Hopp til innhold

Proud Boys-grunnlegger til NRK: – Jeg er ikke motstander av vold

Gavin McInnes er ikke motstander av vold, men mener det skal brukes i selvforsvar. I et eksklusivt NRK-intervju forteller han om et USA der radikale grupper jakter på hverandre.

Gavin McInnes møter NRKs Thomas Seltzer på hemmelig adresse i New York.

Gavin McInnes møter NRKs Thomas Seltzer på hemmelig adresse i New York.

Foto: Thomas Søbstad / NRK

NRKs Thomas Seltzer måtte intervjue McInnes på hemmelig adresse i New York. Møtet med den høyreradikale lederen skjedde under arbeidet med hans nye programserie «UXA – Thomas Seltzers Amerika», som har premiere 6. oktober.

Over flere episoder skal Seltzer reise gjennom USA, landet han tilbrakte deler av sin barndom. Programlederen leter etter det han kaller «Den amerikanske drømmen».

I et av programmene møter han grunnleggeren av den høyreradikale gruppen The Proud Boys.

To medlemmer av den høyreradikale gruppen The Proud Boys under en markering i Portland, Oregon. Bildet er tatt 26. september 2020.

To medlemmer av den høyreradikale gruppen The Proud Boys under en markering i Portland, Oregon. Bildet er tatt 26. september 2020.

Foto: Jim Urquhart / Reuters

Den 50-årige trebarnsfaren Gavin McInnes etablerte organisasjonen for fire år siden.

Under tirsdagens valgdebatt i USA ville ikke president Donald Trump ta avstand fra den høyreekstreme gruppen.

Det førte til kraftige reaksjoner, også utenfor USA. Anders Romarheim er forsker ved Forsvarets høyskole og leder Senter for internasjonal sikkerhet. Han reagerte kraftig på Trumps svar under debatten.

– Det er helt hinsides foruroligende at USAs øverstkommanderende sa dette, sier Romarheim til NRK.

Også fra egne rekker har Donald Trump fått kritikk. Flere republikanske ledere har ønsket å distansere seg fra Trumps uttalelse om den høyreekstreme gruppen.

Senatsleder Mitch McConell er blant de skarpeste og mener Trump burde tatt klar avstand fra høyreekstreme militsgrupper under TV-debatten.

– Det er uakseptabelt å ikke fordømme hvite hatgrupper. Det gjør jeg på det sterkeste, sa McConell ifølge USA Today.

Republikanernes senatsleder Mitch McConell reagerer kraftig på at Donald Trump ikke tok avstand fra høyreekstreme grupper under TV-debatten mot presidentutfordrer Joe Biden.

Republikanernes senatsleder Mitch McConell reagerer kraftig på at Donald Trump ikke tok avstand fra høyreekstreme grupper under TV-debatten mot presidentutfordrer Joe Biden.

Foto: Joshua Roberts / Reuters

Onsdag ble Trump konfrontert med uttalelsen han kom med i debatten mot Joe Biden. Han hevdet da å være uvitende om gruppen.

– Jeg vet ikke hvem Proud Boys er. Hvem de nå enn er, så må de tre tilbake, sa han til journalister i Det hvite hus.

– La politistyrkene få gjøre jobben sin, sa Trump.

Avviser rasisme

Gavin McInnes har nå trukket seg noe tilbake fra The Proud Boys og er ikke lenger gruppens frontfigur. Han nekter for at den er rasistisk.

– Vi har med mange svarte og homofile. Det finnes en drøss av dem. Vi har jøder og asiater. Alle er med, bortsett fra muslimer, forteller McInnes til NRK.

Han etablerte gruppen i 2016. Den er kun for menn, og ifølge BBC består den av et par tusen medlemmer.

De føderale politiet, FBI, har definert The Proud Boys som en ekstremistisk hatgruppe.

Gruppen ledes i dag av Enrique Tarrio. Han har innvandrerbakgrunn fra Cuba. Tarrio vokste opp i det kubanske miljøet i Miami.

Enrique Tarrio er i dag leder for The Proud Boys.

Enrique Tarrio er i dag leder for The Proud Boys.

