Det er makten - og Putin - som rår

Etter dumavalget i desember er 300 tilfeller av fusk politianmeldt og 30 tilfeller er under etterforskning. For å hindre det samme under presidentvalget skal webkameraer installeres i 100.000 stemmelokaler. Men løpet er nok kjørt - uansett.

Vladimir Putin

Vladimir Putin er fortsatt Russlands sterke mann, men bildet har fått riper i lakken.

Foto: SERGEI KARPUKHIN / Afp

Hans-Wilhelm Steinfeld, Moskva
Foto: NRK

Kremls TV-tyranni fortsetter, og her til lands avgjøres valg av dem som behersker de store føderale TV-kanalene.

Et eksempel ga statsminister Vladimir Putin nylig. Russlands ledende redaktører var invitert til dialog. Med var også sjefen for en av Russlands få uavhengige radiostasjoner, Ekko Moskva, Aleksej Venediktov. Det var Ekko Moskva som fikk blokkert sin hjemmeside 4. desember, da dumavalget fant sted.

Nå refset Putin radioredaktøren fordi noen hadde skrevet på hjemmesiden til Ekko Moskva at «det er lakeiene som stemmer på Putin».

Det er jo ikke pent sagt om rundt 50 prosent av velgerne hvis vi skal tro meningsmålingene for Putin nå midtvinters foran presidentvalget.

Men i de føderale TV-kanalenes nyhetssendinger ble bare Putins refs av Ekko Moskva gjengitt, redaktøren ble bare vist nikkende mens hans svar ikke ble gjengitt.

Hør brevet i lyd:

Feiebrettmennesket

Ved en voldsom forfordeling av sendetid til Vladimir Putin på de føderale TV-kanalene sikres statsministerens totale dominans over meningsmålingene.

Putins opphisselse over bruken av ordet «lakei» om de som stemmer på ham er forståelig, men merkelappen brukes ikke uten grunn. På russisk snakkes det overalt om den filleproletarisering som startet for tjue år siden og holder frem til denne dag.

Filleproletariseringen skapte begrepet «sovkovyj tsjelovek» - feiebrettmennesket.

– 40 prosent av russerne lever i dag under grensen for eksistensminimum, sier mannen som ledet det russiske senatet, Føderasjonsrådet, i ni år frem til ifjor, Sergej Mironov. Han er en av Putins utfordrere ved presidentvalget.

Stilles ikke til ansvar

Det er urimelig å kalle alle disse for Putins lakeier. Men mange stemmer på Putin fordi folk ser på ham som den sterke mann. At han har vært president i åtte år før og statsminister de siste fire affiserer ikke hans elektorat. Putin ansvarliggjøres ikke for utviklingen de siste tolv årene.

En million russere bor i nedfalls brakker, en million russere sitter i fangeleirer og en million russiske barn vokser opp på barnehjem.

Det siste tallet sammenfaller med tallet fra Sovjetunionen, som var dobbelt så folkerikt som Russland.

For fattigdommen har økt under Putin, kriminaliteten har økt under Putin og det store valgløftet fra 2008 om at det skulle bygges en million nye leiligheter hvert år frem til i dag har ikke tandemet Putin og Medvedev vært i nærheten av å oppfylle.

Disse utviklingstrekkene forties ikke, men de knyttes ikke opp til noe politisk ansvar for Vladimir Putin.

Dmitrij Medvedev og Vladimir Putin

Dmitrij Medvedev og Vladimir Putin har vært lenge i tospann. Det ventes at Medvedev utnevnes til statsminister igjen når Putin tar over presidentkontoret.

Foto: RIA Novosti / Reuters

Foreslår han derimot å anlegge en park på tomten der verdens største hotell Rossija ble revet for mange år siden, står de statskontrollerte TV-kanalene på hodet og dekker det som om det var en verdensnyhet.

Slik ligger Putin an til å få rundt 50 prosent av stemmene ved presidentvalget 4. mars. Det er omtrent det samme som hans parti Forente Russland fikk - med valgfusk - under det skammelige dumavalget 4. desember.

Ingen reelle utfordrere

Putins tre utfordrere ved valget 4. mars, er gamle, prøvde menn.

På andre plass på meningsmålingene ligger den hyggelige, eldre lederen for kommunistene Gennadij Zjuganov, og etter ham følger den store klovnen i russisk politikk, Vladimir Zjirinovskij.

Han ble intervjuet av Putins trugne TV-intervjuer Sergej Brilëv nylig, og bramfritt slo Sjirinovskij som alltid fast at han skal slå Putin 4. mars.

Det var som om den Kreml-lojale programlederen ikke trodde sine egne ører i programmet Vesti på lørdag 21. mars, for Sergej Brilëv utbrøt: «Slå Putin?» Og ingen ler av forsnakkelsen.

