på

Slik gikk det ikke. Etter at Russland i 2008 grep militært inn i den tidligere sovjetrepublikken Georgia, og i 2014 gjorde det samme i Ukraina, har forholdet til Vesten og Nato forverret seg raskt.

Etter at Russland 24. februar 2022 gikk til fullskalainvasjon av Ukraina, står Europa igjen på randen av en stor konflikt.

Det at Russland nå bruker Kola og Olenja-basen så aktivt i krigen mot Ukraina, gjør at Norge og det nye Nato-landet Finland får konflikten tett på.

Den finske avisen Helsingin Sanomat offentliggjorde 17. mars nye satellittbilder fra Monitorwar som viser at tallet på fly på Olenjabasen nå er steget til 60.

Basen brukes fordi det russiske forsvaret har trodd at det ikke vil være mulig for Ukraina å angripe mål så langt unna.

Vet om norske etterretningsstasjoner

I luftlinje er det 1750 kilometer fra den ukrainske grensen til Olenja-flyplassen.

Men etter at Ukraina har vist at de kan angripe mål så langt unna som i Tatarstan, kan det være et tidsspørsmål før også Olenja-flyplassen er innenfor rekkevidde.

Det vil i så fall bringe den faktiske krigen til Nordkalotten og svært nær grensene til Norge og Finland.

Det er ingen tvil om at Russland er fullstendig klar over norske etterretningsstasjoner i Sør-Varanger.