Foto: Jim Urquhart / Reuters

Militante og konservative

Grunnleggeren Gavin McInnes er britisk-kanadisk. I dag er The Proud Boys aktive i USA, Canada, Australia og Storbritannia. Medlemmene fremstår som ultrakonservative og militante.

sine nettsider forteller gruppen at de støtter stengte grenser for innvandrere, men er motstandere av rasisme. Det er ønskelig at medlemmene følger tradisjonelle kjønnsrollemønstre der kvinnene skal ta seg av barn og hjem.

Gruppen ønsker liberale våpenlover.

Medlemmene vil samtidig bidra til lov og orden i amerikanske byer, hjelpe politiet i deres arbeid og verne om krigsveteraners rettigheter.

Noen kvinner møter også opp på markeringene til The Proud Boys, men de tas ikke opp som medlemmer i gruppen.

Noen kvinner møter også opp på markeringene til The Proud Boys, men de tas ikke opp som medlemmer i gruppen. Dette er tatt under et arrangement i Portland, Oregon. Bildet er tatt 26. september 2020.

Foto: Jim Urquhart / Reuters

McInnes forteller at The Proud Boys vil bekjempe venstreradikalisme og ultrafeminismen han mener gjennomsyrer hele samfunnet.

I dag er det ikke akseptert å være uenig i det som er «politisk korrekte holdninger», sier han.

– Vestlig kultur er den beste. Jeg blir frustrert når folk i vestlige land sier det finnes andre kulturer som også er gode. Det er feil. Kolonialisering var det beste som kunne skje et land som India. Det gjelder de fleste land som ble kolonisert av vestlige stater. Det er på grunn av det at de nå har infrastruktur, sier McInnes til NRK.

Gavin McInnes avviser at The Proud Boys er en hatgruppe. Han slår fast at han ikke hater muslimer, men deres religion.

– Det ser ut til at mange har glemt terroraksjonene som har blitt utført av muslimer mot USA, sier han.

Kontroversielle påstander

McInnes har flere ganger kommet med svært kontroversielle påstander. Det er dokumentert av den anerkjente borgerrettighetsorganisasjonen Southern Poverty Law Center.

SPLC har lagt frem sitater de hevder McInnes har kommet med i sin egen podkast Get Off My Lawn.

McInnes påstår der at innenfor islam er voldtekt og seksuelle overgrep nærmest akseptert. I tillegg har han hevdet at innavl er utbredt i flere muslimske land. Det mener The Proud Boys-grunnleggeren bidrar til at mange er mentalt tilbakestående.

Det, sammen med påvirkning av det han kaller «hatboken Koranen», bidrar til økt risiko for at muslimer blir massemordere og terrorister.

Gavin McInnes har kommet med flere krenkende uttalelser om muslimer og islam. Dette er fra en markering i Berkeley, California i april 2017.

Gavin McInnes har kommet med flere krenkende uttalelser om muslimer og islam. Dette er fra en markering i Berkeley, California i april 2017.

Foto: Stephen Lam / Reuters

McInnes reagerer også kraftig på at deler av amerikansk kultur, slik han ser det, blir latterliggjort.

– Folk ute på den amerikanske landsbygda omtales som undermålere. De beskrives som innavlede og tannløse bondetamper som driver seksuelt misbruk av sine husdyr. De som passer best til en slik beskrivelse i dag er jihadister, ikke amerikanere, sier McInnes.

Gavin McInnes er grunnleggeren av den høyreekstreme gruppen The Proud Boys.

Gavin McInnes er grunnleggeren av den høyreekstreme gruppen The Proud Boys.

Foto: Thomas Søbstad / NRK

Støtter Trump

The Proud Boys defineres som voldelig og ekstremistisk. Medlemmene møter opp på valgarrangementer og markeringer utstyrt med både skyte- og slagvåpen.

Et betydelig flertall gir sin støtte til president Donald Trump.

Medlemmene er lett gjenkjennelige med sine svarte Fred Perry-trøyer med gul logo og gule striper på kragen. The Proud Boys har en forkjærlighet for dette klesmerket, men produsenten vil ikke assosieres med gruppen. De forsøker nå å stanse salget i USA.

To medlemmer av The Proud Boys.

To medlemmer av den høyreradikale gruppen The Proud Boys under en markering i Portland, Oregon. Bildet er tatt 26. september 2020.

