Verdens søkelys ble rettet mot Boko Haram etter kidnappingen av 276 skolejenter i april, og en påfølgende serie med bombeeksplosjoner i byen Abuja. Nigerianske sikkerhetsstyrker har satt i gang offensiver i Sambisaskogen ved Chibok, der jentene forsvant fra, samtidig som skremte foreldre i resten av regionen holder sine barn hjemme fra skolen.
Men Boko Haram har ikke oppstått i intet, og er heller ikke en siste avlegger av et slags verdensomspennende nettverk av Al-Qa’ida-grupper. Boko Haram er i høy grad en del av det nord-nigerianske samfunnet de nå terroriserer.
LES OGSÅ: Nigerias ekspresident forhandler med Boko Haram
Kamp mot «vestlig innflytelse» og «falsk lære»
Boko Haram, som betyr noe slikt som «falsk lære er forbudt», er den siste reinkarnasjonen av en islamsk reformbevegelse i Nord-Nigeria. Bevegelsen har en lang historie her, helt tilbake til det førkoloniale Sokoto-kalifatet (1803-1904).
Sokoto erobret naboene gjennom en jihad – en kamp for tolkningen som Usman dan Fodio hadde av Islam. På sitt største, strakk Sokoto seg fra Burkina Faso til Kamerun. Dette omtrent samtidig som europeere begynte å utforske det indre av kontinentet. Britene erobret Sokoto i 1903, sultanen av Sokoto ble en del av det systemet med tradisjonelle ledere britene tolererte, men ikke ga noen reell makt. Siden har flere bevegelser fortsatt kampen mot det de ser på «vestlig innflytelse», eller «falsk lære».
Fra 1970-tallet og framover, vokste det fram en sekt rundt predikanten Mohammed Marwa, kjent som Maitsasine. Den såkalte maitsasinebevegelsen ble slått ned av nigerianske myndigheter på 1980- tallet. Over 3000 skal ha blitt drept. Tankegodset levde imidlertid videre i samfunnene nord i Nigeria.
I 2002, tre år etter militærdiktaturets fall i 1999, samlet det seg en sekt rundt predikanten Muhammed Yusuf i Maiduguri i delstaten Borno i Nord-Nigeria. Yusuf døde i varetekt i 2009. Minst 700 av hans følgesvenner led samme skjebne. Bevegelsens moské ble ødelagt. Krav fra sektens medlemmer om at drapet på Yusuf måtte etterforskes, ble møtt av militærmakt. Yusufs nærmeste medarbeidere, blant dem Abubaker Shekau, slapp unna.
Flere av disse tok seg til Algerie og Somalia, hvor de skal ha mottatt militærtrening hos likesinnede grupper. I 2011 var gruppene tilbake i Nigeria. Man nøyde seg ikke lenger med å slåss med nigerianske myndigheter. Blant udådene de hjemvendte islamistene sto bak, var bomben mot FN-bygningen i Abuja, der norske Ingrid Midtgaard var blant de omkomne.
LES OGSÅ: Nigerias to virkeligheter
Ser også muslimer som fiender
Gruppene som kalles «Boko Haram» har siden 2011 utført stadig flere blodige angrep, men i takt med dette ble de også splittet opp i stadig mindre deler. Der det historiske Sokoto-kalifatet vektla islamsk lærdom, og en sufitradisjon man også finner andre steder i Sahel, er Boko Haram salafister. Salafismen er en sunnimuslimsk retning der man ønsker å leve slik man tror de første tre generasjoner etter Muhammed levde, en – i deres øyne – «ren» form for Islam.
