På den siste valgdagen i Russland, kom Julia til valglokalet i Moskva. Her pleide den avdøde opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj å avlegge sin stemme.
Hun er der for å protestere mot president Vladimir Putin og hans regime. Det er Navalnyjs enke, Julia Navalnaja, som har orkestrert «klokken 12 mot Putin»-demonstrasjonen.
Hun oppfordret russerne å møte opp utenfor valglokalene akkurat klokken 12.
– Vi er ekte, levende mennesker. Og vi er mot Putin. Vi er nødt å møte opp ved valglokalene på samme dag og til samme tid, sa Navalnaja i en video. Selv møtte hun opp i Berlin.
Mens TV-bilder viser hvordan lange køer slynger seg rundt flere valglokaler, avlegger Julia sin stemme.
Hun viser den frem til NRK. Den går symbolsk til Navalnyj.
– La der alltid være en sol. La der alltid være en himmel. La der alltid være en mor. La meg alltid være, har Julia skrevet på baksiden av valgseddelen.
Diktet var et kjent slagord mot atomvåpenpropagandaen i det tidligere Sovjetunionen.
Til Putin: – Vi venter på deg i Haag
Den uavhengige avisen Novaja Gazeta har delt flere stemmesedler som viser den stille protesten mot krigen i Ukraina og mot Putin.
– Vi venter på deg i Haag.
– Din tyv og morder. Nei til krig.
– Du vil aldri vinne, morder! Ære til Ukraina! Ære til de ukrainske styrkene.
I noen distrikter har valgmyndighetene fått beskjed om stanse større forsamlinger, melder GOLOS: I Sverdlovskaja får man på valgdagen ikke lov til å samle seg ute i grupper med flere enn to personer i. Avvik må varsles til politiet, og alt inne i og rundt valglokalene skal filmes.
Minst 74 russere er arrestert, varsler Telegram-kanalen OVD-info.
Minst et halvt dusin tilfeller av hærverk ved valglokaler ble rapportert, inkludert brannbombing og flere personer som har helt grønn væske i stemmeurner.
Det er tilsynelatende et lite nikk til Navalnyj, som i 2017 ble angrepet og dekket med grønt desinfeksjonsmiddel i ansiktet.
Ingen motstand. Ingen frihet. Ingen valg
«Vil gratulere Vladimir Putin med sin jordskredseier i valget som starter i dag. Ingen motstand. Ingen frihet. Ingen valg», skrev president for Det europeiske råd, Charles Michel, på X.
Observatører har liten til ingen tro på at valget i Russland vil være fritt og rettferdig.
Lenge før valghelgen var alle reelle motkandidater er enten fengslet, død eller avvist av valgkommisjonen.
At president Vladimir Putin kommer til å vinne, er et selvfølge. Spørsmålet er heller om han får mer enn 80 prosent oppslutning.
Så hvorfor holdes det valg?
– For Putin har det hele tiden vært viktig, og kanskje spesielt nå, å vise at alt i Russland er ved det vanlige, sier Bernhard Mohr til NRK.
Å vise at regimet i Kreml har kontroll på den politiske styringen. At militæret har kontroll i Ukraina. At sentralbanken har kontroll på rubelen.
– Å holde regelmessige valg er en del av det, forklarer Mohr.
Valget, som offisielt startet fredag, avsluttes når de siste valglokalene i Kaliningrad stenger søndag kveld.
Bryr seg verken om politikk, økonomi eller krigen
I Russland har rundt 112 millioner russere retten til å stemme. Medregnet Krim er det rundt 6 millioner «stemmeberettigede» i de okkuperte områdene, ifølge Russland.
Ina forteller til NRK at verken politikk, økonomi eller krigen i Ukraina er viktigst når hun stemmer. For henne står helsetjenester til barn og fred i sentrum.
Derfor gir hun sin stemme til Putin, sier hun.
Alina ga derimot sin stemme til Vladislav Davankov fra «Nye mennesker». Han lover høyere inntekter, bedre utdanning, bedre helsetjeneste.
– Hva betyr hans holdning til krigen i Ukraina for deg?
– Han forsøker iherdig å unngå det temaet, så jeg tror han egentlig er imot «den spesielle militæroperasjonen».
– Det er veldig viktig, både på grunn av alle menneskene som dør, og fordi den koster enorme summer som heller kunne vært brukt på helsetjenester og medisiner internt i Russland.
Russerne kan velge mellom disse fire kandidatene:
Vladimir Putin
- Stiller som uavhengig kandidat, med støtte fra partiet Forent Russland
- Russlands president
- Hadde en oppslutning på 75 prosent 3. mars, ifølge statlige VTSIOM
Nikolaj Kharitonov
- Fra Kommunistpartiet, KPRF
- Leder for komitéen for Det fjerne østen og Arktis
- Hadde en oppslutning på 4 prosent 3. mars, ifølge statlige VTSIOM
Vladislav Davankov
- Leder av Nye Mennesker partiet
- Viseformann i Statsdumaen
- Hadde en oppslutning på 6 prosent 3. mars, ifølge statlige VTSIOM
Leonid Slutskij
- Leder partiet LDPR (Det liberaldemokratiske partiet)
- Leder for utenrikskomitéen i Statsdumaen
- Hadde en oppslutning på 3 prosent 3. mars, ifølge statlige VTSIOM
Ukrainas nærvær
Søndag morgen ble det innført restriksjoner på tre av Moskvas flyplasser som følge av sikkerhetsgrunner, meldte det russiske luftfartsverket.
Like før var det meldt om en bølge med ukrainske droneangrep. Restriksjonene er søndag formiddag avviklet.
For de fleste russiske velgere er president Vladimir Putins to år gamle fullskala invasjonskrig i Ukraina i stor grad usynlig, med unntak av noen tilfeller på statlige kontrollerte nyhetskanaler.
«Valget» som ikke er et valg
På den andre siden av grensen for Ukraina, har bevæpnede, russiske soldater og valgfunksjonærer gått dør til dør og samlet stemmer fra de lokale innbyggerne i de russiskokkuperte områdene.
Ifølge Denis Pusjilin, lederen for de russiskstøttede separatistene i Donetsk, stemte over halvparten av befolkningen i forhåndsvalget.
– Folket i Donbas tok valget for lenge siden, og bekrefter det nå igjen. Folk går entusiastisk ut for å stemme for sitt lands fremtid, hevder han på Telegram.