Politifolk skadd etter opptøyer i Nord-Irland

Sent torsdag kveld gikk en gruppe på rundt 100 protestantiske lojalister til angrep på politiet. De er rasende over at byrådet i Belfast har vedtatt at det britiske flagget Union Jack ikke lenger skal heises på rådhuset i byen hver dag.

Dette har ført til protester flere steder i Nord-Irland, og demonstrantene har varslet nye demonstrasjoner foran rådhuset i Belfast.

Urolighetene brøt ut torsdag kveld etter at situasjonen har vært rolig i mer enn to uker. Ifølge avisen Belfast Telegraph var det såkalte lojalister – tilhengere av fortsatt britisk herredømme over Nord-Irland – som gikk amok.

• Les også: Belfast holder pusten mens Oransjeordenen marsjerer

Politiet ble angrepet av en mobb på rundt 100 mennesker, som kastet brostein, flakser og bensinbomber mot politiet. Demonstrantene tente også på biler i den nordirske byen.

Åtte politifolk ble skadd i nattens opptøyer. En av dem ble sendt til sykehus, men han skal ikke være alvorlig skadd. Politiet skal ha arrestert to personer, melder Belfast Telegraph.

Forsøkt drept

Siden vedtaket 3. desember om at flagget ikke lenger skal heises, har situasjonen i Belfast vært svært spent.

10. desember ble en politimann forsøkt drept med en brannbombe, og i løpet av måneden som gikk, ble nærmere 30 politifolk skadd, melder BBC.

• Les også: Flere skadd i voldelige opptøyer i Belfast

Den nordirske hovedstadens assisterende politimester, George Hamilton, betegner opptøyene som «avskyelige».

– De siste ukene har vi forsøkt å legge til rette for lovlige protester og tilpasse våre sikkerhetstiltak til dette. Protestene har spredd seg fra Belfast til andre deler av Nord-Irland, og nærmere 50 personer er siktet for å ha deltatt i urolighetene, sier Hamilton.

Lang konflikt

Minst 3.600 mennesker ble drept i voldshandlinger før en fredsavtale i 1998 førte til at volden i Nord-Irland stort sett tok slutt. Striden sto mellom protestantiske lojalister og katolske republikanere som ville løsrive provisen fra Storbritannia og gjøre den til en del av Irland, skriver NTB.

• Les også: Fredelig avvikling av forhatt marsj

Selv om situasjonen senere har roet seg betydelig, meldes det fortsatt med jevne mellomrom om bombetrusler og annen uro. Truslene kommer oftest fra militante smågrupper som har nektet å godta den såkalte Langfredagsavtalen fra 1998.

Lørdag har lojalistene varslet nytt massemøte utenfor rådhuset i Belfast. Arrangørene sier at protestaksjonene vil fortsette til byens politikere omgjør sin beslutning og det britiske flagget igjen blir heist på rådhuset daglig.