Foto: Allison Dinner / AP

I tillegg til Fred Perry-skjortene har medlemmene beskyttelsesutstyr, hjelmer eller røde Trump-skyggeluer med teksten «Make America Great Again».

Gjennom de siste årene har medlemmer fra The Proud Boys vært involvert i en rekke voldelige hendelser.

Motstanderne har ofte vært det Gavin McInnes beskriver som militante ekstremister fra organisasjoner tilknyttet det antifascistiske nettverket Antifa.

– Noen steder i USA er volden uunngåelig. Antifa kontrollerer gatene og de er ute av kontroll. Det gjelder særlig i områder som Berkeley og Portland, forteller McInnes.

Han påstår videre at Antifa er venstreekstremister som terroriserer lokalsamfunn. De dyrker frem vold og hat. Videre provoseres det frem konfrontasjoner med grupper som er uenige med dem.

McInnes hevder Antifa også står bak angrep på høyreorienterte journalister.

Medlemmer av The Proud Boys før et sammenstøt under en demonstrasjon mot politivold i Portland 22. august 2020. Under demonstrasjonen oppstod det tumulter mellom ulike grupperinger.

Medlemmer av The Proud Boys før et sammenstøt under en demonstrasjon mot politivold i Portland 22. august 2020. Under demonstrasjonen oppstod det tumulter mellom ulike grupperinger.

Foto: Nathan Howard / AFP

Offer for en sammensvergelse

Gavin McInnes mener The Proud Boys møter mye motstand fordi de tør å stå opp for vestlige verdier. Gruppen er kastet ut av YouTube, Instagram og Facebook. McInnes hevder at mediene deltar i sammensvergelsen mot dem.

Han mener det vises i etterkant av sammenstøt mellom de to grupperingene. Venstreekstremistene omtales da som antirasister, feminister og motstandere av politivold. De høyreradikale betegnes på sin side som Trump-tilhengere, militante og nasjonalister.

McInnes påpeker The Proud Boys ikke er ute i gatene for å slåss.

Medlemmene forsøker i stedet å sørge for at konservative politikere og republikanere kan få delta på valgmøter og politiske arrangementer.

– Vi forsøker å beskytte dem, men de blir angrepet. Det kastes flasker mot dem med urin, forteller han.

Tar ikke avstand fra vold

Gavin McInnes vil ikke ta avstand fra voldsbruk. Maktbruk er i enkelte tilfeller løsningen, ikke problemet, mener han.

Flere av medlemmene i The Proud Boys er dømt for grov vold.

McInnes sammenligner selv The Proud Boys med Malcolm X-bevegelsen på 1960-tallet i USA. Den radikale og militante gruppen kjempet for svartes borgerrettigheter, men var også et arnested for radikal islam og såkalt «svart nasjonalisme».

– Det er viktig å kunne slå tilbake. Jeg appellerer ikke til vold, jeg appellerer til selvforsvar, sier han.

Tilknytning til nynazisme

Borgerrettighetsorganisasjonen Southern Poverty Law Center følger med The Proud Boys. De omtaler organisasjonen som en hatgruppe.

Hovedkvarteret til Southern Poverty Law Center i Montgomery i Alabama.

Hovedkvarteret til Southern Poverty Law Center i Montgomery i Alabama.

Foto: AP

Gavin McInnes saksøkte SPLC i 2019 for karakteristikken, ifølge The Guardian.

SPLC kom med en uttalelse om gruppen for noen dager siden. Det skjedde i forkant av at The Proud Boys skulle holde en markering i Portland.

SPLC definerer The Proud Boys som en av de mest aggressive grupperingene på den ytre høyresiden i USA.

SPLC hevder The Proud Boys har tilknytning til nynazistiske miljøer og bevisst forsøker å gi motstandere skylden for voldsepisoder.

Hvem blir president i USA?

Valget i USA står mellom president Donald Trump og utfordrer Joe Biden. Mye skiller de to. Her viser vi de viktigste forskjellene.

Biden

Demokrat

Joe Biden (77 år) Barack Obamas visepresident fra 2008 til 2016. Senator. Den eldste presidentkandidaten i USAs historie.

Trump

Republikaner

Donald Trump (74 år) USAs nåværende president. Forretningsmann, milliardær og reality-kjendis. Vant mot Hillary Clinton i 2016.

