Måtte rømme så datteren Ursula ikke skulle fødes i fengsel

Fra august 2020 var det store demonstrasjoner i Hviterussland mot mannen som kalles Europas siste diktator, Aleksandr Lukasjenko. Nå må de som gikk foran i kampen for demokrati betale prisen for motet sitt.

Blant dem er Nadja Zelenkova, som siden høsten 2020 har bodd i Estlands hovedstad Tallinn, der hun 2. desember født sitt andre barn, datteren Adelia.

– Vi ønsker at Hviterussland ikke bare er landet vi kommer fra og bor i, men også landet der vi ønsker at våre barn skal vokse opp sier Nadja til NRK.

Kunne selv ha blitt arrestert

Hennes mann Sasja Vasilevitsj ble fengslet i slutten av august. Nå er han en av de politiske fangene i Hviterussland, selv om han formelt anklages for økonomisk kriminalitet.

– Saken som Sasja er arrestert og anklaget for, er jeg også potensielt en del av, sier Nadja.

Derfor valgte hun, høygravid, sist høst å forlate hjemlandet før fødselen. For å hindre at hun måtte føde i fengsel.

Samtidig sa en annen Aleksandr, Hviterusslands omstridte president Aleksandr Lukasjenko denne uken at han har avverget en utenlands invasjon av landet, men henvisning til at han og hans regimet med hard hånd har slått ned på opposisjonen i landet.

Leve adskilt fra staten

De var eksempelet på det vellykkede Hviterussland, Sasja og Nadja.
Begge jobbet med reklame og media, i tillegg til at de drev et av Minsks mest populære gallerier og en vinbar.

Loftsleiligheten deres står ikke tilbake for det mest hippe på Grünerløkka i Oslo,
Etter å ha vært kjærester i mer enn 10 år, ble de for sju år siden ble de foreldre til Adelia.

– I Hviterussland lærte vi alle å leve i våre egne liv. Vi prøvde å holde oss mest unna alt som har med myndighetene å gjøre. Vi bygget vår egen verden rundt oss selv, sier Nadja, i den lille leiligheten hun leier i Tallinn.

Det var naturlig for henne å søke tilflukt sammen med Adelia nettopp der, siden hennes søster bor i byen. Hovedstedene i de tre baltiske land har de siste månedene fått et jevnt tilskudd av hviterussere som har valgt å dra fra den stadig hardere undertrykkelsen fra regimet til Lukasjenko.

Tikhanovskaja: De vil bryte ned fangene

I Litauens hovedstad Vilnius har også Svetlana Tikhanovskaja etablert sitt hovedkvarter, som en slags uformell leder for den hviterussiske opposisjonen.

Hun var deres kandidat ved presidentvalget i august, men valgte å ta med sine to barn over grensen til nabolandet, etter det som etter alt å dømme var trusler mot familien fra myndighetenes side.

Hennes mann, bloggeren Sergej Tikhanovskij hadde opprinnelig sagt at han ville stille som kandidat i presidentvalget, men han ble arrestert allerede i mai 2020, formelt fordi han hadde utøvet vold mot politiet. Dermed ble det hans kone Svetlana som måtte overta stafettpinnen. Nå har de to bare kontakt via hans advokat inne i Hviterussland.

Tidligere lærer risikerer mye i kampen mot Hviterusslands president

– Sergej har sittet på enecelle i fire måneder. Målet til myndighetene i Hviterussland er å bryte ned de politiske fangene fysisk og psykisk sier Svetlana Tikhanovskaja til NRK, på videolink fra Vilnius.

I likhet med Nadja Zelenkova i Tallinn er hun tydelig bekymret for sin manns helse etter mange måneder i isolasjon, i fengsler der koronaepidemien også har herjet blant fangene.

– Jeg fikk gjennom brev som Sasja hadde overlevert til sin advokat vite at han ble syk av covid-19 allerede i slutten av desember.

Det gikk mange dager før han fikk legehjelp og han fikk heller ikke inn medisiner utenfra forteller Nadja Zelenkova.

Halvparten av fangene hadde høy temperatur og tydelig tegn på korona, men denne neste behandlingen de fikk var at de ble isolert.

– Dette er et godt eksempel på den kaotiske måten myndighetene i Hviterussland har håndtert koronaepidemien mener hun.