Det betyr at ikke bare Nigerias kristne ses på som fiender, men også landets egne muslimske befolkning. Så langt virker en del av kommandantene å være enige. Men Abubaker Shekau, Yusufs tidligere elev, som nå har tatt ansvaret for kidnappingen av skolejentene i Chibok, regnes som svært radikal og hensynsløs. Selv i denne gruppen oppfattes han som så hensynsløs at mange av hans tidligere våpendragere har tatt avstand, og skal ha samarbeidet med sikkerhetsstyrker for å ta han. I dette klima, har angrep mot skoler, helseklinikker og myndighetskontorer blitt stadig mer brutale. Det har foreløpig toppet seg med kidnappingen av en hel jenteskole.
LES OGSÅ: – Boko Haram har overtaket i kampen mot den nigerianske staten
Utdanning som mål
Shekau finner fruktbar jord for sin kamp mot «falsk» lærdom. Nigeria har kontinentets største økonomi. Landet eksporterer mer olje enn noe annet land sør for Sahara. Men oljen er også Nigerias forbannelse. Siden 1960 har landet, i takt med oljeutbygging, blitt stadig mer korrupt, og tatt opp store lån. Det har utviklet seg et system der all politikk handler om å få hånda i oljekrukka. For å sikre seg dette, opptrer en del politikere nærmest som gudfedre, med egne militser, som hjelper dem å vinne lokale og mer regionale valg. Selv om oljen utvinnes sør i landet, er også politikken i de nordlige områdene – der Boko Haram opererer gjennomsyret av korrupsjon og mafia. Framstående politikere er beskyldt for å holde sin hånd også over Boko Haram.
Gruppen har blinket ut utdanning som et spesielt mål. I Nord-Nigeria har mange familier ikke råd til å barna til vanlige skoler. Unge gutter blir sendt til koranskoler, der de mellom undervisning i koranen og bønn, må tigge for almisser for å overleve. Langt fra familien danner disse guttene ofte gjenger som også utnyttes politisk. En del ender opp som milits. Et regjeringsorgan fant i 2005 at det kan være så mange som rundt sju millioner slike barn i Nigeria – også kalt almajiri.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook
Ikke bare én gruppe
Koranskoleguttene utgjør en villig rekruttbase for radikale bevegelser. Det var nettopp blant slike at Boko Haram oppstod. Blant de tidlige kampsakene Yusuf skisserte for sine elever, var kamp mot skolefag som ble oppfattet som feil i Islams lære. Evolusjonsteori, teorier om universets opprinnelse, kjemi og geografi, var ifølge Yusuf haram, forbudt. Derfor har både skoler og helseklinikker blitt angrepet av Boko Haram.
Vestlig medisin, spesielt vaksineprogrammer, har fått unngjelde. Polio er tilbake i Nigeria som følge av dette.
Boko Haram er altså ikke én gruppe, men flere. De siste fem månedene har en eller flere av fraksjonene vi kaller Boko Haram (selv kaller de seg ved andre navn) angrepet skoler og klinikker, kidnappet skoleelever, plassert bomber på marked og busstasjoner. Før kidnappingen av jentene i Chibok, regnet man med at bevegelsen sto bak i overkant av 2000 drap, de fleste de siste to årene. Offensiven faller sammen med økt regional uro som følge av Libya-krigen – også arsenalet av våpen. Det hevdes at både sprengladninger og håndvåpen i bruk, kan spores direkte til Libya.
Omfattende reformer må til
Det viktigste nå, er at sikkerhetsstyrkene finner de savnede jentene. Så må det selvsagt samarbeides med nabolandene og regionale organisasjoner for å stoppe den omfattende lovløsheten i Sahelbeltet, samt flyten av våpen. Således var det et viktig høynivåmøte i Paris 17. mai, der Nigeria og naboland ble enige om mer samarbeid. Men bevegelsens omfang og historie viser at dette ikke er et problem som de herjede nigerianske sikkerhetsstyrkene kan skyte seg ut av.
Omfattende politiske og sosiale reformer må til, det må bygges et fungerende utdanningssystem og ryddes opp i korrupsjonen som herjer overalt i det nigerianske samfunn. Da vil foreldre i Nord-Nigeria kanskje tørre å sende sine barn tilbake på skolen.