Styrker

Biden

Obamas visepresident. Lang fartstid i amerikansk politikk, et kjent fjes og populær visepresident. Høy oppslutning blant minoritetsvelgere.

Trump

Sittende presidenter stiller sterkt. USAs økonomi gikk veldig bra før koronapandemien, har svært lojale og entusiastiske velgere. 

Svakheter

Biden

Vil bli USAs eldste president noensinne, hvis han vinner. Kan fremstå som udisiplinert i debatter. Lang karriere i Senatet hvor han har støttet politikk som av mange ses på som feil i dag.

Trump

Lav oppslutning hos minoritetsvelgere og kvinner. Gjentar ofte usanne påstander. Får kritikk for håndteringen av korona-pandemien og protestene mot rasisme og politivold. 

Visepresidentkandidat

Biden

Kamala Harris (55)

Ville bli demokratenes presidentkandidat. Trakk seg i desember i fjor og stilte seg bak Joe Biden i mars. Tidligere statsadvokat i California. 

Trump

Mike Pence (61)

Vært Donald Trumps visepresident i fire år. Kristenkonservativ og populær blant religiøse velgere. Tidligere guvernør i Indiana.

Dette mener Trump og Biden om:

Resultater

Vippestatene avgjør valget

Vippestatene er delstatene som ikke har noe klart demokratisk eller republikansk flertall i forkant av valget, og de knyttes mest spenning til. Også i dette valget er det disse som avgjør. 
 

Slik ligger det an i vippestatene:

  • Avgjort, Trump vant

    Biden: 5,259,126 stemmerTrump: 5,890,347 stemmer
    Biden 46,5%
    Trump 52,1%

    Fakta om Texas

    • Vipper fra republikansk mot demokratisk.
    • USAs nest mest folkerike delstat, med rask endring i befolkningen. Et flertall er ikke hvite.
    • Republikanere har vunnet alle presidentvalg siden 1976.
    Viser hvor staten Texas ligger, sør i USA.

    Resultat 2016

    • Clinton43,2%
    • Trump52,2%

    Vinner tidligere valg:

    1. Republikansk vinner i2004
    2. Republikansk vinner i2008
    3. Republikansk vinner i2012
    4. Republikansk vinner i2016
  • Avgjort, Trump vant

    Biden: 5,297,045 stemmerTrump: 5,668,731 stemmer
    Biden 47,9%
    Trump 51,2%

    Fakta om Florida

    • Trump vant i 2016, en av de jevneste vippestaten på målingene.
    • I 2000 var det Florida som avgjorde at George w Bush ble president etter omtelling. Han vant med 537 stemmer.
    • USAs tredje mest folkerike delstat, hvor også Trump meldte flytting i 2019.
    Viser hvor staten Florida ligger, sørøst i USA.

    Resultat 2016

    • Clinton47,8%
    • Trump49,0%

    Vinner tidligere valg:

    1. Republikansk vinner i2004
    2. Republikansk vinner i2008
    3. Republikansk vinner i2012
    4. Republikansk vinner i2016
  • Avgjort, Biden vant

    Biden: 3,458,229 stemmerTrump: 3,377,674 stemmer
    Biden 50,0%
    Trump 48,8%

    Fakta om Pennsylvania

    • Vipper fra republikansk mot demokratisk. Svært jevn vippestat.
    • Biden vokste opp i byen Scranton.
    • Høy arbeidsløshet gjorde delstaten avgjørende for Trumps seier i 2016.
    Viser hvor staten Pennsylvania ligger, nordøst i USA.

    Resultat 2016

    • Clinton47,5%
    • Trump48,2%

    Vinner tidligere valg:

    1. Demokratisk vinner i2004
    2. Demokratisk vinner i2008
    3. Demokratisk vinner i2012
    4. Demokratisk vinner i2016
  • Avgjort, Trump vant

    Biden: 2,679,165 stemmerTrump: 3,154,834 stemmer
    Biden 45,3%
    Trump 53,3%

    Fakta om Ohio

    • Vipper fra republikansk mot demokratisk.
    • "Dit Ohio går, går USA".
    • Ikke siden 1960 har noen blitt president uten Ohio.
    Viser hvor staten Ohio ligger, nordøst i USA.

