– Vi frykter at palestinere vil bli ofre for en massakre midt i Damaskus.
Det forteller en norsk-palestiner som har familie i den palestinske flyktningleiren Yarmouk sentralt i Damaskus til NRK. Han har daglig kontakt med familien via Skype, men våger ikke å stå frem i frykt for deres sikkerhet.
– I går hørte jeg granatnedslag mens jeg snakket med min mor. Det var skremmende, forteller 35-åringen.
Palestinske flyktninger bosatt i Syria har i likhet med syrere tatt bena fatt siden opprøret brøt ut i mars i fjor og forlatt borgerkrigens frontlinjer i byer som Hama, Homs og Idlib. Sammen har de søkt tilflukt i hovedstaden, som inntil nylig var en nærmest fredet plett i den brutale borgerkrigen.
Men etter at voldsomme kamper brøt ut i hovedstaden i helgen har situasjonen tilspisset seg for flyktningene i Yarmouk.
Flere palestinere drept
I går raste kampene utenfor flyktningleiren. Både sivile og opprørere søkte dekning hos palestinerne, noe som skal ha ført til at den syriske hæren bombet leiren.
– Ti palestinere mistet livet, forteller 35-åringen.
Selv mistet han en slektning i angrepet, drept utenfor huset sitt av en snikskytter.
– Han ble drept av den syriske hæren, forteller han.
Syriske tropper tar oppstilling
Syriske sikkerhetsstyrker har i formiddag tatt oppstilling i pansrede kjøretøy i den sunni-muslimske bydelen al-Midan sentralt i Damaskus, nær flyktningleiren. Snikskyttere skal være på plass på hustakene i området og innbyggerne holder seg innendørs.
Rundt flyktningleiren der norsk-palestinerens familie har søkt tilflukt har også regjeringens menn tatt oppstilling. Flyktningleiren er nå omringet og innbyggerne har kun en luke på en time per dag til å hente mat og vann. Samtidig strømmer stadig flere til leiren ettersom kampene tiltar i hovedstaden. Palestinerne forsøker å dele som best de kan, men situasjonen er prekær og mangelen på vann og mat begynner å tære.
– Min mor fortalte meg i dag at det er blitt vanskelig å få tak i brød. Folk har heller ikke vann. Dagligvarer er blitt veldig dyre og butikker har vært stengt i flere dager. Mor forteller at folk er veldig redde i leiren, sier norsk-palestineren til NRK.
Nettet snører seg om innbyggerne
Sammenstøtene i hovedstaden i helgen omtales som de hardeste i Damaskus siden opprøret brøt ut i mars i fjor.
- Det er nå sammenstøt i Midan og Zahera, og to biler ble satt brann, sa en aktivist som befant seg i området, til nyhetsbyrået Reuters mandag formiddag.
Ifølge Opposisjonsgruppen Lokale Samordningskomiteer (LCC) har regimevennlige styrker støtt sammen med opprørere fra Den frie syriske hæren (FSA) i Kfar Sousa-området. Samtidig skal regjeringsstyrker igjen ha avfyrt bombekastergranater mot bydelen Tadamon mandag morgen.
Russland viker ikke
FN og Den arabiske ligas spesialutsending til Syria, Kofi Annan, er i dag i Moskva for samtaler med Sergej Lavrov. Før møtet ga den russiske utenriksministeren klar beskjed om at Russland ikke har endret standpunkt i konflikten. Å be president Bashar al-Assad om å trekke seg er urealistisk, mener Lavrov.
I forrige uke hadde Lavrov en rekke møter med syriske opposisjonelle i Moskva, men heller ikke da hadde russerne nyheter som kunne glede gjestene.
- Les:
Tiden løper ut for FN
Tirsdag skal Annan møte president Vladimir Putin, men allerede i dag kritiserer Sergej Lavrov Vesten for forsøk på utpressing.
Utenriksministeren sier vestlige land har dratt FN-observatørenes fremtid inn i diskusjonen om hardere sanksjoner.
Observatørene fikk opprinnelig 90 dager til å overvåke våpenhvilen, men har måttet innstille arbeidet på grunn av krigføringen i landet. Nå rykker de kun ut i enkelte tilfeller, som etter rapportene om en massakre i Tremseh på torsdag.
- Les:
Fredag løper mandatet til observatørene ut, og FN må ta stilling til om gruppen skal bli eller trekkes ut.
– Vi får høre at hvis ikke vi går med på en resolusjon som inkluderer kapittel 7, så kommer de til å nekte å forlenge observatørstyrkens mandat, sa Lavrov.
Kapittel 7 i FN-traktaten åpner for sanksjoner og eventuelt bruk av militærmakt for å beskytte sivile.
Full borgerkrig
Lørdag klassifiserte Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) konflikten i Syria som full borgerkrig, ettersom kampene hadde spredt seg fra byene Homs, Hama og Idlib.
- Les:
Den syriske ambassadøren til Marokko ble i dag bedt om å forlate landet.
– Marokko har erklært Syrias ambassadør til Rabat persona non grata og krever at han forlater landet, het det i en uttalelse fra det marokkanske utenriksdepartementet mandag.
Syria svarte i ettermiddag ved å erklære Marokkos ambassadør til Syria non grata.
Presses til å ta side
Presset på palestinerne øker fra partene i konflikten. De ønsker at de skal ta stilling, men selv føler palestinerne seg fanget i kryssilden.
– Begge parter ønsker at vi skal ta side i konflikten, men palestinere vil ikke det. Vi har blandet oss i andres konflikter tidligere, både i Jordan og Libanon, og det endte ikke så bra. Mange har mistet livet, og nå presses vi til å delta i en konflikt som kommer til å bli blodig, påpeker 35-åringen.
Regjeringen har kommandert ut den mest omfattende styrken i sentrum siden opprøret brøt ut i fjor. Væpnet til tennene, med støtte i pansrede kjøretøy, frykter palestinerne det verste.
– Vi frykter at vi kommer til å bli massakrert. Det er ingen som hjelper oss lenger og vi har heller ikke noe sted å dra, forteller norsk-palestineren.