Presidenten har rømt og militæret settes inn

Natt til onsdag tok president Gotabaya Rajapaksa (73) med seg kona og en livvakt og rømte til Maldivene.

Det har fått demonstrantene, som lørdag stormet presidentens residens og kontor, til å rase.

Onsdag tok flere seg inn i den største statlige TV-kanalen i landet og beordret at bare nyheter om demonstrasjonene skal sendes.

For å «gjenopprette orden» har statsminister Ranil Wickremesinghe bedt politiet og militæret om å gripe inn. Det er erklært unntakstilstand og innført portforbud.

I hovedstaden Colombo henger røyken fra tåregass tungt over gatene. I luften sirkler militærhelikoptre.

– Det har vært en relativ fredfull revolusjon. Få personer har dødd, men nå, etter at presidenten rømte landet, har det virkelig blitt ille. Folk er tilbake på gatene, sier Indra de Soysa, professor og Sri Lanka-ekspert ved NTNU i Trondheim.

Lørdag meldte president Rajapaksa at han skulle gå av som president på onsdag.

Statsminister Wickremesinghe ble utnevnt til fungerende president. Wickremesinghe overtok som statsminister for to måneder siden, og som finansminister for to uker siden.

Den 73-årige politikeren, som har vært statsminister fem ganger tidligere, kom fra opposisjonen. Likevel spares han ikke for folks vrede.

Demonstrantene mener han har gjort for lite for å dempe krisen siden han ble innsatt. Og at han beskytter presidenten og lot ham dra.

– Siden den upopulære statsministeren er utnevnt til president, tror jeg ikke folk vil gå hjem igjen med det første. Og jo lenger de blir på gatene, jo større er sjansen for vold og at noen kommer til å dø, sier professor Soysa og fortsetter:

– De neste ukene vil være kritiske med tanke på politikken. Og de neste årene vil være kritiske med tanke på hvordan Sri Lanka skal komme seg ut av dette svarte hullet, sier han.

Gir presidenten skylden

NTNU-professor Soysa er selv fra Sri Lanka og har fulgt situasjonen nøye. Bakgrunnen for uroen er at landet er inne i en massiv økonomisk krise, forteller han.

Ikke siden Sri Lankas uavhengighet fra Storbritannia i 1948 har det stått så dårlig til.

Landet har unnlatt å betale 7 milliarder dollar på utenlandsgjelden og gått tom for valuta.

– Det er slutt på pengene. Bankkontoen er tom. I tillegg har bensin- og gassprisene gått opp som følge av krigen i Ukraina, sier Soysa.

Derfor får ikke Sri Lanka importert drivstoff, gass til matlaging, mat eller medisiner. Folk står i dagevis i kø for å kjøpe bensin. Og det er daglige strømbrudd.

Bekymret for utviklingen

– Utviklingen de siste dagene er foruroligende. Det er alltid fare for at organiserte, politiske grupperinger vil kunne kuppe denne formen for folkelig initiativer, sier Øivind Fuglerud.

Han har skrevet boka «Krig og fred på Sri Lanka» og er professor i sosialantropologi ved Kulturhistorisk museum.

Fuglerud mener situasjonen på Sri Lanka er veldig uavklart for øyeblikket.

– Spørsmålet er hva demonstrantene egentlig vil.

– De hadde i utgangspunktet et krav om at presidenten måtte gå av, og at regimet må erstattes med en ny regjering. Men nå ser det ut til at demonstrasjonen er i ferd med å ta en annen form, sier han.

Fungerende president Wickremesinghe sier han vil gå av i neste uke, når parlamentet har valgt en ny president. Det skal etter planen skje i neste uke.

– En perfekt storm

Til tross for at den rømte presidenten Gotabaya Rajapaksa formelt skulle gå av på onsdag, har han ennå ikke levert noe offisielt avskjedsbrev.

– I det øyeblikket han mister immuniteten som president, vil han kunne komme under etterforskning for korrupsjon. Det har vært anklager som har heftet ved ham over lang tid, sier Øyvind Fuglerud.

Den populistiske presidenten ble valgt i 2019, etter å ha gått til valg på skatteletter.

– Han halverte skattene, fra rundt 23 prosent til 12 prosent. Han valgte også å betale tilbake et lån som landet ennå ikke trengte å betale, sier Soysa.

Covid-pandemien skapte store økonomiske vanskeligheter for Sri Lanka. Turistene sluttet å komme, og pengeoverføringer fra innbyggere som jobbet i Midtøsten stanset opp.

I tillegg har ikke bøndene kunstgjødsel til avlingene sine. President Gotabaya Rajapaksas besluttet i fjor forby kunstgjødsel og sprøytemidler for å gjøre hele landbruket økologisk.

Avgjørelsen ble katastrofal.

– Det har vært en avlings-krasj. Alle disse tingene har ført til en perfekt storm og folk har tatt til gatene.

– Folk vil også ha bukt med korrupsjonen, forteller Soysa.

Dynastiet som kjørte landet i grøfta

Rajapaksa-familien, med totalt fire brødre i regjeringen, har styrt landet i årevis.

Den flyktede presidenten Gotabaya Rajapaksa var i mange år forsvarsminister. Da var broren Mahinda Rajapaksa president.

Da Gotabaya vant presidentvalget i 2019, var Mahinda tilbake, som statsminister. I tillegg kom to andre brødre inn i regjeringen.

Basil Rajapaksa ble finansminister og Chamal Rajapaksa landbruksminister. På toppen ble Mahindas sønn, Namal, idrettsminister.

Rajapakse-brødrenes far satt også i sin tid i nasjonalforsamlingen.

– Rajapaksa har hatt en hardhendt politikk ovenfor egen befolkning og er ansett for å ha stått i spissen for et veldig autoritært regime i nesten 20 år, sier Fuglerud.

Brødrene Gotabaya og Mahinda Rajapaksa ble for alvor kjent da de tidlig på 2000-tallet trakk seg fra en våpenhvileavtale og gikk inn for å knuse Tamiltigrene militært.

Den interne krigen mellom singalesiske myndigheter og Tamiltigrene hadde preget øya i i flere tiår.

Øyvind Fuglerud sier at dagens demonstrasjoner har liten eller ingenting med den gamle konflikten å gjøre.

I stedet er det en feilslått og populistisk økonomisk politikk som har kulminert. Økonomer er rystet over den økonomiske inkompetansen til dem som har styrt de siste årene.

Professor Indra de Soysa tror likevel ikke at et politisk skifte ikke vil løse folks økonomiske problemer.

– Uansett er det folket som kommer til å måtte betale regningen, sier Soysa.