NRK Meny
Normal

Her er det lov til å være både mer og mindre begavet

TORONTO (NRK): Kanadiske tenåringer lykkes bedre på skolen enn elever i USA og de fleste europeiske land. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) dro til Toronto for å få nye ideer.

Kanadiske tenåringer lykkes bedre på skolen enn elever i USA og de fleste europeiske land. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) dro til Toronto for å få nye ideer.

Video: Norsk skole skal nå lære av kanadisk «gifted-program».

«Vil dere ha?»

Fire elever serverer hjemmelaget grønnsaksuppe med hvitløkbrød. Det kan virke som et PR-stunt fordi en norsk kunnskapsminister er kommet på besøk, men Katie Chen, som øser opp suppa, understreker at det er helt vanlig.

– Jeg tror det er foreldre og rektor som har laget den, sier Chen.

På skolekjøkkenet ved Martingrove Collegiate institute, en offentlig videregående skole med 1200 elever i utkanten av Toronto, er det nesten alltid mat å få for den som er sulten.

– Vi har funnet ut at dersom elevene er sultne så arbeider de ikke like effektivt, sier Cythia O’Brien. På frivillig basis driver hun et program sammen med andre foreldre som sørger for at det store deler av dagen står framme mat til elevene her på skolekjøkkenet.

– Vi får brød gratis fra bakerier og dagligvarebutikker i nærheten. Noen foreldre hjelper til med å sette fram brød, smør og litt pålegg når barna kommer om morgenen. Og etter at vi begynte å gjøre dette, har vi skjønt at det er en viktig del av skolehverdagen for mange.

Men sulten etter andre ting enn brød og smør stilles også i den kanadiske skolen.

Lite mobbing

– Dette er en god skole. Alle er akseptert, mange venner, ikke plaging og mobbing, forteller Yahiya Hussein. Vi møter han i bilverksstedet på skolen som ligger midt mellom vanlige klasserom. Her lærer en gruppe elever hvordan biler fungerer og hvordan en kan fikse dem. Yahiya, født i Canada, men med foreldre fra Somalia, er en av dem.

Han vet ikke om han vil bli bilmekaniker.

– Kanskje ingeniør eller arkitekt. Det er moro å prøve ulike ting, sier han.
Å prøve ulike ting virker som en del av opplegget i denne skolen. Her lærer elever på yrkesfag og de som forbereder seg til lange universitetsutdanninger side om side. Det er ikke en splitter ny skole med alskens høyteknologi, men Martingrove later til å være et sted der elevene trives og lærer av hverandre.

– Vi har som mål at alle elevene skal ha et tilbud som er tilpasset deres behov, forteller rektor Rafaele Nigro.

Høye krav

Dette er en del av den store skolesatsingen provinsen Ontario, der 40 prosent av Canadas innbyggere bor, satte i gang for ti år siden.

Målet var å skape en skole der hver enkelt elev lykkes og føler seg vel.
Elever skal ikke bare fokusere på å lære fakta, men også store ideer.

De skal bli gode problemløsere som kan lykkes profesjonelt, bidra til Canadas økonomiske vekst og bli aktive samfunnsborgere.

For å nå disse hårete målene stiller skolen i Ontario høye krav til både elever og lærere, men møter også kravene med store ressurser til tilpasset opplæring.

Lærerne skal også være blant de beste i verden, heter det i en powerpoint-presentasjon vi får fra Ontarios utdanningsdepartement. Derfor er det også satt av ressurser til videre opplæring og spesialisering for lærere.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i Toronto

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er i Toronto for å lære av den kanadiske skolen.

Foto: Tove Bjørgaas / NRK

83 prosent i Canada, 71 i Norge

Ti år senere synes resultatene.

– Andelen elever som fullfører videregående har gått kraftig opp. I dag fullfører 83 prosent på fem år, forteller rektor Rafaele Nigro.

I Norge fullførte bare 71 prosent av elevene som begynte på videregående i 2008 i løpet fem år. Bare 57 prosent av yrkesfagelever klarte det samme mens andelen blant dem som tar studieforberedende linjer var 83 prosent.

– Ontario har gjort mange spennende ting med skolesystemet sitt. De har fått opp fullføringsgraden, sier Torbjørn Røe Isaksen.

På den såkalte PISA-testen som tester 15-åringers nasjonale nivå i lesing, matte og naturfag, gjør Canada det også stadig bedre. På den siste testen kom de på 13. plass i verden, etter Kina, Sør-Korea, Finland og Nederland, men foran alle andre europeiske land og USA. Norge kom på 30. plass.

Begavet fra 3. klasse

Myndighetene i Ontario er svært opptatte av at hver enkelt elev skal ha et tilbud som gjør han eller henne i stand til å få mest mulig ut av sin skolegang.

Det gjelder elever som trenger litt ekstra hjelp i enkelte fag. Men det gjelder også de som ville ha kjedet seg om alle fikk den samme opplæringen.
Inne på skolekjøkkenet har rektor samlet representanter fra elevrådet som skal forklare Torbjørn Røe Isaksen hvordan det er å gå på denne skolen.

– Jeg er ikke begavet, men mange her er det, sier Mannie Bissel.
Elevene bruker ordet «gifted» som det mest naturlige i verden.

Noen av dem er i programmet for spesielt begavede elever; som Katie Chen.

– Jeg tok en prøve i 3. klasse og kom inn i det programmet, forteller hun. Ontario har et program for akademisk begavede elever som tilbys ved utvalgte skoler i hvert skoledistrikt. Martingrove har et slikt program for denne delen av Toronto.

– Jeg synes det er bra at vi har det programmet, men jeg har også mange venner som ikke er i «gifted», sier Katie og peker på Sophie Martin som står ved siden av henne.

– Det er noen ting som skiller de som er i programmet og de som ikke er det, men vi har nok felles fag til at en blir kjent med alle, sier Sophie.

Flere av elevene vi møter på skolekjøkkenet følger i stedet i et akademisk program hvor elever får utfordringer som er store, men ikke fullt så store som i det nasjonale programmet.

– Moren min er imot «gifted-programmet». Broren min kom ikke inn der og fikk psykiske problemer på grunn av det så jeg går ikke i det programmet, sier Bissel.
Rektor Rafaele Nigro er imidlertid en varm forsvarer av programmet.

– Dette er elever som ville ha kjedet seg i et vanlig klasserom. Her får de utfordringer som gjør at de kan bidra med i skolen og til læringsmiljøet totalt sett. Elevene ses på som en ressurs for de andre. Det liker den norske kunnskapsministeren, sier Torbjørn Røe Isaksen.

– I Canada har de vært veldig flinke til å bygge lag i skolen.

Og han legger til:

– De er så bevisste på nivået til elevene, at elever på alle nivåer har krav på tilpasset opplæring. Det er jeg imponert over, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Han tror ikke alle sider med ved Canadiske programmet kan overføres til Norge, men har absolutt lært noe.

Om Norge bør få et nasjonalt program for spesielt begavede elever er han imidlertid ikke sikker på.

– Jeg er ikke sikker på at det er veien å gå hos oss, sier han.

Iskaken er ikke den første fra skolesektoren i Norge som har vært på besøk i Canada. Det har også flere fylkeskommunale delegasjoner vært, men så langt har inntrykkene bare blitt nedfelt i fylkeskommunale strategiplaner etter det NRK kjenner til.

Nå vil kunnskapsdepartementet imidlertid lære av Canada, spesielt når det gjelder hvordan de akademisk sterkeste elevene skal følges opp i Norge.

– Vi har relativt få elever på de høyeste nivåene i for eksempel matte og naturfag når vi sammenligner oss med andre land. Dette må vi se på, sier Røe Isaksen.

83 språk

Martingrove Collegiate Institute er en skole som gjerne vises fram her i Ontario, men den er ingen eliteskole.

Skolen ligger 20 minutters kjøring utenfor Toronto, i et nabolag med et bredt spekter at sosioøkonomiske grupper og etniske bakgrunner. 83 ulike morsmål snakkes ved skolen, og mange av elevene er født utenfor Canada.

– Vi forsøker å støtte alle så godt vi kan. Det er en utfordring og vi skulle gjerne hatt flere ressurser, men det går bra, sier rektor Nigro.

Mange elever her er også født i andre land, som Shaun Lee.

Han flyttet hit fra Sør-Korea da han gikk i 2. klasse.

– Det er en god skole. Her kan en prøve mye forskjellig, sier Lee.

Han mekker biler da NRK treffer ham. Shaun er Ikke sikker på hva han vil bli etter endt videregående, men som han selv uttrykker det:

– Dersom ingen andre dører er åpne for meg, kan jeg jo bli bilmekaniker.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt