Hopp til innhold

Funn av mikroplast fra biler i Arktis overrasker forskere

Selv om det er svært lite biltrafikk i Arktis, havner store mengder mikroplast i den uberørte naturen lengst nord. Forskere har funnet ut at plasten ikke transporteres dit slik vi tidligere har trodd.

Iskanten, iskantsonen

Mikroplast fra bildekk legger seg som et mørkt lag på is og snø. Bildet er brukt tidligere i en sak om iskanten i Arktis.

Foto: Margret Helland / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Det var veldig overraskende at mikroplasten kan reise så langt som til Arktis, og at så mye av det spres gjennom atmosfæren, sier forsker Henrik Grythe ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).

Det er kjent fra før at slitasje på bildekk er en stor kilde til mikroplast. Det er tidligere funnet store mengder mikroplast i snøen i Arktis. Fagfolket har trodd at mesteparten av denne plasten blir spredt med havstrømmene.

Henrik Gythe ved NILU har sammen med blant andre Nikolaos Evangeliou sett på hvor mye av mikroplasten som havner i lufta, og dermed blir spredt med vinden.

Forskningen deres viser at store mengder gummi fra veitrafikk faktisk transporteres fra forurensede områder i hele verden til arktiske strøk gjennom lufta.

Forskning.no har tidligere omtalt saken.

– Det havner ikke ekstremt mye mer mikroplast i Arktis enn andre steder. Men hvis du tar høyde for at det knapt er biltrafikk i Arktis, er mengden stor, sier Grythe.

Og de små partiklene kan få store konsekvenser.

trafikkaos E18

Utslipp fra biltrafikk over hele verden tar turen hele veien til Arktis.

Foto: Fredrik Buer / NRK

Varmere klode

Når gummipartiklene svever gjennom lufta kan det føre til at kloden varmes opp raskere.

– Det legger seg på snø og is, og på samme måte som sot. Når snøen blir skitnere tar den til seg mer sollys. Det gjør at snøen smelter fortere.

Det skiller den fra mikroplasten som blir transportert gjennom havet, og som ikke lander på toppen av snødekte områder.

– Snø og is er den lyseste overflaten vi har, og den reflekterer lys tilbake til verdensrommet, sier Grythe.

Lyse overflater hjelper til med å regulere temperaturen til jordkloden. Færre lyse overflater gjør at jorden blir varmere.

Svever inn i lungene til folk

Partiklene fra bildekk er så små at man kan puste dem inn. Det betyr at de fort kan ende opp i lungene våre.

Konsekvensen av det vet vi ikke enda, men det forskes på nå, sier Dorte Herzke. Hun er seniorforsker ved NILU, og forsker på mikroplast og miljøgifter.

Må samarbeide med industrien

– Den beste måten å gjøre noe med utslipp fra bildekk, er å ikke ha disse utslippene, sier Herzke.

Hun ser for seg at hyppig veivask, eller utvikling av bildekk som gir fra seg mindre gummi, kan være en løsning.

– Vi må jobbe med industrien som produserer bildekkene. De har ikke hatt på agendaen at de skal utvikle dekk som ikke gir fra seg partikler. Så det er nok litt potensial der. For man har ikke visst om hvor stort problem det har vært før de siste årene, sier Herzke.

– Utfordringen er større enn å si at folk ikke må kaste søppel i naturen. Bildekk må vi ha, og vi må også kunne skifte bildekk når de er brukt opp. Vi må ha trygge biler, og trygg ferdsel på veien. Vi forskere og produsenter av bildekk må sette oss sammen og finne gode løsninger.