Tredje Putin-utfordrer med sete i Dumaen, er sosialdemokraten Sergej Mironov. Han har et par prosent i oppslutning på meningsmålingene.

Press indirekte og direkte

Etter valgfusket 4. desember installeres nå online-overvåking av over 100.000 stemmelokaler til 4. mars. Såpass klarte demonstrantene å presse Vladimir Putin til, ved sine demonstrasjoner i desember.

Valgfusket som etterforskes av politiet nå, dreier seg om at man lokalt stappet falske stemmesedler i valgurnene, betalte folk for å stemme og tvang folk til å stemme på Kremls parti, som mafiaen alltid har gjort på Sicilia, eller beint frem tvang folk til å stemme på Kreml-partiet Forente Russland.

Det siste skjedde for eksempel der ansatte stemte på arbeidsplassene. Lokale makthavere lover dem harde tider hvis ikke for eksempel valgkretsen på et stort sykehus stemte på makten som rår.

Om Internett-overvåking av stemmelokalene 4. mars kommer på plass, spiller det mindre rolle så lenge Kremls meningstyranni på føderalt fjernsyn fortsetter. Det var, er og forblir den største demokratiskavanken i Russland.

Åpenhet - under visse vilkår

Selv om russisk ungdom i stor grad har fridd seg fra statsfjernsynet og lar Internett være bæreren av deres oppfatninger, finnes ikke Internett på mer avsidesliggende steder, og om det fins, er gamle TV-vaner og lojaliteter vond å vende.

De Kremllojale kaller det man i vest betegner som «liberal opposisjon» for «systemopposisjonelle». Man kunne like godt si dissidenter.

Nå lover Putin full åpenhet hvis han ved et kvalitetssikret presidentvalg får folkets tillit, og legger meget avslørende til:

– Når man har full tillit kan man styre i full åpenhet, ellers ikke!

Det er sannelig litt av politisk selvangivelse fra Vladimir Putins side, som innførte «politistat light» under sin åtte første år som president.

I avisen Izvestia skrev Vladimir Putin lørdag 21. januar dette:

«Embetsmenn og politikere blir et selvtilfreds herskap. Dette herskapet går imot enhver forandring og vokter sin status og privilegier. Dette skapes ved tradisjonelt svak samfunnskontroll med poltikerne i Russland og et underutviklet sivilt samfunn her. Tilstanden endres men foreløpig meget langsomt.»

Og dette skriver Vladimir Putin, 20 år etter at den kommunistiske ettpartistaten brøt sammen, en stat han tjente som KGB-offiser.

Keiserens nye klær

Den store skavanken ved diskursen, det offentlige ordskiftet i Russland, er at ingen sier «åh hallo, du har jo styrt Russland 12 av disse 20 årene, Putin!»

Her burde HC Andersens eventyr om keiserens nye klær vært obligatorisk pensum. For «keiseren» er naken.

Putin har et ansvar, men fordi ingen stiller Putin til ansvar for tingenes tilstand eller blir offentlig gjengitt på TV hvis de gjør det, kan den brave Putin skrive som han gjør uten å rødme.

I Izvestia skrev Putin at han er bekymret fordi det praktisk talt ikke diskuteres hva som skal gjøres etter presidentvalget for alt dreier seg bare om valgkampen.

Igjen rødmer han ikke.

For det foreligger svært mange kritiske programmer fra opposisjonspolitikere som ties ihjel av Putins fjernsynstyranni. Det står nok i avisene, men de leses lite. Det er TV som gjelder.

Gufset fra fortiden

Putin slår fast, at middelklassen i Russland i dag utgjør 20-30 prosent av befolkningen, og Putin fortsetter med å skrive: «Dette er mennesker som kan velge en politikk.»

Da kan man spørre: hva så med de 70 eller 80 prosent som ikke er middelklasse? Er ikke de i stand til å velge en politikk?

Kanskje var slikt som fikk skribenten, som hisset opp Putin på hjemmesiden til Ekko Moskva, til å skrive at lakeiene stemmer på Putin?

Putin skriver om tillitssvikten mann og mann i mellom, og til staten. Det er bare tjue år siden diktaturet falt. Men nå har i det minste den monolittiske enighet i Putins blokk slått sprekker etter fusket ved dumavalget.

Russlands forrige finansminister Aleksej Kudrin har åpent gått over til opposisjonen. Han var Putins finansminister i elleve år, og Russlands mest respekterte minister. Putin kalte ham i desember for en kamerat og en venn.

Likevel blir nok trolig Putin president igjen - et vitnesbyrd om at makten som rår ikke helt har fridd seg fra de styringsgrep som rådde i sovjettiden med ettpartisystemet.

SISTE NYTT

Siste nytt