Uro over at E-tjenesten har blitt den nye «hjørnesteinsbedriften»

Antall folk nær grensen til Russland synker, samtidig som Forsvaret blir mer dominerende. Det bekymrer de som bor der.

Militær radar i Vardø

I Vardø har Forsvaret nå flere globuser. Radarene er godt synlig.

Foto: Knut-Sverre Horn

Fra kontorvinduet sitt i Vadsø kan Torill Olsen skimte russiske Kolahalvøya. Både på russisk side og norsk side av grensen blir militæret mer synlig.

– Det er mange som sier at Vadsø eller Vardø nesten hadde vært helt folketomt om det ikke var for at mange jobber i etterretningen, sier Olsen.

Hun viser til at det blir observert flere parkerte biler utenfor E-tjenestens stasjon i Vadsø. Også i Forsvarets nye leiligheter i byen har det blitt lys i flere vinduer. Litt lenger nord, i Vardø, har antall store radarer midt i byen økt til fire stykker.

Torill Olsen

Torill Olsen er urolig for en overvekt av Forsvaret i Øst-Finnmark. Hun mener økt sivilbefolkning i regionen vil dempe spenningen mellom Norge og Russland.

Foto: Johan Isak Niska

Samtidig som Forsvaret trapper opp i Øst-Finnmark, blir det imidlertid færre folk i regionen. Trenden har vart over flere år, og denne kombinasjonen uroer Torill Olsen. Hun syntes det er merkelig at ikke norske myndigheter ser hvilken effekt sivilbefolkningen har for stabiliteten mellom Norge og Russland.

– Jeg snakket med en vardøværing. Hun sa at etterretningen er den nye fiskerinæringa. Det var en bærebjelke i samfunnet.

Vil ha flere sivile i nord

Forsvaret er ikke kun synlig på land. Folk på Varangerhalvøya kan ofte se «spionskipet» Marjata seile forbi. Her ute på havet henter Willy Pedersen sitt levebrød. Han er fisker og politiker i Vadsø.

Økt opprustning i kombinasjon med synkende befolkning bekymrer også han.

– Det er viktig at det er sivilbefolkningen som dominerer i områdene her. Både på norsk og russiske side. Det handler om sikkerhetspolitikk, sier Pedersen.

– Hvordan kan Norge hevde suverenitet og hevde tilgangen til ressursene i området hvis det ikke bor folk her, spør han.

Willy Pedersen, Vestre Jakobselv jeger- og fiskeforening

Willy Pedersen mener det er viktig med en overvekt av sivilbefolkning i Øst-Finnmark.

Natos øyne i nord

I langtidsmeldinga for Forsvaret er det fokus på å ruste opp i Nord-Norge. Dette arbeidet har startet flere steder, blant annet ved Garnisonen i Porsanger og Garnisonen i Sør-Varanger.

I trusselvurderinga som nylig ble lagt fram av E-tjenesten, kom det fram at det foregår omfattende opprustning i nord.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har uttalt at Norge er Natos øyne og ører i nord.

Etterretningstjenestens budsjett har derfor økt stort de siste 15 årene. Nå får de godt over 2 milliarder kroner i året fra regjeringen. Sjefen for E-tjenesten bekrefter at deres aktivitet i nord har økt.

– Vi er blitt styrket betraktelig i det siste, og dette fortsetter med flere ansatte som kan gjøre bedre vurderinger og observasjoner. Det er styrking av tekniske kapasiteter og mange av dem er naturlig nok ikke synlige, sier Nils Andreas Stensønes.

_suaxMAbFRY

Frank Bakke-Jensen TV og Nils Andreas Stensønes da E-tjenesten nylig la fram sin årlige trusselvurdering.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Tiltak for å få flere folk

Torill Olsen i Vadsø mener norske myndigheter må sette inn tiltak for å få flere folk til landsdelen. Særlig i Øst-Finnmark. Hun foreslår flere institusjoner innen fiskeri, internasjonal politikk, historie eller kultur.

– Det ville styrket området på en vennlig måte. Vi har mye felles, vi samarbeider om fiskeri og vi har en felles historie som går langt tilbake i tid, sier Olsen.

Hun tror også flere kunnskapsinstitusjoner vil få unge mennesker til å flytte nordover.

Marjata

Det toppmoderne etterretningsskipet Marjata ble tatt i bruk i år 2017.

Foto: Svein Hågensen

Å øke antall folk i Nord-Norge er noe også High North News-redaktør Arne O. Holm ønsker.

Den økte spenninga mellom Norge og Russland bør få konsekvenser ved at man styrker sivilbefolkningen, mener han.

– Det beste forsvaret man har er tilstedeværelse. Det er mye bedre enn militær reaksjon i enhver sammenheng, sier Holm.

Arne O. Holm

Journalist og redaktør Arne O. Holm vil møte økt spenning i nord med flere unge folk i regionen.

Foto: NRK

Ulike oppfatninger

Hedda Langemyr er leder i nettstedet Utsyn. De ønsker å skape en bredere debatt om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Målet er tettere kontakt mellom myndigheter, Forsvaret og folk, for å skape en felles forståelse.

– Jeg tror det er viktig at det er god kontakt i en tid med store sikkerhetspolitiske endringer, sier Hedda Langemyr.

Hun opplever at folk i nord og sør ser svært ulikt på situasjonen de lever i.

I lang tid har Langemyr planlagt folkemøter i nord. Hun sier de der vil ta opp saker om radarutbygging og amerikanske atomubåter til kai i Troms.

Engasjert demonstrant

Leder i Utsyn Hedda Langemyr, har lenge engasjert seg i hvordan den økte spenningen i nord påvirker befolkningen.

Foto: NRK