Smell for Macron som mister flertallet i parlamentet

– Dette er langt fra det vi håpet på, sier Gabriel Attal, minister for offentlig regnskap i Macrons regjering, i en kommentar til prognosene.

Frankrikes president Emmanuel Macron hadde bedt velgerne om å gi han et «klart» og «solid» mandat til å styre landet på.

Men nå må presidenten navigere gjennom både fransk og internasjonal politikk uten å vite om hans løsninger har parlamentets støtte.

Helgens valg endte med at «Ensemble! - La République en marche» mistet flertallet i nasjonalforsamlingen. Det trengs 289 seter for å få flertall, mens Ensemble fikk 246 seter. De ble størst parti, men er likevel ikke fornøyde.

– Vi har fått det beste resultatet, men det er en førsteplass som åpenbart er skuffende, sier justisminister Eric Dupond-Moretti.

– En unik situasjon som utgjør en risiko for landet vårt, sier statsminister Elisabeth Borne til Le Figaro.

Borne sa søndag kveld at regjeringen vil begynne å snakke med mulige samarbeidspartnere for å sikre politisk stabilitet i eurosonens nest største økonomi.

– Jeg stoler på oss alle og vår ansvarlighet, sier Borne.

Frykten er at regjeringen ikke vil være styringsdyktige om de hele tiden får parlamentet mot seg. For det er, akkurat som i Norge, nasjonalforsamlingen som til syvende og sist bestemmer i Frankrike.

Mulig partner vil forbli i opposisjon

En mulig redning ligger hos det konservative partiet Republikanerne. De kan være en partner og sørge for at presidentens parti har et flertall.

Men lederen for Republikanerne, Christian Jacob, har ikke tenkt å slå seg sammen med Macron med det første.

– Vi har drevet valgkamp i opposisjon. Vi har vært i opposisjon, og vi vil forbli i opposisjon, sa han på en pressekonferanse i går kveld.

Partileder Jacobs uttalelser tyder på at Macron ikke nødvendigvis får det enkelt med å finne løsninger på sine problemer.

– De siste fem årene med Macron har vært totalt mislykket, og dette er det vi ser resultatet av i dag, sier Jacob.

Det er også en løsning for Macron å styre med en mindretallsregjering som forsøker å danne flertall fra sak til sak.

– Det er veldig usikkert. Dette framstår liksom som en revolusjon i Frankrike. Det er voldsomt ille og de snakker om at de blir «uregjerlig». Men vi er jo ganske vant med dette i Norge, sier Marte Mangset, som er førsteamanuensis ved Oslo Met og som følger valget i Frankrike.

Byks for Le Pen

Det høyrepopulistiske partiet Nasjonal Samling, ledet av Marine Le Pen, har gjort et godt valg og fikk en kraftig økning i antall representanter.

De har gått fra åtte til 89 representanter, viser foreløpige prognoser.

– Denne gruppen vil bli den desidert største i historien til vår politiske familie, sa Le Pen til jublende støttespillere i Henin-Beaumont, nord i Frankrike.

– En tsunami, sa nestleder i Nasjonal samling, Jordan Bardella, om resultatet.

Det franske valgsystemet fører til at landets største partiet får de desidert største gruppene i parlamentet. Derfor har et betydelig parti som Nasjonal Samling ikke hatt så mange seter i parlamentet, selv om partiets leder har kommet på andreplass de siste presidentvalgene.

At presidentens parti ikke får rent flertall, og at mandatene er mer fordelt, kan være en styrke for demokratiet i Frankrike, mener Mangset.

– Man kan jo nesten si at dette er en god demokratisk tilpasning til den reelle situasjonen. De har jo hatt veldig stor støtte lenge, så det er bare valgsystemet som har gjort til at de ikke har hatt et antall representanter i parlamentet som tilsvarer størrelsen på partiet, sier Mangset.

Når et parti får over 15 seter, får det bedre finansiering av partigruppa. Nasjonal Samling vil nå også få mer taletid og flere plasser i ulike komitéer.

Den venstreorienterte alliansen Nupes, med frontfigur Jean-Luc Mélenchon i spissen, får nest flest seter med 149. Alliansen hadde 60 seter i det utgående parlamentet, noe de nå har mer enn doblet.

Lav valgdeltakelse

Over to måneder etter første runde av presidentvalget i Frankrike, gikk franskmenn i helgen nok en gang til valgurnene.

– Presidenten er avhengig av å få et styringsdyktig flertall for å få gjennomført sin politikk, sier Kjerstin Aukrust til NRK.

Aukrust er førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo.

Selv om valget avgjør hvor mye makt presidenten får, var det bare 46,23 prosent av de stemmeberettige som valgte å bruke stemmen sin. Også i første rundt deltok under halvparten.

Aukrust forteller at det ikke er uvanlig med lav valgdeltakelse i Frankrike.

– Det er en tendens man har sett i Frankrike over tid, hvor deltakelsen har gått ned nesten hvert år, sier Aukrust.

Macron fraværende

En av årsakene til den lave valgdeltakelsen er manglende tillit til politikere, forteller Aukrust.

– Man kan snakke om en demokratisk krise i Frankrike. Det er en stor skepsis mot politikereliten. Folk flest har ikke tillit til politikerne.

Parlamentsvalget har ikke fått mye oppmerksomhet i år. Partiene har ikke vært like aktive i valgkampen som de er i presidentvalg.

– Folk har knapt merket at det er parlamentsvalg, sier Aukrust.

Spesielt presidenten, Emmanuel Macron, har vært fraværende.

Han har tilbrakt mye tid i utlandet etter at han ble gjenvalgt som president i april.

Senest denne uken var han i Kyiv på besøk hos den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj.

Første valgomgang ble avholdt 12. juni. Da fikk den sentrumsorienterte alliansen til Macron 25,8 prosent av stemmene. Alliansen på venstresiden, Nupes, fikk 25,7 prosent.

Partier uten allianser taper

Både presidentvalgene og parlamentsvalgene i Frankrike er det som kalles flertallsvalg i énmannskretser over to valgrunder.

To valgrunder betyr at resultatet av valget ikke representerer viljen til folket i like stor grad som for eksempel i Norge. Partier uten brede valgallianser taper.

– Ved forrige valg i 2017 fikk Le Pen 35 prosent av stemmene i presidentvalget, men ender opp med 8 representanter av 577 i parlamentsvalget, sier Aukrust.

I år ligger partiet altså an til å gjøre det dramatisk bedre, men eksempelet fra 2017 er likevel talende.

Venstresiden stiller til parlamentsvalget med en sterk allianse. Noe som for bare to måneder siden var utenkelig.

– Det er ganske revolusjonerende, sier Aukrust om alliansen Nupes, som endte opp med 131 seter i parlamentet.

Ved presidentvalget i april var det ingen fra venstresiden som kom seg videre til andre valgrunde, og dermed måtte de finne andre løsninger.

– Dette valgsystemet gjør at man er nødt til å danne allianser hvis man skal ha noen sjanse til å få et stort antall representanter i nasjonalforsamlingen. Det har man skjønt på venstresida i år, sier Aukrust.