På «klesindustriens kirkegård» i Chiles ørken

Man tror knapt sine egne øyne.

I Atacama-ørkenen i det nordlige Chile – det tørreste område på kloden – ligger det fjell av kasserte klær.

Bare det siste året har nærmere 40 000 tonn brukte moteklær havnet her.

De brukte klærne kommer til Chile via havna i byen Iquique helt nord i landet. Iquique er en skattefri sone, og et av få steder som tillater import av brukte moteklær fra den rike verden.

– Klærne kommer fra Asia, Europa og USA, og Chiles ørken er endestasjonen. Det sier miljøeksperten Franklin Zepeda, som er NRKs kjentmann i området:

– Når de brukte klærne kommer til Chile, blir de sortert i første-, andre- og tredjeklasses kvalitet. Den laveste kvaliteten er søppel som ingen vil kjøpe, forteller han.

I nattens mulm og mørke

Franklin Zepeda kjenner den lokale klesbransjen i detalj, og vet hvordan den opererer. Han forteller at de kasserte klærne blir kjørt ut i store lastebiler om natten og dumpet i ørkenen:

– Klesimportørene har ikke lov til å kaste disse klærne på offentlige søppelfyllinger. I stedet forsøpler de den vakre naturen som vi har her i ørkenen, sier han.

For miljøet er kleshaugene i Atacama en katastrofe.

– Klærne inneholder opptil 70 prosent oljebaserte materialer, som det kan ta 200 år å bryte ned, sier miljøeksperten.

I mellomtiden trenger disse materialene ned i bakken og forurenser grunnvannet. I tillegg driver mikroplast med vinden ut til havet, som ikke er langt unna:

– Fisken spiser den, og når vi spiser fisken får vi i oss denne mikroplasten. Forurensingen bekymrer oss voldsomt, sier Franklin Zepeda.

– Til å bli kvalm av

Ifølge Verdensbanken er klesindustrien en av verdens verste miljø- og klimasyndere. Den står for rundt 10 prosent av alle CO₂-utslipp. Mer enn fly og skipsfart til sammen.

Lederen i «Framtiden i våre hender», Anja Bakken Riise, reagerer sterkt.

– Disse bildene fra Chile er til å bli kvalm av. Samtidig er det bra at vi får se disse bildene, for da får vi konsekvensene av overforbruket vårt midt i fleisen. Og det tror jeg at vi trenger.

«Framtiden i våre hender» mener det må skje grunnleggende endringer i klesbransjen:

– Hvis vi skal gjøre noe for å endre denne industrien, så må de gå inn og endre sin forretningsmodell fundamentalt. Vi må få ned volumene av klær. Vi må få opp kvaliteten på klærne. Og, ikke minst må vi øke lønna til de som produserer dem, sier Anja Bakken Riise.

• Les også: Motebransjen vil kutte CO₂, men vil ikke kutte bruk og kast
• Les også: Funn av mikroplast fra biler i Arktis overrasker og bekymrer forskere

«Moteskam» – et nytt slagord?

Franklin Zepeda vil ikke bare snakke om problemet. Han vil også være en del av løsningen. I sin fabrikk utenfor Iquique har han utviklet et produkt som vekker oppsikt.

Av kasserte klær har han laget en type isolasjon som er helt brannsikker. Isolasjonen brukes i paneler til husvegger og selges over hele Chile.

– Vi samarbeider med importørene av brukte klær – de som har ansvaret for at disse klærne blir lagt ut i ørkenen. Og et av disse selskapene sender nå kasserte klær til oss, forteller han.

42-åringen har fått utmerkelsen «årets chilener» for sine ideer om gjenvinning. Men han advarer mot å tro at slike prosjekter kan løse de enorme avfallsproblemene i klesindustrien:

– Den største feilen er forbruket. Hvis vi ikke kjøper mindre klær vil fabrikkene lage stadig mer. Det første vi må gjøre er å redusere forbruket, sier han.