Norge stopper utbetalinger til Kongo etter hogsttillatelse på regnskog

– CAFI har besluttet at det ikke er aktuelt med nye utbetalinger til prosjekter i Kongo før hogstkonsesjonene er trukket tilbake, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar, til NRK.

Kongos miljøminister Amy Ambatobe ga 1. februar tillatelse til hogst i tre områder til to kinesiske tømmerfirmaer.

Tillatelsene ble gitt 1. februar, men ble offentliggjort av ministeren tirsdag i denne uken. Områdene der det nå kan felles er på 6500 kvadratkilomerter, eller rundt 15 ganger så stort som Nordmarka.

Hogsttillatelsene er en gjeninnføring av tidligere tillatelser som ble inndratt i august 2016.

To av de tre områdene det er gitt fellingstillatelse for ligger delvis i et enormt våtmarksområde på 145.000 kvadratkilometer.

Våtmarksområdet, som er verdens største tropiske våtmark, er regnet for å være svært viktig klimamessing ettersom det er beregnet å inneholde 30 milliarder tonn CO₂.

De to kinesiske selskapene, Forestière pour le Développement du Congo (FODECO) og Société La Millénaire Forestière (SOMIFOR), har ikke svart på henvendelser fra Reuters om saken.

Store summer fra Norge

Norge gir gjennom organisasjonen CAFI store summer til bevaring og beskyttelse av regnskogen i seks land i det sentrale Afrika, der mesteparten av pengene går til Kongo.

Central African Forest Initiative (CAFI) er et samarbeid mellom flere vestlige land, men pengene kommer først og fremst fra Norge.

Kongo er verdens nest største regnskogland – etter Brasil – og får støtte fra CAFI.

Norge har lovet inntil 400 millioner kroner i året til bevaring av regnskogen i Kongo.

CAFI og Kongo har inngått en avtale om å overføre 190 millioner dollar – drøyt 1,5 milliarder kroner – i perioden frem til år 2020.

Inngikk avtale i fjor høst

CAFI inngikk i oktober i fjor en avtale om å overføre 41,2 millioner dollar – vel 320 millioner kroner – til Kongos nasjonale fond for å redusere utslipp fra avskoging og nedbryting av skog (REDD+).

Meningen var da at pengene ikke skulle overføreres før regjeringen i Kongo hadde lagt frem en «robust handlingsplan» med interne tilsynsordninger.

Kravet om tilsynsordninger skyldes at Kongo har det tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen i 2016 kalte «et svakt styresett med betydelige korrupsjonsproblemer».

Stopper utbetalingene

Statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljødepartementet sier at de er kjent med de nye hogsttillatelsene.

Departementet mener at tillatelsene er et brudd på Kongos hogstmoratorium og også et brudd på vilkårene for partnerskapet som ligger i intensjonsavtalen mellom Kongo og CAFI.

Statssekretæren sier at Norge torsdag hadde møter med kongolesiske myndigheter, herunder finansministeren og miljøministeren, sammen med Frankrike som CAFIs styreleder.

– Vi har utarbeidet en felles posisjon med alle CAFIs medlemmer som viderebringes Kongo. CAFI uttrykker her at dette ansees som et brudd på kongolesisk lov, og brudd på avtalen med CAFI. CAFI har også uttrykt at ingen nye overføringer vil gjøres til CAFI-prosjekter i Kongo før konsesjonene er kansellerte, sier Hamar til NRK.

Greenpeace: Regnskogpenger må følges bedre opp

Greenpeace har fulgt situasjonen i Kongo tett og har avslørt ulovlig tildeling av konsesjoner.

Miljøorganisasjonen er glad for at Norge stanser utbetalingene til Kongo, men mener det trengs en bedre oppfølging av regnskogpengene.

– Kongo fikk i oktober i fjor hundrevis av millioner i regnskogstøtte under forutsetning av at slike tillatelser ikke skulle gis. Dette er tredje runde med avsløringer, brudd på avtalen og midlertidig stopp av utbetalinger. Nå må man unngå at dette blir rutine, gjennomgå hele regnskogsatsingen i landet grundig og vurdere om det har ønsket klimaeffekt, sier Esben Marcussen, regnskogrådgiver i Greenpeace Norge.

Han mener det er viktig at Norge og CAFI er tydelige på at hogsttillatelsene er i strid med loven.

– Hvis ikke kan man risikere at titusenvis av kvadratkilometer blir åpnet for industriell hogst på kort tid. Det ville være en katastrofe for regnskogen og klimaet og en tragedie for den norske regnskogsatsingen.

Press fra hogstselskaper

Moratoriet som stoppet all tildeling av nye fellingstillatelser, ble innført av president Joseph Kabila.

Grunnen var at myndighetene i det til dels borgerkrigsherjede landet ikke hadde kontroll over hogstsektoren, noe de fortsatt sliter med.

– Det er sterke krefter i Kongo som ønsker å sette i gang tømmerhogst fortest mulig. Det pågår også ulovlig tømmerhogst mange steder så det er stort press på miljømyndighetene fra hogstselskaper, både internasjonale og lokale, for å gi ut tillatelser slik at de kan operere legalt, sier daglig leder i Regnskogfondet, Lars Løvold, til NRK.

Løvold antyder overfor NRK at det kan ligge korrupsjon til grunn for at tillatelsene nå er gitt.

– Vi vet at det i forbindelse med hogsttillatelser i Kongo og mange andre tropiske skogland, opereres med bestikkelser for å få tilgang til ressurser. Dette vet vi ikke noe om i denne saken, men man kan lure, sier han.

Det er heller ikke første gang det er problemer med kongolesiske myndigheter i forbindelse hogsttillatelser.

– Det har også tidligere vært utfordringen knyttet til utstedelse av hogstkonsesjoner i Kongo i uoverensstemmelse med intensjonene i avtalen mellom CAFI og kongolesiske myndigheter. Etter håndfaste reaksjoner fra CAFIs side, utarbeidet i enighet mellom alle CAFI-landene, ble konsesjonene den gang trukket tilbake, sier statssekretær Atle Hamar.