Årets Oscar-galla: – Hvit skyldfølelse har gitt flere svarte nominasjoner

– Forklaringen er hvit skyldfølelse, sier Dustin Felder.

Han er eier og direktør for Dustin Felder Acting Studio i Hollywood. Der driver han kveldsskole for unge afroamerikanere som drømmer om å etablere seg som skuespillere.

Selv har han deltatt i en del filmer og serier, men er blant de mange som aldri har nådd stjernestatus.

Det hvite Hollywood trenger ikke oss

– Vi har alltid laget kvalitetsfilm, forskjellen er at i år så folk i vår retning. Hvis du er hvit amerikaner, trenger du aldri å sette din fot i det svarte Amerika. Her i Hollywood trenger de oss egentlig ikke, og hvit skyldfølelse er en interessant sak. Plutselig er den ikke der lenger.

– Det er akkurat som med de hvite som kom en gang i året til min svarte bydel i Philadelphia for å plukke søppel. Det fikk dem til å føle seg som bra mennesker.

– Betyr det at Oscar-nominasjonene neste år kan bli like «hvite» som i fjor og i forfjor?

– Sannsynligvis, tror Felder.

Minoriteter inn i Akademiet

Oscar-akademiet, med det lange formelle navnet Academy of Motion Picture Arts and Sciences, har rundt 6000 medlemmer med stemmerett. Nær ni av ti er hvite og over 70 prosent er menn. I fjor ble det tatt et krafttak for å rekruttere medlemmer med minoritetsbakgrunn.

Bettina Sherick er en av dem, afroamerikaner og pioner innen digital markedsføring i filmselskapet 20th Century Fox International.

– Det gjorde en stor forskjell at det kom inn flere «coloured», fargede, sier Sherick.

Blant over 600 nye Akademimedlemmer er det ikke bare afroamerikanere, men også latino-amerikanere og asiater.

– Det er en annen bevissthet rundt betydningen av kulturelt mangfold nå, jeg tror ikke vi går tilbake til slik det var før, sier Sherick.

Hun er helt klart mer optimistisk enn Felder fra kveldsskolen for skuespillere.

Tøff tone

– Jeg tror ikke på et ord av det du har sagt, sier Felder til en av sine unge elever, Ciera Frederick.

For et halvt år siden forlot hun hjemstedet i Florida, med en sosiologieksamen og drømmen om en karriere som skuespiller og forfatter i bagasjen. Men Felder hudfletter framføringen av den innøvde monologen hennes.

– Hvem er du i rollen, hvem snakket du til, har du noen gang måttet forsvare et truet vennskap? Ta deg tid, baby girl. Ikke tro du kan dra rett fra college og bli berømt så du kan kjøpe mora di et hus.

Frederick er lavmælt, monologen hennes er nesten vanskelig å høre. Men hun gestikulerer med ekstremt lange, glitrende negler. For Ciera jobber inntil videre som resepsjonist i en populær neglebutikk. Hun drømmer om å spille psykologisk forvirrede personer, folk som er søte på overflaten og avvikende innvendig.

– Gud har brakt oss sammen

– Det er noe veldig «connected» over deg, du har stjernekvalitet.

Det er Erica Nichole Walker fra Cleveland, Ohio, som får den beskjeden fra samme Dustin som nærmest hudflettet Ciera.

Erica har framført en tragikomisk monolog om en ung kvinne som verken kan bestemme seg for menn eller hamburgere, alt formet som en fjernsynsreklame.

– Gud har ført deg til oss, sier Dustin, riktignok etter at hun selv fortalte om en spesiell opplevelse i kirken dagen før.

– Du vil snart bli utfordret, og måten du takler den utfordringen på, bestemmer din suksess, sier Dustin Felder med profetiske undertoner.

Forsøker i 20 år til

– Sjokkerende, sier Erica når jeg spør om å kommentere all rosen.

– Hvor mange år gir du deg selv for å virkeliggjøre drømmen?

– I alle fall 20 år, da er jeg 45, ler Erica. Hun er ikke helt fersk, har tatt klasser i New York tidligere. Men hun har aldri hatt roller hun har fått betalt for.

– Var det noe i barndommen som fikk deg til å satse på skuespilleri?

– Hm, barndommen er et vanskelig tema, svarer 25-åringen med de lange, sorte flettene.

– Jeg vokste opp med besteforeldrene mine. Far ble drept da jeg var fire, og mor har sittet i fengsel siden da, forteller Erica. Moren «var delaktig i drapet» er alt hun vil si. Selv tydde hun til poesi og fantasi.

– Mann og barn?

– Ikke ennå, jeg vil ikke skuffe barna mine, ler Erica.

Vil på den røde løperen

– Som tidligere radioreporter var jeg vant til å slåss om å få intervjuer med kjente folk. Jeg vil at folk skal slåss om meg, være i den posisjonen at jeg kan gå ut på den røde løperen hvor det er folk som står i kø for å snakke med meg, sier Candice Rice fra Memphis, Tennessee.

Hun snakker så høyt i sin monolog at instruktør Dustin må be henne om å skru ned stemmen en smule.

– Jeg er svært introvert, vil helst ikke snakke med noen når jeg kjører bil og hater small talk, legger hun til.

– Utrolig, kommer det tørt fra instruktørstolen.

Viktig å synes

Flertallet av afroamerikanske og hvite skuespillere lever til hverdags i atskilte verdener. Men alle, selv de som fnyser av Hollywoods forfengelighetskultur og selvopptatthet, vil gjerne ha adgang til den røde løperen under Oscar-gallaen.

– Det er ikke bare for skuespillere det er veldig, veldig viktig å være der, sier Damien Smith, skuespiller og kortfilmregissør. Han prater og gestikulerer mens han tråkler seg gjennom trafikken i Beverly Hills.

– Den røde løperen er Hollywoods ansikt utad, et møtested der industrien kombinert med forestillinger om framtid er i stand til å endre folks hverdag. Det gjelder også for regissører, produsenter og alle svarte som jobber med film.

I kveld skjer det for 89. gang, og med større mangfold enn på lenge.

• Les også: Kan Ryan Gosling virkelig danse seg til Oscar-rekord?
• Les også: To Oscar-nominasjoner til Morten Tyldums storfilm