I et svar til Stortinget skriver utenriksminister Ine Eriksen Søreide at formen «Hviterussland» er nøytral.
Det var Kristelig folkepartis utenrikspolitiske talsperson Geir Sigbjørn Toskedal som stilte et skriftlig spørsmål til utenriksministeren.
«Betegnelsen Hviterussland medfører at svært mange oppfatter Belarus som en del av Russland», skriver han.
Geir Sigbjørn Toskedal fra Kristelig Folkeparti har engasjert seg sterkt for opposisjonen i Hviterussland
Foto: Vidar Ruud / NTB– Viktig støtte
Han mener det ville være en viktig støtte for opposisjonen i kampen mot president Aleksandr Lukasjenko.
Det vil være å vise solidaritet med belarusernes kamp for demokrati og internasjonal anerkjennelse, hvis Norge gikk over til å kalle landet Belarus, skriver han.
KrF-politikeren viser til det historiske skillet mellom Rossija – Russland, og Rus. Det siste er betegnelsen på de slaviske folkegruppene som på 800-tallet samlet seg i det vi nå kaller Kiev-Rus.
I sitt svar skriver utenriksminister Ine Eriksen Søreide at bruken av den tradisjonelle formen Hviterussland er utenrikspolitisk nøytral.
Ikke endring – nå
Hun og UD mener at formen «Belarus» foreløpig er lite utbredt på norsk.
«Hvordan staten benevnes på norsk eller andre språk, har i dag ingen direkte tilknytning til den politiske konflikten som utspiller seg i Hviterussland, skriver Søreide.
Hun mener navnet har liten betydning for forholdet til andre land. Formen Belarus er også lite utbredt på norsk, og Språkrådet anbefaler å beholde «Hviterussland», skriver utenriksministeren.
UD understreker likevel at de vil vurdere navnebyttet fortløpende i samråd med Språkrådet.
Søreide viser også til at det er en løpende debatt om dette i resten av Norden, og at norske myndigheter holder kontakten med de nordiske nabolandene i spørsmålet.
Ingen av våre naboland, bortsett fra Sverige, har heller gått over til å bruke Belarus som betegnelse på landet.
