På innsiden av Nigerias terroristfengsel

Den tunge jernporten lukker seg bak oss med et drønn. Vi står i en mørk gang på innsiden av det beryktede Kuje fengsel i utkanten av Nigerias hovedstad.

– Vi skal til BH-avdelingen, der Boko Haram fangene holder til.

Politioffiser Joseph Yaro Anyuabaga er underdirektør i fengselet og NRKs myndige omviser. Før vi slapp inn, måtte vi legge igjen kamera og telefon i bilen.

Ved inngangen henger tavlen som viser at det er 41 Boko Haram-fanger her. De er regnet som ekstremt farlige, militante islamister, kjent for å bortføre og voldta skolejenter, og sende barn med bomber rundt livet ut blant folk.

• Les også: Bortført av Boko Haram – fikk barn med terroristene

Kan terrorister omvendes?

Fra de mørke gangene kommer vi brått ut i det støvete dagslyset. Fint støv fra Sahara danner et lett skydekke over Abuja.

Midt i luftegården med sand-gulv og høye murer rundt, er frisøren er i full gang med å barbere og klippe en Boko Haram-fange.

– Det er klart vi ikke vil ha fanger med bustete hår, sier politimannen, mens han forteller om hvordan de i dette fengselet jobber for å omvende terrorister til lovlydige samfunnsborgere.

– Vårt mål er å deradikalisere ekstremistene, sier Anyuagaba.

Her skal vaktene hjelpe fangene med å oppdage at det finnes bedre måter å bruke livet på enn å være med i en ytterliggående, islamistisk terrorgruppe som dreper folk og bortfører barn.

– Vi vil endre mentaliteten deres fra vold til vennlighet, sier Anyuabaga.

• Les også: - Utro menn blir begravd levende, sier øyevitner

Moske og datamaskiner

– En vakker bygning, sier politimannen og viser oss et gult, nymalt murhus som er fengselets moske. Han forteller at fangene får beholde sin tro. Det er deres perverse versjon av islam som myndighetene vil til livs.

I huset ved siden av moskeen ligger lyse klasserom på rekke og rad.

– Vi er opptatt av å tilby fangene utdanning. Flere har lært å lese, og vi har datamaskiner til de som er interessert, forteller Anyuabaga.

Det er EU som har betalt for oppussingen. Fangene i BH-avdelingen har det mye bedre enn i resten av fengselet.

Privilegerte

Nigerianske fengsler er kjent for elendige soningsforhold. Innsatte har vanligvis mer enn nok med å prøve å overleve.

Dette fengselet er også overfylt. Det ble bygget i 1989 med plass til 80 innsatte. I dag er det over ti ganger så mange fanger her.

De som deltar på deradikaliseringsprogrammet, får likevel sove i senger, de har luksusartikler som såpe og toalettpapir, spiller fotball og får terapitimer med psykolog.

Dette kan umulig være standarden for Boko Haram-fanger i andre fengsler.

Møte med Boko Haram-fangene

– De var veldig, veldig voldelige da de kom hit, sier Joseph Yaro Anyuabaga som forteller at fangene har endret seg i løpet av det året de har vært her.

Vi møter dem utenfor skolehuset. De mistenkte terroristene står i en sirkel og snakker sammen. De fleste er unge menn, noen i jeans og t-skjorter, andre i mer tradisjonelle klær fra nordøst i Nigeria.

Midt blant dem står en mann i 40-årene med stor mage, hvit kjortel i glinsende stoff, Ray Ban solbriller og gullring. Politimannen hilser på ham først. Hender klaskes vennlig mot hverandre. De ler.

Så tar også jeg Boko Haram-mennene i hendene. For første gang møter jeg dem som jeg så ofte har rapportert hjem om. De som har ødelagt livet til hele familier og de bortførte mindreårige jentene, som jeg har intervjuet under mine tre besøk nordøst i Nigeria.

• Les også: Byen med flere flyktninger enn fastboende

Frykter hevn

– Jeg var et fullt medlem av Boko Haram, forteller Musa, mannen med den hvite kjortelen. Han ble arrestert for fem år siden og sier at han fortsatt ikke har blitt dømt i en rettssak.

Det er tydelig at jeg snakker med den lederen blant fangene. De andre står stille rundt ham og hører på.

– Jeg er glad for å være en del av dette. Her har jeg lært å lese og jeg kan til og med noen ord på engelsk, forteller Musa. Han lengter etter å bli løslatt, men er samtidig redd for hva som kan skje utenfor murene.

– Jeg har erklært at jeg ikke lenger er medlem av Boko Haram. Derfor er det farlig for meg der ute. Jeg kan bli drept, enten av Boko Haram eller noen som ønsker å ta hevn. Derfor ber jeg myndighetene om beskyttelse, sier Musa.

Han forteller at han drev et vaskeri før han ble medlem av sekten. Drømmen er å gjenåpne det.

Bråk

Jeg har mange spørsmål som brenner på tunga, men fengselsledelsen har satt strenge betingelser for intervjuet. Det er ikke lov å stille spørsmål som gjelder fortiden i Boko Haram.

Jeg glemmer meg og spør Musa hvorfor han ble medlem av Boko Haram.

Politimannen bryter inn og sier at jeg ikke skal stille slike spørsmål, men nå blir fangene ivrige. De snakker høyt i munnen på hverandre. Alle vil si noe. De virker frustrerte, nærmest aggressive.

Maleren

Politimannen tar meg med til kunstrommet. Han viser oss en blyanttegning med blomster og trær, og med fengselsmuren gjenkjennelig i bakgrunnen.

– Jeg har oppdaget at jeg har et talent for å tegne. Det visste jeg ikke, forteller Ahmed, en ung mann med et mildt blikk og sterk overkropp.

Han er en av flere fanger som hevder at de er uskyldige. Ahmed sier han er kristen og aldri har vært medlem av Boko Haram.

Det er seks år siden han ble arrestert. Heller ikke han har blitt stilt for retten.

Militæret i Nigeria har blitt beskyldt for å massearrestere folk under sine operasjoner.

• Les også: Nigerias forbannelse

Verdt risikoen

På veien tilbake spør jeg politimannen Joseph Yaro Anyuabaga om han er redd der inne med drapsmennene.

– Nei, jeg er ikke redd. Vi har en farlig jobb, men den som ikke tar risiko, kan heller ikke vinne noe. Å prøve å omvende terrorister til lovlydige samfunnsborgere er svært meningsfullt, sier han.

Så tar han meg med gjennom luftegården, gjennom de mørke gangene, til den tunge jernporten.

Før han låser opp døren, ser han på meg og spør:

– Er du okay?