Valget i USA står mellom president Donald Trump og utfordrer Joe Biden. Mye skiller de to. Her viser vi de viktigste forskjellene.
Demokrat
Republikaner
Demokrat
Joe Biden (77 år) Barack Obamas visepresident fra 2008 til 2016. Senator. Den eldste presidentkandidaten i USAs historie.
Republikaner
Donald Trump (74 år) USAs nåværende president. Forretningsmann, milliardær og reality-kjendis. Vant mot Hillary Clinton i 2016.
Obamas visepresident. Lang fartstid i amerikansk politikk, et kjent fjes og populær visepresident. Høy oppslutning blant minoritetsvelgere.
Sittende presidenter stiller sterkt. USAs økonomi gikk veldig bra før koronapandemien, har svært lojale og entusiastiske velgere.
Vil bli USAs eldste president noensinne, hvis han vinner. Kan fremstå som udisiplinert i debatter. Lang karriere i Senatet hvor han har støttet politikk som av mange ses på som feil i dag.
Lav oppslutning hos minoritetsvelgere og kvinner. Gjentar ofte usanne påstander. Får kritikk for håndteringen av korona-pandemien og protestene mot rasisme og politivold.
Kamala Harris (55)
Ville bli demokratenes presidentkandidat. Trakk seg i desember i fjor og stilte seg bak Joe Biden i mars. Tidligere statsadvokat i California.
Mike Pence (61)
Vært Donald Trumps visepresident i fire år. Kristenkonservativ og populær blant religiøse velgere. Tidligere guvernør i Indiana.
Biden kaller klimakrisen den største trusselen mot USAs sikkerhet og har laget nasjonal plan for å redusere klimagassutslipp. Biden vil melde USA inn i den internasjonale klimaavtalen igjen. Han har støttet kontroversiell utvinning av olje og gass gjennom såkalt fracking.
Trump sier han tviler på om klimaendringene er menneskeskapte. Han har fjernet en rekke miljøkrav og reguleringer som president. Ønsker mer produksjon av kull- og olje i USA.
Biden har kritisert Trumps svar på pandemien, og kalt det «bevisst feilinformasjon». Vil utvide helsetjenestene og gjøre testing gratis. Vil ikke ha et offentlig helsevesen for alle amerikanere.
Stengte raskt USAs grenser til Kina og Europa, men hevdet også at spredningen av Covid-19 var under kontroll i USA. Nektet selv lenge å gå med maske. Ønsker ikke et offentlig helsevesen for alle amerikanere.
Biden kaller seg selv en forkjemper for USAs middelklasse. Han vil gi flere krisepakker for å stimulere nye og grønne arbeidsplasser og bekjempe økonomisk ulikhet. Vil reverersere deler av Trumps skattekutt.
Trump har innført store skattekutt, og har som mål å fjerne så mange statlige reguleringer som mulig. Har signert en historisk stor økonomisk krisepakke under koronapandemien og tatt til orde for å gjenåpne økonomien raskt.
Vil satse på bedre utdanning og rekruttering av politifolk, og øke andelen minoriteter i USAs politistyrke. Vil forby dødsstraff og ønsker reform av USAs retts- og fengselsystem.
Biden lover at hans regjering vil reflektere USAs befolkning.
Satt militæret inn mot demonstranter under protestene mot rasistisk politivold. Har signert en lov som åpner for politireform og som blant annet forbyr bruk av kvelertak. Ønsker reform av USAs retts- og fengselsystem. Støtter dødsstraff.
Har få medarbeidere med minoritetsbakgrunn.
Vil utvide dagens helseforsikringsordning med et nytt, statlig forsikringstilbud. Papirløse innvandrere kan også kjøpe slik forsikring. Vil gjeninnføre ordningen med bot for ikke å ha forsikring, som Trump avskaffet. Sier han vil innføre prisregulering på medisiner og åpne for å kjøpe reseptbelagte medisiner billigere i utlandet.
Trump og republikanerne har forsøkt å avskaffe Obamas helseforsikringsreform («Obamacare»), men det strandet på grunn av intern uenighet. Han har lovet å legge fram en ny helsereform mange ganger, senest i august. Trump vil blant annet kutte i føderal støtte til delstatens helseprogram for amerikanere under et visst inntektsnivå (Medicaid). Det vil også ramme barn i fattige familier.
