Det er kaos i den velduftende havnen, Hongkong.
Nederlagene har de siste årene vært mange, men fremdeles er det demonstranter i Hongkong som håper på frihet.
Aktivister blir arrestert av politiet i Hongkong.
Foto: TYRONE SIU / ReutersSavner kolonitiden
I dag, 4. juni, har de vært ute i gatene, på tross av forbud og trusler om strenge straffer.
De vil markere 34-årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass.
Sist gang Hongkong-kinesere kunne tenne lys for ofrene, var i 2019. Etter det har flere aktivister som har trosset forbudet, blitt dømt til flere år i fengsel.
En av de fremste er en 67-åring med grått hår og briller. Hun veiver stadig med et britisk flagg, og har fått tilnavnet «bestemor Wong».
– Jeg savner kolonitiden, forklarte Alexandra Wong til Hongkong Free Press i 2019.
Bestemor Wong veiver med et britisk flagg i 2018.
Foto: ANTHONY WALLACE / AFP– Den britiske kolonitiden var så god for oss. Jeg så en fremtid, utdypet Wong.
Hun har som så mange andre har sett Hongkongs økonomiske vekst sakke ned, og friheter bli tøylet, siden Kina tok over 1997.
Politiet har møtt demonstrantene mannsterke. Flere titalls av dem er arrestert. Nå er bestemor Wong igjen bak lås og slå.
Det samme gjelder lederen for det sosialdemokratiske opposisjonspartiet Chan Po-ying, ifølge AFPs reportere i Hongkong.
Hun holdt et lite ledlys og to blomster da politiet grep inn og førte henne inn i en politibil.
Opposisjonslederen Chan Po-ying arresteres.
Foto: PETER PARKS / AFPFra håp om demokrati til kinesisk dominans
34 år er det siden massakren på Den himmelske freds plass i Beijing.
Inspirert av demonstranter i Tyskland og Sovjetunionen samlet studenter og unge mennesker seg i sentrum av Kinas hovedstad.
Det kinesiske regimet drepte hundrevis av fredelige demonstranter som ba om mer frihet og demokrati.
– Hongkong-folk, vær ikke redde for dem. Ikke glem 4. juni, ropte kunstneren Sanmu Chen, idet han ble arrestert på minnemarkeringen 4. juni 2023.
Foto: YAN ZHAO / AFP26 år er det siden Hongkong ble ført tilbake til kinesisk kontroll. En av verdens aller siste kolonier ble lovet frihet og selvstyre frem til 2047.
Byen hadde lenge før Kina vært gjennom sitt eget økonomiske mirakel. Hongkong var blitt en av verdens største havnebyer og et senter for finans i Asia.
Samtidig ble det avholdt frie valg, det var pressefrihet og politiske rettigheter. Gradvis har dette blitt innskrenket.
Tre år er det siden sikkerhetsloven som gjorde slutt på all effektiv frihet og demokrati i øynasjonen, ble vedtatt.
NRK forklarer
Hva er sikkerhetsloven i Hongkong?
Loven skal styrke den nasjonale sikkerheten og sørge for ro og orden, hevder myndighetene. Mange mener den i stedet undergraver byens friheter og gjør Hongkong lik Kina.
Hvorfor er loven så kontroversiell?
Motstandere av loven mener det vil bli vanskeligere å si og mene hva du vil.
Det blir vanskeligere å protestere mot myndighetene og ha kontakt med utenlandske organisasjoner.
Sikkerhetsloven åpner for at kinesiske sikkerhetsagenter kan operere i Hongkong.
Et nytt sikkerhetsbyrå styrt fra Kina er dessuten etablert.
Byrået har overtatt ansvaret for saker som gjelder den nasjonale sikkerheten fra Hongkongs domstoler og bestemmer selv hvilke saker det er.
Alt dette bekymrer mange i Hongkong.
Hva sier sikkerhetsloven?
Loven skal forebygge og straffe fire kategorier lovbrudd:
- undergravende virksomhet
- løsrivelsesvirksomhet
- terrorisme
- forbund med fremmed makt med hensikt å undergrave den nasjonale sikkerheten
Sikkerhetsloven har forrang foran Hongkongs egne lover.
Maksimumsstraffen er fengsel på livstid.
Den foreslåtte normalstraffen for mindre lovbrudd er opp til tre år.
Henger protestene mot loven sammen med protestene i fjor?
Protestene i fjor handlet om en utleveringslov.
Loven ville gjøre det mulig å utlevere personer som var mistenkt for kriminelle handlinger fra Hongkong til Kina.
Mange stolte ikke på at dette bare ville gjelde alvorlige forbrytelser, men at de som var kritiske til kommunistpartiet i Kina også ville bli utlevert.
Lovforslaget ble til slutt trukket tilbake etter store demonstrasjoner.
Har det vært foreslått lignende lover før?
Det står i Hongkongs grunnlov fra 1997 at man skal ha en nasjonal sikkerhetslov.
I 2003 forsøkte den lokale regjeringen å innføre en slik lov, etter press fra ledelsen i Beijing.
Svært mange mente sikkerhetsloven ville begrense innbyggernes rettigheter for mye.
Etter store protester ble loven trukket tilbake og siden ikke forsøkt innført - før Kina overstyrte Hongkongs politikere.
Hvorfor foreslår Kina loven?
Kina ønsker mest mulig kontroll over Hongkong og har sett med uro på demonstrasjonene og kravene om selvstendighet.
I september skulle det være valg på den lovgivende forsamlingen i Hongkong.
Valget er nå utsatt til neste år.
Ved lokalvalget i fjor høst vant de som ønsker mer demokrati alle valgkretser utenom én.
Selv om valgsystemet er slik at demokratibevegelsen neppe ville klare dette i valget på den lovgivende forsamlingen, var målet flertall.
Mange av demokratibevegelsens kandidater ble nektet å stille i valget, inkludert nåværende representanter.
Hva frykter folk i Hongkong å miste?
Hongkong var britisk koloni i over 150 år.
Ved tilbakeføringen til Kina i 1997, var avtalen at byen skulle beholde sine egne grenser, sitt vestlige økonomiske system med egen valuta og sitt eget rettsvesen med uavhengige domstoler.
Innbyggerne har hatt ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og pressefrihet.
Mye av dette frykter mange i Hongkong å miste hvis Kina får et sterkere grep om byen.
