NRK Meny
Normal

Prinsen som vil redde verden

Prins Charles er kjent for å snakke med blomstene, støtter klimakampen og er en pioner innenfor økologisk landbruk. Ikke alle synes det er like lurt når du er tronarving.

Prins Charles snuser på en rose

Ikke alle briter skjønner seg helt på tronarvingen, prins Charles. Han fronter gjerne mykere og alternativer.

Foto: SANG TAN / AP

London: Gry Blekastad Almås
Foto: NRK

– Ingen kommentar.

Det er ikke bare én som svarer slik når NRK spør briter om hva de syns om arveprinsen sin, som kommende uke besøker Norge.

Prins Charles er ikke spesielt populær. Fortsatt sitter minnet om prinsesse Diana sterkt, og mange reagerer på prinsens ulike utspill i offentligheten.

For han er en engasjert prins, som arbeider på mange fronter for å forandre verden.

Han vil redde regnskogen og fiskebestanden, han vil verne om miljøet og beskytte naturen, han blander seg inn i arkitekturdebatter og byplanlegging.

Misforstått prins

– Han er uten tvil misforstått, sier David Wilson, mens han viser oss rundt på Duchy Home Farm .

Wilson er daglig leder på prins Charles' økologiske bondegård utenfor landsbyen Tetbury, et par timers kjøring vestover fra London.

Home Farm er en økologisk gård, men den er mye mer enn det. Her holdes mange utryddelsestruede dyrearter, i et forsøk på å opprettholde et mangfold av gener for framtida.

Prins Charles og prins William på Duchy Home Farm

Prins Charles og prins William med kyr fra Duchy Home Farm. Gården holder storferaser som er i ferd med å dø ut.

Foto: MICHAEL CRABTREE / REUTERS

Kyra som stirrer mot oss fra båsene her, er av sjeldne sorter, slik også grisene og noen av sauene på gården er.

– Mange forstår ikke hvor prins Charles kommer fra eller hva han vil.

– Folk tror at genmanipulert mat skal kunne fôre hele verden i framtida, men det tror ikke prins Charles. Han tror på mangfold, og han har evnen til å se hvordan ting henger sammen. Han tenker harmoni, sier David Wilson.

Her forskes det også på hvordan man kan dyrke korn med mindre drivstoff, for å spare miljøet.

På ett av jordene er skilt på midten. På høyre side er jordet pløyet på tradisjonelt vis før det er sådd rug, som nå er i ferd med å spire. På venstre side er rugen sådd uten at jorda er pløyd. Hvis kornet blir av god nok kvalitet, betyr det at man kan spare masse drivstoff.

I samme ånd er det også installert solcellepaneler på gården. Dyra her blir medisinert homøopatisk, antibiotika er alltid siste utvei.

Video Idealisten prins Charles sliter med populariteten

Prins Charles sliter med populariteten, men David Wilson, daglig leder på prins Charles' økologiske bondegård, mener prinsen er misforstått.

Hekkfletting

Da prins Charles i 2008 fylte 60 år, ønsket han, ifølge Wilson, å gjøre jubileumsintervjuet mens han utførte yndlingshobbyen sin.

Prins Charles driver hekkefletting

Prins Charles demonstrerer hekkefletting på Duchy Home Farm.

Foto: DAVID MCHUGH / AP

«Hedge laying» er en gammel britisk tradisjon, som går ut på å flette grenene i hekker sammen, slik at de danner et tykt gjerde.

Slike gjerder danner innhegninger rundt mange britiske jorder. De er 100 prosent naturlige, flotte for småfugler å bygge reder i, hindrer ville dyr å komme inn og tamme dyr å rømme.

– Men prinsens presseavdeling rådet ham fra å gjøre intervjuet i den settingen, sier David Wilson, mens han demonstrerer kunsten å flette hekk.

Duchy Home Farm er full av slike hekker, her arrangeres også konkurranser i tradisjonen.

Bærekraftig byutvikling

Poundbury heter prins Charles egen bydel i Dorchester i sørlige England.

Poundbury i Dorchester

Bydelen Poundbury i Dorchester er både et sosialt og arkitektonisk prosjekt.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

Den er foreløpig bare halvferdig, men ferdig nok til at 2000 mennesker allerede bor her. Fra et stillas langs en husvegg borres og skrus det, ellers er det stille denne formiddagen.

