Eventyrlig og vedvarende økonomisk vekst har vært bunnplanken i Vladimir Putins popularitet siden han kom til makten i 2000. Men dystre tall gir grunn til bekymring for Putin, som til tross for masseprotestene etter alt å dømme vinner presidentvalget 4. mars.
Russlands avhengighet av høy oljepris er et velkjent problem som landet fortsatt ikke har tatt grep for å løse, mener analytikere. I fjor opplevde Russland dessuten en utgående kapitalstrøm på nesten 500 milliarder kroner.
- LES OGSÅ:
Korrupsjon og byråkrati
Pengefondet IMF anslår at veksten vil bli på 3,5 prosent i år, ned fra 4,1 prosent i fjor.
– Børsen har gått ned med 8 - 10 prosent siden valget i desember. Ingen hadde spådd det, sier Jacob Grapengiesser, partner i kapitalforvalteren East Capital, som spesialiserer seg på Øst-Europa og Kina.
– Korrupsjon og byråkrati er to store problemer. Demonstrasjonene viser at folk begynner å bli lei av det. De har også vist at det finnes en politisk risiko ved å investere i Russland, sier han til NTB.
Politisk uro
Krisen i eurosonen, som også kan ramme global vekst, og demonstrasjonene har skapt ny bekymring for Russlands økonomiske utsikter.
– Den nærmeste måneden vil bli preget av ryktene på den politiske siden. Investorene vil nok vente litt til man ser utfallet av valget. Det store spørsmålet er hvem som blir sittende i den nye regjeringen, sier Grapengiesser.
Ratingbyrået Fitch nedjusterte nylig utsiktene for Russland på grunn av at «den politiske usikkerheten har økt», og at også de globale økonomiske utsiktene har forverret seg.
– Det største problemer for Russland er den globale veksten - om det skulle bli lavere etterspørsel etter olje. Men prisen har holdt seg høyt, og eurokrisen har så langt ikke hatt noen direkte påvirkning på Russland, sier Grapengiesser.
Kollaps og oppgang
Finanskrisen satte i 2008 en bråstopp for en eventyrlig vekstperiode og kan bidra til å forklare dagens politiske uro, mener økonomiprofessor Konstantin Sonin, som er viserektor ved Den nye økonomiske skolen i Moskva.
– Putin ble hardt rammet av finanskrisen, og den økonomiske effekten var enorm. En undersøkelse viste at 38 prosent av de spurte hadde redusert sine matutgifter etter krisen, sier han.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Putin-magien fordampet som dugg for solen. Nå ser det ut til at folk er svært lite fornøyde med ham. Og folk var ekstremt lite fornøyde med valgfusket. Det samme skjedde i 2007 som i 2011, men denne gangen ser det ut til at alle bryr seg om det.
Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 opplevde Russland et fall i bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger på 30- 50 prosent. Men fra 1999 og fremover vokste økonomien med 7- 8 prosent i året, og Russland førte i det store og hele en sunn makroøkonomisk politikk, ifølge Sonin.
– Vil inn i OECD
Ekspertene tror medlemskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO) vil være positivt for Russland.
– WTO-medlemskap kan styrke den økonomiske veksten med 3,5 prosent. Den største forskjellen er at det trolig blir lavere importskatt og høyere forbruk, sier Grapengiesser.
Han tror det neste prosjektet for Putin er å få Russland inn i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
– Et medlemskap der kan bli positivt, fordi det kan tvinge Russland til å legge skikkelig trykk på bekjempelsen av korrupsjon.