Russisk propaganda: Fremstiller sønderbombede Mariupol som smilende idyll

Barn sykler rundt i gatene. Butikker åpner dørene igjen. Mariupol våkner gradvis til liv.

Slik omtales den sønderbombede byen i russiske medier. Det statlige russiske nyhetsbyrået RIA beskriver en «frigjort» by, der humanitær hjelp strømmer til sårt trengende hender – og der håpet spirer.

Generatoren starter. Og på Kaukasusgaten tennes gatelysene for første gang på flere måneder. Sammen med det kommer håpet om at Mariupol før eller senere på nytt blir en fredelig og lykkelig by, står det i artikkelen.

At byen ligger i ruiner, er ifølge propagandaapparatet ukrainske soldaters ansvar. De fremstilles som krigsforbrytere. Russiske soldater fremstilles som humanitære helter.

– Typisk for Kremls retorikk

Julie Wilhelmsen, seniorforsker på Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), sier disse fortellingene passer klart inn i propagandalinjene som russiske myndigheter har bygget opp over mange år.

– En fortelling er at Russland er en alternativ verdensmakt til Vesten og USA, som realiserer prosjektet om å skape fred og bilegge konflikt der Vesten ikke har klart det, sier Wilhelmsen.

Det er ikke første gangen Russland endevender historien om hvordan de fører krig i andre land. Wilhelmsen mener for eksempel denne typen propaganda var klar i retorikken rundt intervensjonen i Syria.

– Nå fremstiller de krigen i Ukraina som et forsøk på å redde befolkningen, som om det skulle vært et slags humanitært hjelpeprosjekt.

– Det er sånn sett veldig typisk for Kremls retorikk, fortsetter hun.

Og retorikken blir neppe bedre av krigens utvikling. Wilhelmsen forklarer at nederlaget i krigen gjør at Kreml må bruke desto mer energi på å fremstille slaget i Mariupol som en seier på hjemmebane.

– De bruker det for alt det er verdt, i et forsøk på å skjule det som er realitetene på bakken og levere en «seier» overfor det hjemlige publikumet de selv har skapt. Det er paradoksalt, sier hun.

Sterk kontrast til vitnesbyrd

Skildringene som nå er å lese i russiske medier, står i sterk kontrast til det vitner i Mariupol har fortalt de seneste månedene.

For eksempel har Associated Press (AP) snakket med overlevende og redningsarbeidere fra teateret i byen, som ble bombet i midten av mars. Ingen av vitnene så ukrainske soldater i bygningen. Alle slo fast at teatret ble ødelagt i et russisk luftangrep.

Et vitne mener at russiske styrker forsøker å skjule hvor mange som ble drept. Ifølge APs undersøkelser kan det være 600 mennesker.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har kalt angrepet et «grovt brudd» på internasjonal humanitær lov.

• Les også: Fortellinger fra dødens teater

Også stålverket Azovstal i Mariupol har blitt utsatt for kraftige angrep av russiske styrker. Flere hundre sivile har søkt tilflukt i tunneler under stålverket. De fleste har blitt evakuert med bistand fra FN og Røde Kors.

– Hver dag levde vi med håpet om at denne dagen ville være den siste i dette helvetet. At vi kunne komme hjem til et fredelig Mariupol. Det er eksisterer nå ikke, sier en av de evakuerte til BBC.

Uklart om utlevering

Også et ukjent antall ukrainske soldater har den siste tiden forskanset seg inne på stålverket.

Ukrainske myndigheter sa tidligere denne uken at over 250 av soldatene hadde overgitt seg. Røde Kors har registrert flere hundre krigsfanger. Russiske styresmakter hevder på sin side at så mange som 1700 soldater nå har forlatt Azovstal og gitt opp.

Soldatene som overgir seg, går en usikker fremtid i møte. De sårede er sendt på sykehus i en russisk-kontrollert by, mens andre er sendt til en tidligere straffekoloni i byen Olenivka i Donetsk.

• Les også: Hevder soldater er fraktet til tidligere fangeleir

Ukraina håper de kan utveksles. Men mye tyder på at Russland har andre planer for flere av soldatene.

Propaganda fra flere hold

De siste dagene har russiske myndigheter feilaktig stemplet soldatene som terrorister. De har også antydet at flere av dem kan tiltales for krigsforbrytelser, og retter spesielt blikket mot soldater tilknyttet Azov-regimentet.

Heller ikke dette er noen overraskelse, sier Wilhelmsen.

– Det er viktig for det russiske regimet å fremstille disse soldatene som nettopp de «fascistene» som de har hevdet at Ukraina ledes av, sier hun og fortsetter:

– De har brennmerket ukrainerne med absurde titler, og dette er en viktig måte å følge opp sine egne påstander på.

Wilhelmsen påpeker at propaganda er et verktøy for begge sider i konflikten.

– Det paradoksale, men også typiske, for krig og konflikt, er at fortellingene om motparten blir ekstreme og dehumaniserende. Gjerne på begge sider. Jo mer grusom den russiske krigsmaskinen fremstilles som, desto mer legitim blir også ukrainernes motstandskamp, og jo lettere er det å få støtte fra Vesten.