Russiske våpenlagre tømmes

Sist helg kom en gruppe ukrainske soldater over en forlatt stridsvogn i Kharkiv fylke. Det var et stykke russisk utstyr som normalt sett bare sees på museum.

I forkant var det dokumentert at russerne hadde hentet gamle T-62 stridsvogner fra lagrene og sendt dem til fronten i Ukraina.

Produksjonen av T-62 sluttet i 1975. Da hadde godt over ti tusen av dem rullet ut av sovjetiske fabrikker siden 1961.

Mistet alt

Det ukrainske forsvaret hevder de har ødelagt eller erobret flere stridsvogner enn det russerne brukte under invasjonen i februar.

– I beste fall hadde russerne omtrent 2500 temmelig moderne stridsvogner da invasjonen begynte, opplyser hovedlærer Palle Ydstebø ved Krigsskolen.

Uavhengige kilder som analyserer bilder og video gir et lavere tall enn ukrainske myndigheter. Likevel er det klart at de visuelt dokumenterte tapene er store.

Analytikerne bak nettstedet Oryx melder at Russland har mistet minst 1122 stridsvogner siden 24. februar i år. 356 av dem har blitt erobret av ukrainerne.

I tillegg har russerne tapt flere tusen stormpanservogner, pansrede personellkjøretøy, artillerivogner, tauet artilleri, luftforsvarssystemer, feltvogner og lastebiler.

Dette gjør Russland til den største donoren av utstyr til den ukrainske hæren.

Ikke utømmelige lagre

I juni ble det anslått at russerne brukte 50.000 artillerigranater om dagen. De russiske lagrene har blitt beskrevet som mer eller mindre utømmelige. Den amerikanske tenketanken The Jamestown Foundation mener lagrene ikke på noen måte er utømmelige.

– Med det nåværende forbruket vil de russiske reservene være tømt om fire til seks måneder, meldte The Jamestown Foundation i juni.

Publiserte tall tyder på at russerne i begynnelsen av året hadde 1,3 til 1,5 millioner tonn ammunisjon til sine kanoner i kaliber 152 millimeter. I løpet av invasjonens første fire måneder brukte de anslagsvis 600.000 tonn av disse granatene.

Nord-Korea

I de siste to månedene har ukrainerne gjennomført en kampanje for å ødelegge russiske ammunisjonslagre. Dette har ført til en reduksjon i den russiske artilleribruken. Det har sannsynligvis også ført til at russerne har snudd en god del steiner for å få tak i mer ammunisjon.

Amerikansk etterretning melder at russerne kjøper flere millioner granater og raketter fra Nord-Korea. Det skriver blant andre New York Times.

– Kreml burde være bekymret over at de behøver å kjøpe noe i det hele tatt fra Nord-Korea, sier, analytikeren Mason Clark til avisen.

Han er leder av Russland-kontoret i the Institute for the Study of War.

Skrantende lagre av missiler

Et av de mest ødeleggende og presise våpnene russerne har brukt i Ukraina er det ballistiske missilet Iskander. Russerne har skutt ut mange av dem, men nå kan lagrene være nær kritisk lave.

Ukrainske analytikere mener at russerne bare har omtrent 200 Iskander igjen. Lagrene av det moderne kryssermissilene Kalibr og Kh-101 begynner også å gå tomme. Russland produserer kun et fåtall nye av disse missilene i måneden.

– Russerne bruker nå mange gamle missiler. De benytter også S-300 luftvernmissiler til bakkeangrep. Det er en indikasjon på at de har få av de moderne våpnene igjen, sier Palle Ydstebø.

Ødelegger selv

I tillegg til de hevdede og dokumenterte tapene mister russerne mye utstyr på grunn av slitasje.

– Det har gått kontinuerlig siden februar. Du vet at når en bil har kjørt 400.000 kilometer så er den et vrak, sier hovedlærer ved Stabsskolen, Geir Hågen Karlsen.

Han beskriver et operativt miljø der mekaniske og elektriske deler bryter sammen.

Ukrainerne hevdet tidlig at russerne sliter med å reparere utstyr som har brutt sammen. Spesielt er reservedeler som elektroniske komponenter vanskelig å få tak i på grunn av sanksjonene, hevdet ukrainerne.

Artilleriet går også i stykker. Hver gang en granat går gjennom kanonrøret blir det litt mer slitt. Etter omtrent to til fire tusen avfyringer må røret erstattes.

Største problemet

Hovedlærer Karlsen mener det kan være fornuftig av russerne å sende lagrede T-62 inn i krigen når de skal erstatte tapene av de mer moderne stridsvognene.

– De har en kanon. De har panser som gir beskyttelse til besetningen. De er også meget enkle mekanisk og elektrisk. De tåler langvarig lagring mye bedre enn mer moderne vogner, sier Karlsen.

Det som blir beskrevet som det største problemet for russerne, er ikke tap av utstyr, men tap av personell.

– Nederlaget i Kharkiv fylke gjenspeiler de strukturelle problemene. Russland mangler soldater og de som er igjen har lav moral, sier analytikeren Michael Kofman til Washington Post.