    Resultat 2016

    • Clinton43,6%
    • Trump51,7%

    Vinner tidligere valg:

    1. Republikansk vinner i2004
    2. Republikansk vinner i2008
    3. Republikansk vinner i2012
    4. Republikansk vinner i2016
  • Avgjort, Biden vant

    Biden: 2,473,633 stemmerTrump: 2,461,854 stemmer
    Biden 49,5%
    Trump 49,3%

    Fakta om Georgia

    • Vipper fra republikansk mot demokratisk.
    • Stor afrikansk-amerikansk befolkning.
    • Opptøyer og demonstrasjoner mot politivold.
    Viser hvor staten Georgia ligger, sørøst i USA.

    Resultat 2016

    • Clinton45,7%
    • Trump50,8%

    Vinner tidligere valg:

    1. Demokratisk vinner i2004
    2. Demokratisk vinner i2008
    3. Demokratisk vinner i2012
    4. Demokratisk vinner i2016
  • Avgjort, Biden vant

    Biden: 2,804,040 stemmerTrump: 2,649,852 stemmer
    Biden 50,6%
    Trump 47,8%

    Fakta om Michigan

    • Vipper fra republikansk mot demokratisk.
    • En gang sentrum for bilproduksjon. Nå preget av høy arbeidsløshet.
    • Opptøyer og demonstrasjoner mot politivold og koronahåndtering.
    Viser hvor staten Michigan ligger, nordøst i USA.

    Resultat 2016

    • Clinton47,3%
    • Trump47,5%

    Vinner tidligere valg:

    1. Demokratisk vinner i2004
    2. Demokratisk vinner i2008
    3. Demokratisk vinner i2012
    4. Demokratisk vinner i2016
  • Avgjort, Trump vant

    Biden: 2,684,292 stemmerTrump: 2,758,773 stemmer
    Biden 48,7%
    Trump 50,1%

    Fakta om Nord-Carolina

    • Vipper fra republikansk mot demokratisk.
    • Stor afrikansk-amerikansk befolkning.
    • Sterkt preget av uro og demonstrasjoner mot politivold.
    Viser hvor staten Nord-Carolina ligger, øst i USA.

    Resultat 2016

    • Clinton46,2%
    • Trump49,8%

    Vinner tidligere valg:

    1. Republikansk vinner i2004
    2. Republikansk vinner i2008
    3. Republikansk vinner i2012
    4. Republikansk vinner i2016
  • Avgjort, Biden vant

    Biden: 1,672,143 stemmerTrump: 1,661,686 stemmer
    Biden 49,4%
    Trump 49,1%

    Fakta om Arizona

    • Vipper fra republikansk mot demokratisk.
    • Mange latinamerikanere og pensjonister.
    • Høye koronadødstall.
    Viser hvor staten Arizona ligger, sørvest i USA.

    Resultat 2016

    • Clinton45,1%
    • Trump48,7%

    Vinner tidligere valg:

    1. Demokratisk vinner i2004
    2. Demokratisk vinner i2008
    3. Demokratisk vinner i2012
    4. Demokratisk vinner i2016
  • Avgjort, Biden vant

    Biden: 1,717,077 stemmerTrump: 1,484,065 stemmer
    Biden 52,6%
    Trump 45,4%

    Fakta om Minnesota

    • Vippestat, men dem tendens. Clinton vant i -16.
    • Nixon var siste republikaner som vant her, i 1972.
    • George Floyd ble drept i Minneapolis, store opptøyer og demonstrasjoner.
    Viser hvor staten Minnesota ligger, nord i USA.

    Resultat 2016

    • Clinton46,4%
    • Trump44,9%

    Vinner tidligere valg:

    1. Demokratisk vinner i2004
    2. Demokratisk vinner i2008
    3. Demokratisk vinner i2012
    4. Demokratisk vinner i2016
  • Avgjort, Biden vant

    Biden: 1,630,866 stemmerTrump: 1,610,184 stemmer
    Biden 49,6%
    Trump 48,9%

    Fakta om Wisconsin

    • Vipper fra republikansk mot demokratisk.
    • Preget av misnøye blant hvite industriarbeidere.
    • Jacob Blake ble skadet for livet i Kenosha - opptøyer og demonstrasjoner fulgte.
    Viser hvor staten Wisconsin ligger, sentralt i USA.

