Motebransjen vil kutte CO₂, men vil ikke kutte bruk og kast

Fashion Charter, som representerer en rekke store aktører innen klesindustrien, la mandag frem nye utslippsmål på klimatoppmøtet i Glasgow.

Organisasjonen representerer 130 selskaper, blant dem store navn som H & M, Nike, Adidas, Burberry; Levi Strauss og Ralph Lauren.

I en pressemelding skriver organisasjonen mandag at de vil at selskapene kutter sine CO₂-utslipp med 50 prosent innen år 2030. De vil også at klesindustrien skal bli klimanøytral innen år 2050 og at de innen 2030 bare skal bruke fornybar energi.

I et dokument har selskapene lagt fram 13 punkter de lover å overholde.

På høy tid

– Det er på høy tid at moteindustrien kommer med oppdaterte klimamål som er mer i tråd med det klimaforskningen sier må til, sier leder i Framtiden i våre hender (FIVH), Anja Bakken Riise, til NRK.

Nå etterspør hun hvordan bransjen vil sette de nye målene ut i livet.

– Vi har over mange år sett gjentatte løfter fra moteindustrien som de ikke har klart å levere på. Et eksempel er en levelig lønn for arbeiderne, som er viktig for å oppnå et av de andre bærekraftsmålene, sier hun.

Står for store utslipp

På verdensbasis er klesindustrien en av de som bidrar mest til global oppvarming.

Verdensbanken har sett nærmere på hvordan klesindustrien er med på å ødelegge klimaet:

• Klesindustrien står for rundt 10 prosent av verdens samlede CO₂-utslipp. Det er mer enn fly og skipsfart til sammen.
• Hvert år forbruker klesindustrien 93 milliarder kubikkmeter vann. Det tilsvarer vannforbruket til 5 millioner mennesker.
• Rundt 20 prosent av verdens kloakkvann kommer fra farging og behandling av klær.
• Et lastebillass med klær brennes eller kastes hvert sekund. 87 prosent av fibrene som blir brukt til klær, ender opp med å bli brent eller havner på en søppelfylling.
• Hvis ikke noe gjøres vil utslippene fra klesindustrien øke med 50 prosent frem til 2030.
• En FN-rapport i 2019 viste at verdens klesproduksjon doblet seg mellom år 2000 og 2014.
• Å lage et par jeans krever 7500 liter vann, noe som tilsvarer et utslipp på rundt 70 kilo CO₂.

Havner i ørkenen i Chile

Ett av stedene brukte klær havner, er i verdens tørreste ørken, Atacama, i det nordlige Chile.

Der finner man et enormt område dekket av alt fra julegensere til skistøvler, skriver AFP.

Chile har lenge vært et senter for brukte klær som er laget i Kina eller Bangladesh. De passerer gjennom andre asiatiske land, Europa eller USA før de ender i Chile.

Hvert år kommer rundt 59.000 tonn brukte klær til Ibique-havnen i den nordlige delen av landet.

Det tilsvarer bare en liten brøkdel av de 17 millioner tonn klær som Det amerikanske miljøverndirektoratet (EPA) anslår blir laget hvert år.

En del sorteres for salg i Chile og en del smugles videre til andre land i Sør-Amerika. Men minst 39.000 tonn, som ikke kan selges, ender på enorme søppelfyllinger.

Fordi en stor del av klærne er laget av syntetiske materialer, vil ikke offentlige søppelfyllinger ta det imot. Klærne blir derfor liggende i ørkenen, der det kan ta 200 år før de er brutt ned.

Bruk og kast

For Anja Bakken Riise representerer klesberget i Chiles ørken det virkelige problemet med klesindustrien.

Det som er lagt frem av Fashion Charter i dag, handler i hovedsak om hvordan man kan lage like mye klær som i dag, men med mindre CO₂-utslipp. Riise mener at det som må til er at det lages langt færre klær.

– Den største miljøutfordringen til moteindustrien i dag er at deres forretningsmodell er basert på bruk og kast av klær og de enorme avfallsmengdene som det fører med seg, sier hun.

FIVH, organisasjonen hun leder, har regnet ut at hver nordmann i gjennomsnitt har 80 kilo klær. Mye av det er plagg som nesten ikke brukes.

Hun er også skeptisk til at industrien presenterer resirkulerte tekstiler som en viktig del av løsningen.

Hun sier at resirkulerte tekstiler kan ha et litt lavere klimaavtrykk enn tekstiler som ikke er produsert av resirkulerte materialer. Men det er langt fra nok til å løse problemet.

– Men også resirkulering krever store mengder energi og også en viss andel jomfruelige materialer. Så det er ingen quick fix i seg selv, sier hun.

For Anja Bakken Riise er svaret enkelt. – Hvis ikke klesindustrien tar et oppgjør med bruk og kast, kommer de ikke i mål, sier hun.