Gresk minister sier landet er i «uerklært krig» med Tyrkia

To tyrkiske jagerfly krevde tirsdag at helikopteret som fraktet den greske statsministeren måtte identifisere seg. Det er så langt siste utvikling i de siste ukenes forverring av forholdet mellom de to Nato-landene.

Alexis Tsipras

Statsminister Alexis Tsipras holdt tirsdag en tale på den greske øya Kastellorizo. På den samme turen skal tyrkiske jagerfly ha krevd identifikasjon fra Tsipras' helikopter.

Foto: HANDOUT / AFP

Statsminister Alexis Tsipras var tirsdag på en reise til flere greske øyer i Egeerhavet, havområdet som skiller Hellas og Tyrkia.

Da hans Chinook-helikopter var på vei fra den lille øya Ro til Rhodos dukket plutselig to tyrkiske jagerfly opp, noen tusen fot høyere enn helikopteret skriver Business Insider.

De tyrkiske krevde at helikopteret identifiserte seg. Det greske flyvåpenet svarte med å sende egne jagerfly og de tyrkiske flyene forsvant fra området.

«Uerklært krig»

Fotis Kouvelis ble utnenvt til viseforsvarsminister 1. mars i år.

Fotis Kouvelis ble utnevnt til viseforsvarsminister 1. mars i år.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / AFP

Under tirsdagens rundreise til øyene holdt Tsipras en tale på øya Kastellorizo, der han sa at Hellas ville forsvare sine prinsipper «på alle mulige måter og ikke ville gi fra seg en tomme av sine territorier».

Talen til Tsipras var et svar på at den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan dagen før hadde sagt at Lausanne-traktaten fra 1923, som regulerer grensen mellom Hellas og Tyrkia, må« oppdateres».

Samme dag sa den greske viseforsvarsministeren Fotis Kouvelis at Hellas befant seg i en «uerklært krig» med Tyrkia.

Demonstrater protesterte 25. mars for løslatelse av de to greske offiserene som sitter arrestert

Demonstranter protesterte 25. mars i Tessaloniki for løslatelse av de to greske offiserene som sitter arrestert i Tyrkia.

Foto: SAKIS MITROLIDIS / AFP

Greske soldater i varetekt

Ordvekslingen mandag og helikopter-hendelsen tirsdag kom etter en periode med økt spenning mellom Hellas og Tyrkia:

  • 13. februar seilte et tyrkisk kystvaktskip inn i et gresk kystvaktskip i Egeerhavet. Ingen ble skadd da baugen på det tyrkiske kystvaktskipet traff det greske fartøyet i akterspeilet.
  • 2. mars ble to greske soldater varetektsfengslet i Tyrkia siktet for spionasje. Ifølge greske myndigheter havnet de to soldatene på tyrkisk side av grensen ved et uhell idet de patruljerte ved grensen. Halvannen måned senere sitter de to offiserene fortsatt fengslet.
  • 16. mars bestemte en gresk domstol at landet ikke skal utlevere åtte tyrkiske soldater som Tyrkia anklager for deltakelse i kuppforsøket i 2016. Alle åtte flyktet fra Tyrkia med helikopter etter at kuppforsøket mot president Recep Tayyip Erdogan ble slått ned. Den greske domstolen begrunner avslaget om utlevering med at den ikke tror at soldatene vil få en rettferdig rettergang i hjemlandet.
  • 10. april skjøt greske soldater varselskudd mot et tyrkisk helikopter som var kommet nær den greske øya Ro, som ligger like utenfor den tyrkiske kysten.
  • 12. april mistet en gresk jagerflypilot livet da flyet hans styrtet i Egeerhavet. Piloten var på vei tilbake fra et oppdrag hvor han skulle avskjære tyrkiske jagerfly.
  • 13. april heiste tre greske ungdommer et gresk flagg på Anthropofas, en liten ubebodd øy som begge land gjør krav på.
  • 16. april sa Tyrkia at de hadde fjernet flagget, noe greske myndigheter benektet. Den greske kystvakten sendte et skip for å patruljere ved øya.
En båt fra den greske kystvakten patruljerte mandag ved den lille øya Mikros Anthropofas (foran) og

En båt fra den greske kystvakten patruljerte mandag ved den lille øya Mikros Anthropofas (foran) og Megalos Anthropofas (bak) i Egeerhavet.

Foto: STRINGER / Reuters

Langvarig konflikt

Konflikten mellom Hellas og Tyrkia går minst tilbake til tiden etter første verdenskrig.

Etnisk rensking i begge landene førte til at over en million av grekere flyttet fra Tyrkia til Hellas, mens flere hundre tusen tyrkere flyttet den andre veien.

Selv om Lausanne-traktaten fra 1923 var ment å fastsette grensene mellom de to landene, har aldri Tyrkia akseptert at øyene i Egeerhavet ble tildelt Hellas, selv de som lå bare noen få kilometer fra det tyrkiske fastlandet.

De siste tiårene er konflikten blitt skarpere etter at det er blitt kjent at det er olje på havbunnen i det omstridte området. Både i 1987 og 1996 var de to Nato-landene nær å gå til krig mot hverandre.

– USA ikke til stede

Den kjente greske kommentatoren Yiannis Baboulias skriver i en kommentar i Foreign Policy onsdag at de to landene nå beveger seg mot krig.

Baboulias skriver at USA, som i 1996 stoppet konflikten fra å utvikle seg til krig, denne gang ikke er til stede i det hele tatt.

Den greske analytikeren Constantinos Filis sier til SR at han ikke tror at noen av partene er interessert i krig. Han er imidlertid redd for at når spenningen er så høy som nå, kan en tilfeldighet være gnisten som tenner en brann.

– Risikoen er dere hele tiden for at en mer eller mindre tilfeldig ulykke kan inntreffe, sier Filis.

Laster kart, vennligst vent...

I 1996 var det den 40 mål store øya som er kjent som Imia på gresk og Kardak på tyrkisk som nesten førte til krig. I dag er konfliktområdet øya Anthropofas, noe lenger nord i Egeerhavet.

SISTE NYTT

Siste nytt