Etter dager preget av store demonstrasjoner mot den kinesisk-vennlige ledelsen i Hongkong som har lammet samfunnet, kom Hongkongs administrative og politiske leder Carrie Lam med nok en advarsel til sine egne.
– Vold, uavhengig om det bruk av vold eller å akseptere vold, vil dreie Hongkong på en kurs det ikke finnes noen vei tilbake fra og dytte Hongkong ut i en veldig bekymringsfull og farlig situasjon, sa Lam på en pressekonferanse tirsdag morgen lokal tid.
Lam, som har sin bakgrunn fra Hongkongs respekterte byråkrati, men som er blitt svært upopulær blant deler av sin egen befolkning, hadde tårer i øynene og sprukket stemme da hun bad sine medborgere besinne seg.
– Jeg ber igjen om at alle legger motsetningene til side, og roer seg ned. Jeg ber dere bruke ett minutt til å tenke over situasjonen, over byen, over det som er vårt felles hjem: vil dere virkelig se den falle i avgrunnen?
Lam unngikk å svare pågående reportere på spørsmålet om hun har makt og frihet til å innfri ett av demonstrantenes viktigste krav, å fullstendig trekke tilbake den kontroversielle utleveringsloven som utløste demonstrasjonene og ikke bare legge den på is, eller om hun er bundet av regjeringen i Beijing.
– Jeg har svart på det spørsmålet tidligere, sa en unnvikende Lam, som regnes som svært Beijing-lojal.
Politiøvelse rett over grensen
I går sa lederen for den kinesiske regjeringens Hongkong-kontor at demonstrasjonene er en form for alvorlig kriminalitet, og viser de første tegnene på «terrorisme».
Internasjonale analytikere sier til nyhetsbyrået AFP at dette kan være første skritt mot å ta i bruk antiterror-bestemmelser og med det sterkere reaksjoner mot demonstrantene.
I tillegg trykket statsstyrte kinesiske aviser nye bilder av en stor politiøvelse som pågår i Shenzhen, en by ikke langt unna grensen mellom fastlands-Kina og Hongkong.
En rekke panserede kjøretøy ble filmet kjørende inn på en stadion, noe som har satt i gang rykter om at Kina kan ha planer om å gripe inn i Hongkong.
Analytikerne ser foreløpig bildene og omtalen som ledd i en maktdemonstrasjon fra kinesisk side, hvor hensikten er å skape frykt på Hongkong-siden.
De fleste mener at prisen for regjeringen i Beijing, både politisk og økonomisk, vil være for høy hvis kineserne skulle intervenere i den internasjonalt viktige finansbyen.
De viser blant annet til erfaringene Kina gjorde seg etter massakren på Den himmelske freds plass i 1989, hvor Folkets frigjøringshær ble satt inn mot de demonstrerende studentene.
- Les:
- Les:
Samtidig, 1. oktober skal Kina markere at det er 70 år siden Folkerepublikken Kina ble erklært, og toppledelsen i kommunistpartiet er trolig lite lystne på anti-kinesiske demonstrasjoner i Hongkong da.
Den tidligere britiske kolonien har hatt delvis selvstyre siden territoriet ble tilbakeført til Kina i 1997, etter prinsippet «ett land – to systemer», men fastlands-Kinas forsøk på å endre ulike deler av Hongkongs «system» har ført til protester fra befolkningen der med jevne mellomrom.
Den siste protestbølgen startet 9. juni i år, mot et lovforslag som ville åpnet for å utlevere mistenkte til straffeforfølgelse i fastlands-Kina.
Britenes siste guvernør ber partitoppene bruke fornuften
Hongkongs siste britiske guvernør, Chris Patten, finner uansett grunn til å advare det kinesiske lederskapet.
– Det vil være en katastrofe både for Kina og for Hongkong, hvis Kina skulle gripe inn. Jeg håper at president Xi Jinping ser at det fornuftige er bringe folket sammen, sier Patten.
Han mener dette blant annet kan gjøres gjennom granskingen som demonstrantene forlanger av politiets opptreden.
Han får støtte av FNs menneskerettighetssjef Michelle Bachelet, som mener det kinesiske politiets omfattende bruk av tåregass er kritikkverdig.
Hun mener den kinesiske ordbruken, med bruk av ord som «terrorisme», bidrar til eskalere konflikten.
Vil ikke snakke før volden stanses
Selv om de fleste av de store demonstrasjonene som har preget millionbyen de siste par-tre månedene har være fredelige, har man de siste ukene sett en økt voldsbruk både fra demonstrantenes og politiets side.
Demonstrantene beskylder politiet for misbruk av makt og krever en uavhengig gransking av politiets opptreden, ikke minst av episoden hvor demonstrantene ble angrepet av antatte gjengmedlemmer og politiet lot være å gripe inn.
Under tirsdagens pressekonferanse forsvarte Lam politiets handlinger ved å vise til at de måtte ta vanskelige beslutninger på stedet, og at polititjenestemennene har holdt seg til et så lavt nivå av fysisk maktbruk som mulig, men at det var nødvendig.
Den lokale regjeringssjefen Carrie Lam gjorde det klart at hun ikke vil innlede noen dialog med demonstrantene før alle tilløp til vold er stanset.
– Jeg, som øverste leder, er ansvarlig for å gjenopprette Hongkongs økonomi og hjelpe Hongkong videre, sa Lam, som ikke gikk nærmere inn på hvordan en forsoning med demonstrantene kunne skje.
Børsen i Hongkong måtte notere seg for nedgang ved stengetid i dag igjen. Flere selskaper melder om at de begynner å merke uroen, selv om de fortsatt støtter demomstrantenes krav om at Hongkongs politiske friheter må bevares.
Demonstrantene tilbake på flyplassen
Hongkongs internasjonale flyplass åpnet igjen tirsdag morgen. Flyplassen, som er en av verdens travleste, ble stengt mandag etter at minst 5.000 demonstranter hadde blokkert terminalbygget med en sitt-ned-aksjon.
200 avganger var innstilt som etterslep og det ble varslet store forsinkelser.
På ettermiddagen var imidlertid et hundretalls demonstranter tilbake igjen, og flyplassledelsen meddelte etterhvert at de stanset innsjekkingen fra klokken 1630 lokal tid på grunn av forstyrrelser fra demonstrantene. Ankomster vil i første omgang gå som normalt.
Flere som følger situasjonen i Hongkong tett uttrykte forbauselse over flyplassledelsens beslutning i går, gitt at demonstranter i mange dager har holdt sitt-ned-aksjoner på flyplassen uten at det har ført til avbrudd i driften.