Husene her er bygget i tradisjonell stil, med lokale materialer. Gatene er brede og oversiktlige, bilene parkeres i bakgårder istedenfor langs gatene. Her skal fotgjengere ha forrangen, man skal i prinsippet kunne gå til butikker, skole og jobb.

Folk skal lett kunne møtes og omgås med sine naboer, barna må gjerne leke i gatene.

– Gjennom 1900-tallet utviklet mange byer seg til å ha ulike soner for ulikt formål. Man bor i en sone, arbeider i en annen og handler i en tredje sone. Folk er blitt avhengig av bil, og de mister tilknytningen til lokalmiljøet, sier Simon Conibear.

Han leder prosjektet Poundbury på vegne av Duchy of Cornwall, som er prins Charles. Filosofien bak Poundbury bygger på prins Charles' bok fra 1989 «A Vision of Britain: A Personal View of Architecture».

Prins Charles på Dorchester Chocolate Factory

Prins Charles på besøk hos Dorchester Chocolate Factory som ligger i Poundbury.

Foto: Chris Ison / PA Wire/PA Photos

Bydelen bygges på et område som eies av prins Charles, og de som vil kjøper eiendommer her må følge prinsens regler.

Motvirke gettoer

En av forutsetningene er at også vanskeligstilte skal ha rett til å bo her. 35 prosent av eiendommene skal gå til folk med lavere inntekter, og tildeles folk etter kommunens kriterier.

Men istedenfor at folk med slike behov samles i høyblokker og gettoer, som er tilfelle i de fleste britiske byer, bor de i Poundbury side om side med de rikere innbyggerne.

Lauren Perry har bodd i Poundbury i to år. Hun mener bydelen fungerer etter hensikten når det gjelder framkommelighet, hun sykler til jobb og går til skolen. Og hun har en nabo som har fått tildelt hus gjennom kommunen, den andre er rik huseier.

Men i et klassedelt samfunn som det britiske, skal det mer til før fattig og rik omgås. Perry innrømmer at hun ikke så ofte omgås naboene i den sosiale boligen.

– Prins Charles er en god mann som prøver å gjøre gode ting, sier hun.

Poundbury, bydel i Dorchester

Prinsen, som er beskytter av flere prosjekter mot fattigdom, har bestemt at innbyggerne i Pundbury skal komme fra alle sjikt i samfunnet.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

Men hun syns det er merkelig at bydelens regler legger opp til at man for å spare strøm ikke skal bruke tørketromler, samtidig som det er ulovlig å ha klessnor i hagen.

Man skulle også tro det var positivt med solcellepanel på taket.

– Nei, det ødelegger arkitekturen, mener prosjektleder Simon Conibear.

Men damen vi møter utenfor Poundburys helseklinikk har lite til overs for prinsens arkitektur. Hun vil ikke si hva hun heter, for hun er redd for reaksjonene hvis synspunktene hennes blir kjent.

– Denne bydelen passer ikke inn her. Dorchester er jo en gammel markedsby. Arkitekturen her er merkelig, har du lagt merke til at husene blir større og større jo høyere opp i bakken de ligger? Og pipene også. Dette har prins Charles tvunget på oss, sier kvinnen, som betegner seg som antirojalist.

Folk fra hele verden

Men prosjektet vekker internasjonal oppmerksomhet.

– Vi har 30.0000 besøkende hvert år fra hele verden, sier Simon Conibear.

Interessen er stor fra hele Skandinavia, også fra Norge, sier han, men strekker seg helt til Shanghai i Kina.

– Vi er vant til at land som Norge forteller oss hvordan vi skal gjøre ting. Men her har vi noe vi kan bidra med og inspirere andre til å ta etter, avslutter han.

Prins Charles and hertuginne Camilla

Prins Charles og Camilla, hertuginnen av Cornwall, er akseptert som par. Men fortsatt er det stor motstand mot at hun eventuell får en dronningtittel når han tar over som konge etter moren, dronning Elizabeth II.

Foto: MIKE HUTCHINGS / Afp

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt