Rundt en tredel av Latvias 2,3 millioner innbyggere er av russisk avstamning, og i hovedstaden Riga dreier det seg om nesten halvparten. Nå vil en gruppe som kaller seg Morsmål ha russisk grunnlovsfestet som statsspråk.
– Dette handler ikke om språkpolitikk, men om ære. Vi russiskættede latviere vil ikke være annenrangs borgere, vi mener vi har krav på de samme rettighetene som de latviskættede, sier Morsmål-talsmann Vladimir Linderman.
Folkeavstemningen blir trolig holdt i løpet av februar.
Røtter
Motsetningene mellom de to folkegruppene har lange og seige røtter. I Sovjetunionens dager sørget lederne i Kreml for at mange russere slo seg ned i Latvia, og det russiske språket kom i stor grad til å prege hverdagslivet.
Men etter at Sovjetunionen i 1991 brukte makt i et mislykket forsøk på å forhindre at latvierne ble en selvstendig nasjon, vokste hatet til alt som smakte av noe russisk. Latvisk ble erklært som eneste offisielle språk i landet.
I dag må alle som ønsker å bli latvisk statsborger, gå opp til prøve for å vise at hun eller han behersker språket. Dette har ført til at landet i dag huser rundt 320.000 såkalte ikke-borgere, folk som ikke snakker latvisk, og de aller fleste av disse er russiskættede.
Kritikk
Denne gruppen, som utgjør rundt 15 prosent av befolkningen, har rett til å bo og jobbe i Latvia, men ikke fulle borgerrettigheter. De får ikke arbeide i offentlig sektor, noe Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) gjentatte ganger har kritisert, og de får heller ikke delta i den kommende folkeavstemningen.
De fleste politikere i Latvia går sterkt imot at russiskættede automatisk skal få fullt statsborgerskap og at deres språk skal likestilles med latvisk.
– Hvis latvisk ikke lenger skulle være eneste offisielle språk, ville Latvia ikke være samme land som før, sier president i landets nasjonalforsamling Solvita Aboltina.
Nasjonalforsamlingen i Riga har med overveldende flertall sagt nei til forslaget om å endre språkloven. Latvias statssjef Andris Berzins har gått så langt som til å true med å trekke seg hvis russisk skulle bli gjort til statsspråk.