Putins mektige kroppsspråk

Mitt første av tre kroppsnære møter med Vladimir Putin skjedde i Oslo i november 1999. Han var ganske nyutnevnt statsminister, og fortsatt i skyggen av president Jeltsin.

Det var satt av 40 minutter til møte med pressen, det vil si – et møte med russisk presse. Vi andre fikk se, ikke spørre.

Jeg så, ja stirret så intenst jeg bare kunne på mannen som sto under en meter foran meg med NRKs mikrofon under nesa.

Han lignet en robot. Stive, maskinaktige bevegelser. Armene rett ned langs siden. Hendene åpnet og lukket seg, hardt. Ja, knokene ble nesten hvite når han fikk spørsmål han syntes var dumme.

Kritiske var de jo egentlig ikke, det var bare hoffreporterne som fikk åpne munnen.

I løpet av de 40 minuttene med stirring så han ikke rett på meg en eneste gang.

Imponerende, den mannen er fryktelig opptatt av å ha stålkontroll, tenkte jeg. Ansiktsmimikken var minimal, men han lukket munnen resolutt mellom hvert svar. Null imøtekommenhet, null humor.

Macho-Putin

En langt mer berømt figur enn meg fikk et annet inntrykk under første møte. USAs president George W. Bush sa følgende på en felles pressekonferanse i juni 2001:

– Jeg så mannen i øyet. Jeg fant ut at han var veldig direkte og tillitvekkende. Vi hadde en veldig god dialog. Jeg kunne fornemme hans sjel, dypt forpliktet overfor sitt land og landets interesser.

Det siste er nok riktig.

– Det finnes ikke noe slikt som en tidligere KGB-mann, skal KGB-mannen Putin ha sagt til daværende statsminister Stepasjin, som hadde omtalt seg selv som tidligere KGB-offiser.

Siden er verden blitt usedvanlig godt kjent med Putin, i kroppslig forstand.

• Les: Macho-Putin i russiske medier

Med naken overkropp til hest og på jakt, i badebuksa mens han svømmer butterfly, i dykkerdrakt når han plukker opp utplasserte antikke vaser, i judodrakta når han velter konkurrenten over på ryggen.

Han har også dukket opp i pilotuniform i jagerfly, ekspedisjonsdrakt med isbjørn og læruniform på motorsykkel.

• Les: Putins krukkefunn var en narrestrek

Finnes det ingen grense?

Jo, den begynner nok å nærme seg, for etter avsløringen av de utplasserte dykkertrofeene blir han stadig oftere latterliggjort på sosiale medier. Machoimaget slår simpelthen ikke like godt an blant store grupper yngre velgere.

• Les: – Macho-Putin er i ferd med å blekne

Elskerinne og Botox

For tiden går teaterstykket «Berlusputin» for stappfulle hus i Moskva.

Kort fortalt har en skadet Putin fått transplantert inn halvparten av Silvio Berlusconis hjerne, etter Berlusconis død.

Publikum hyler av latter når Putin stryker bakenden til den rytmiske sportsgymnasten Alina Kabajeva, riktignok bare den filmatiske versjonen slik den projiseres på teatrets vegg.

• Les: Her er Putins kommende kone

Rykter om Putins forhold til Kabajeva har versert lenge, og i teaterversjonen av Putins liv har kona, Ljudmila, søkt tilflukt i kloster. Videre sørger en overdose Botox for at Putin forvandles til husalven Noldus i Harry Potters verden.

Med eller uten Botox

Likheten har lenge vært et tema på den russiske weben.

Der finner en også svære billedgallerier som skal dokumentere at Putin faktisk har brukt plastisk kirurgi. Mindre rynker i panna, mindre pløser under øynene, høyere kinnben og mindre dobbelthake, det er virkelig påfallende.

Vel, han kan jo ha lagt om kosten. Stivt virker det i alle fall fortsatt, Putins ansikt. Men med litt mindre kontroll.

Onsdag i denne uka holdt han en fjernsynsoverført tale, litt skremmende både i innhold og form.

Russlands kommende president påstod at opposisjonen var forberedt på å knerte en av sine egne og legge skylda på myndighetene.

–Jeg kjenner den taktikken. Den har de prøvd seg på i 10 år. Særlig de i utlandet, sa en bredbent Putin.

Det rykket hånlig i overleppa, han la haka litt ned mot brystet og hevet øyebrynene i forakt i det han omtalte konspirasjonen i utlandet, tok en kunstpause og stirret rett på publikum med intense gråblå øyne uten et snev av rynker rundt.

• Les: Putin tjener på avsløringen av drapsplaner
• Les: – Attentatplan mot Putin avslørt

Spøkelsene spøker på nytt

I november kalte han de russerne som mottar støtte utenfra for «Judaser», og sa at det er nødvendig å øke straffene for dem som handler på ordre fra andre stater.

Blant dem som ikke legger skjul på støtte utenfra, er flere av organisasjonene som jobber med menneskerettigheter – og valgobservasjon.

– Russland vil ikke snart, om noen gang, bli en kopi av USA eller England, hvor liberale verdier har dype historiske røtter, skrev Putin i sin første strategi for Russlands utvikling i 2000.

Greit nok. Men skal russisk politikk tuftes på en forestilling om at landets ledelse er forfulgt, av indre og ytre krefter?

President Medvedev begravet disse forfølgelsesspøkelsene, nå vekkes de igjen til live.