    Resultat 2016

    • Clinton46,5%
    • Trump47,2%

    Vinner tidligere valg:

    1. Demokratisk vinner i2004
    2. Demokratisk vinner i2008
    3. Demokratisk vinner i2012
    4. Demokratisk vinner i2016
  • Avgjort, Trump vant

    Biden: 759,061 stemmerTrump: 897,672 stemmer
    Biden 45,0%
    Trump 53,2%

    Fakta om Iowa

    • Vipper fra republikansk mot demokratisk.
    • Delstaten med størst bevegelsene mot høyre i 2016.
    • En av USAs viktigste landbruksstater.
    Viser hvor staten Iowa ligger, sentralt i USA.

    Resultat 2016

    • Clinton41,7%
    • Trump51,2%

    Vinner tidligere valg:

    1. Republikansk vinner i2004
    2. Republikansk vinner i2008
    3. Republikansk vinner i2012
    4. Republikansk vinner i2016
  • Avgjort, Biden vant

    Biden: 703,486 stemmerTrump: 669,890 stemmer
    Biden 50,1%
    Trump 47,7%

    Fakta om Nevada

    • Vipper fra demokratisk mot republikansk.
    • Trump er første republikaner siden 1908 som vant valget uten å vinne Nevada.
    • Las Vegas hardt rammet av krise i turistnæringen.
    Viser hvor staten Nevada ligger, vest i USA.

    Resultat 2016

    • Clinton47,9%
    • Trump45,5%

    Vinner tidligere valg:

    1. Demokratisk vinner i2004
    2. Demokratisk vinner i2008
    3. Demokratisk vinner i2012
    4. Demokratisk vinner i2016

Slik fungerer valgsystemet

3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

Lista over vippestater er basert på valgresultatene de siste årene og oppdaterte meningsmålinger.

Ordliste for presidentvalget

Poststemmer

På grunn av koronapandemien, vil mange millioner amerikanere stemme ved hjelp av poststemmer. 
I flere delstater har det å stemme per post vært vanlig i mange år, andre har startet med det for alvor i år.

Det er to typer poststemmer:

  • «Absentee ballott» (fraværsstemme): Alle delstater tillater dette, men i enkelte delstater må du ha en gyldig grunn, som at man er bortreist på valgdagen eller at man er syk og dermed ikke kan møte opp i valglokalet.
  • Ordinær poststemme: Det betyr at man uten noen spesiell grunn kan velge å stemme per post i stedet for å møte opp fysisk på valgdagen. Det finnes ikke i alle delstater, men på grunn av pandemien har mange delstater i gjort det enklere å stemme på denne måten i år.

Velgerne kan enten levere valgseddelen gjennom postvesenet eller levere den i spesielle valgpostkasser som er satt ut.

Valgmenn

Selv om navnene til Donald Trump og Joe Biden står på stemmeseddelen, stemmer amerikanske velgere på valgmenn. Det er de som velger president. Til sammen skal det velges 538 valgmenn. En kandidat trenger 270 valgmenn for å få flertall – og dermed vinne presidentvalget. Antall valgmenn avhenger av antall kongressmedlemmer, som bestemmes av folketallet i delstaten, samt antall senatorer, der hver delstat har to representanter. Derfor er det mulig å vinne valget uten å ha et flertall av velgerne i ryggen, slik Trump gjorde i 2016.

Rustbeltet

Rustbeltet brukes ofte for å beskrive regioner i USA som før levde godt av industri, men som nå preges av arbeidsløshet, fattigdom og fraflytting. Området går fra nordøst i USA til nord i Midtvesten. Rustbeltet går gjennom viktige vippestater som Pennsylvania, Ohio og Michigan, som Donald Trump vant i 2016.

Siste nytt

Samtidig avholder gruppen arrangementer og markeringer i den hensikt å fremprovosere sammenstøt med politiske motstandere.

SPLC beskylder The Proud Boys for å alminneliggjøre vold. De trekker frem at gruppens talsmenn omtaler personer som har drept meningsmotstandere som «helter».

I uttalelsen lister også SPLC opp en rekke hendelser der The Proud Boys skal ha vært involvert i alvorlige voldsepisoder.

SISTE NYTT

Siste nytt