Protester innenfor loven

President Aleksandr Lukasjenko vakte oppsikt da han først avviste at det i det hele var en epidemi, før han oppfordret hviterusserne til å kurere den med å drikke vodka og ta seg en tur i badstuen.

Mange håpet foran presidentvalget i august 2020 at Hviterussland etter 26 år endelig skulle bli kvitt president Aleksandr Lukasjenko, mannen som med jernhånd hadde styrt dette landet med nesten 10 millioner innbyggere siden 1994.

– Vi startet en kampanje der tanken hele tiden var at dette skulle skje innenfor loven. Vi skulle ikke oppfordret folk til å gå ut på gatene for å protestere. Linjen var hele tiden at alt skulle skje innenfor loven.

Dette var en linje som skapte en positiv stemning og i tillegg var dette mye sikrere sier Nadja Zelenkova. Hun og Sasja hadde aldri vært spesielt politisk aktive tidligere, men nå engasjerte de seg til fordel for en annen av presidentkandidaten. Viktor Babaryko.

Men hviterussiske myndigheter svarte med å fengsle flere av opposisjonens ledere, blant annet Babaryko, bare for å oppdage at det stod kvinner klar til å overta ledelsen av protestbevegelsen.

Nå ble Svetlana Tikhanovskaja deres felles kandidat ved presidentvalget 8. august.

Lukasjenko slo tilbake

Da offisielle resultater viste at Lukasjenko igjen hadde vunnet en overbevisende seier, brøt det ut voldsomme protester.

Hundretusener tok til gatene, samtidig som vi så en presset Aleksandr Lukasjenko som med et automatgevær i hånden inspiserte sine polititropper utenfor presidentpalasset i Minsk.

– Vi oppdaget plutselig hvor mange vi var sier Nadja Zelenkova, og trekker fram bildene av menneskemengdene med store rød-hvite-flagg, symbolet for opprørsbevegelsen, og faktisk også det offisielle hviterussiske flagget fra 1991 til 1995.

Kjempedemonstrasjon i Hviterussland – russiske fallskjermstyrker til landet for å delta i øvelse

– Men likevel var det ikke slik at vi trodde Lukasjenko raskt skulle gi fra seg makten.

Og det skulle raskt vise seg at regimet i Hviterussland var sterkere enn mange hadde trodd.
Og at de uten skrupler var villig til å bruke brutal vold for å holde på makten.

26. august var det Sasja Vasilevitsj tur til å bli arrestert, formelt på grunn av økonomiske uregelmessigheter.

Sasja møtte Lukasjenko

10. oktober var Sasja en av flere politiske fanger, blant dem presidentkandidat Viktor Babaryko som plutselig ble innkalt til et møte i fengselet, med Aleksandr Lukasjenko.

En merkelig forestilling som ikke førte til noen forandring for de fleste av dem som var til stede. De sitter fortsatt i fengsel, uten at saken deres er kommet opp for retten.

– Dette var helt absurd. Lukasjenko kom dit for å «dialog» med folk som var brakt til møtet i håndjern sier Nadja Zelenkova.

Nadja Zelenkova er dermed i samme situasjon som hundrevis av kvinner og menn i Hviterussland, med ektefelle eller nær slektning i fengsel for deres politiske syn.

– Jeg har bare kontakt med min mann gjennom hans advokater sier Svetlana Tikhanovskaja. Han har sittet på enecelle i fire måneder.

– Dere i Norge kan neppe forestille dere hva slags forhold det er for de politiske fangene i Hviterussland. Målet til myndighetene er å bryte et menneske ned, moralsk og fysisk sier den hviterussiske opposisjonslederen til NRK.

Tårer og håp

Svetlana Tikhanovskaja møtte Nadja Zelenkova under et besøk i Tallinn nå i januar. Ifølge begge ble dette et sterkt møte, med tårer men også håp om at ting vil bli bedre, og at deres menn sitter inn for en rettferdig sak.

– Den personen som i dag er Svetlana Tikhanovskaja, selvfølgelig er det samme kvinnen som før.

– Men den veien som hun har gått, den forvandling som hun har gått gjennom, den ligner på hele den forandring som vi hviterussere har gått gjennom sier Nadja Zelenkova. Hun vet likevel at veien mot demokrati og frihet for Hviterussland er både lang og kronglete.