Joe Biden mener globale institusjoner er nødvendig og vil ha et aktivt USA i verden. Ønsker et aktivt amerikansk diplomati og militærpolitikk i Midtøsten. Vil melde USA inn i alle de internasjonale avtalene Trump har trukket landet ut av. Vil hente de fleste amerikanske soldater i Afghanistan hjem.
Trump har trukket USA fra en rekke internasjonale avtaler som klimaavtalen, Iran-avtalen og Verdens helseorganisasjon (WHO). Bygger opp USAs militære. Har dyrket et godt forhold til den russiske presidenten Vladimir Putin, men ga etter for presset fra Kongressen om å utvide sanksjonene mot Russland. Har en konfronterende tone med Kina.
Støtter innvandringsreformer, og kaller Trumps tilnærming rasistisk. Vil stanse byggingen av en mur mot Mexico og reversere innreiseforbudet fra flere muslimske land, som Trump innførte i 2016.
Har bygd en 426 kilometer lang mur, mot grensa til Mexico, for det meste forsterkninger av tidligere gjerder. Vil ha reduksjon i all type innvandring, innført reiseforbud fra flere muslimske land og gjort det vanskeligere å få arbeidstillatelser og grønne kort.
Har vært langvarig tilhenger av internasjonale handelsavtaler, og mener USA burde lede an i nye forhandlinger om internasjonale handelsregler.
Mener flere globale handelsavtaler er rigget mot USAs interesser og har kansellert flere av dem. Gir avtalene skylden for store underskudd, mindre amerikansk produksjon og økt arbeidsledighet.
Kaller cybertrusler en økende utfordring for USAs sikkerhet og demokratiet. Mener teknologiselskaper må endre praksisen rundt personvern, overvåking og hatytringer. Har ikke bestemt seg om de store selskapene bør deles opp for å minske makten de har.
Har hevdet at de store teknologiselskapene konspirerer for at han skal tape presidentvalget, har signert presidentordre som gir dem ansvar for innholdet på plattformene. Vil forby kinesiske Tik Tok i USA.
Vil heve minstelønna i USA fra 7.25 dollar i timen til 15 dollar i timen.
Mener mener arbeiderretigheter og forhandlingsrett må styrkes, men dette løftet falt ned på lista da han var Obamas visepresident.
Kaller seg selv en arbeidermilliardær. Støtter ikke økt minstelønn eller fagforeninger. Vil heller kutte skatter enn å heve minstelønna.
Vippestatene er delstatene som ikke har noe klart demokratisk eller republikansk flertall i forkant av valget, og de knyttes mest spenning til. Også i dette valget er det disse som avgjør.
Slik ligger det an i vippestatene:
Avgjort, Trump vant
Avgjort, Trump vant
Avgjort, Biden vant
Avgjort, Trump vant
Avgjort, Biden vant
Avgjort, Biden vant
Avgjort, Trump vant
Avgjort, Biden vant
Avgjort, Biden vant
Avgjort, Biden vant
Avgjort, Trump vant
Avgjort, Biden vant
Lista over vippestater er basert på valgresultatene de siste årene og oppdaterte meningsmålinger.
På grunn av koronapandemien, vil mange millioner amerikanere stemme ved hjelp av poststemmer.
I flere delstater har det å stemme per post vært vanlig i mange år, andre har startet med det for alvor i år.
Det er to typer poststemmer:
Velgerne kan enten levere valgseddelen gjennom postvesenet eller levere den i spesielle valgpostkasser som er satt ut.
Selv om navnene til Donald Trump og Joe Biden står på stemmeseddelen, stemmer amerikanske velgere på valgmenn. Det er de som velger president. Til sammen skal det velges 538 valgmenn. En kandidat trenger 270 valgmenn for å få flertall – og dermed vinne presidentvalget. Antall valgmenn avhenger av antall kongressmedlemmer, som bestemmes av folketallet i delstaten, samt antall senatorer, der hver delstat har to representanter. Derfor er det mulig å vinne valget uten å ha et flertall av velgerne i ryggen, slik Trump gjorde i 2016.
Rustbeltet brukes ofte for å beskrive regioner i USA som før levde godt av industri, men som nå preges av arbeidsløshet, fattigdom og fraflytting. Området går fra nordøst i USA til nord i Midtvesten. Rustbeltet går gjennom viktige vippestater som Pennsylvania, Ohio og Michigan, som Donald Trump vant i 2016.
Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.