Norge forventer at Haiti tar grep om framtida

Det lutfattige og katastroferammede landet i det karibiske hav går inn i en ny, kritisk fase. Etter mange år med politisk ustabilitet, en feilslått gjenoppbygging etter jordskjelvet og en krevende hverdag for hardt prøvede haitianere, får myndighetene signaler om å klare seg selv.

– Vi forventer mer av myndighetene. Vi håper på politisk stabilitet og at landet nå går inn i en løfterik fase. Den nye regjeringen må vise handlekraft og at den tar ansvar, sier statssekretær Laila Bokhari (H) i utenriksdepartementet etter en svipptur til Haiti.

Dette er det første politiske besøket fra Norge på fem år. Bokhari reiste rundt i FNs helikopter for å se norskstøttede prosjekter fordi det tar for lang tid å bruke veien.

«Forsiktig optimisme»

– Jeg er forsiktig optimist på Haitis vegne selv om det blir krevende framover. Det er enorme behov, men vår melding er at Norge ønsker tettere kontakt, sier hun til NRK.

Budskapet ble nevnt for Haitis utenriksminister i samtaler i Port-au-Prince denne uka. Bokhari mener Norge forblir en «stødig» og «langsiktig» partner, men at ansvaret for sikkerhet og utvikling legges på dem som styrer nasjonalt og lokalt.

FN erstatter soldater med politi

FNs sikkerhetsråd besøkte Haiti forrige helg for å se utfordringene på nært hold. De har bestemt at stabiliseringsstyrken MINUSTAH har gjort sitt etter 13 år og at siste internasjonale soldat forlater Haiti innen oktober.

Styrken har vært omstridt blant annet på grunn av anklagene om å ha forårsaket kolerautbruddet høsten 2010, som tok livet av over 9300 mennesker.

• LES OGSÅ: FN erkjenner ansvar for kolerautbrudd i Haiti

Planen nå er at FN i en toårig overgangsfase skal trene opp politiet og justissektoren. Oppdraget går under akronymet MINUJUSTH.

Sikkerhetsrådet fortalte også Haitis president at de vil se sterkere lederskap og eierskap fra myndighetenes side.

– Hvis ikke grunnleggende behov som helse, utdanning, rent vann og sanitære forhold møtes, blir arbeidet med å innføre stabilitet og utvikling vanskelig, eller umulig å oppnå, heter det fra Sikkerhetsrådets formannskap.

Ikke mer penger fra Norge

Den økonomiske veksten på Haiti er betydelig lavere enn i nabolandene og inflasjonen er over 15 prosent årlig.

Den norske statssekretæren kom ikke til Haiti med løfter om nye prosjekter eller penger. Bokhari sier at det blir en fortløpende vurdering dersom nye situasjoner skulle oppstå i den kommende overgangsfasen.

–Målet med prosjektene i dag er å gjøre Haiti levedyktig - og bærekraftig - igjen, sier hun. Lokale strukturer må på plass og myndighetene må engasjere seg mer.

Langtidseffektene av norsk bistand til Haiti er usikre, viser en evaluering Norad bestilte i 2015. Bistandsaktuelt skriver at utenriksdepartementet får kritikk for svak organisering og for å mangle en skriftlig Haiti-strategi.

Bokhari sier at hun ikke har lest evalueringen. Det hun derimot har sett under besøket sør på øya, er at Norge har tenkt helhetlig rundt bistanden i et lite, konsentrert område.

– Her er det synlige resultater og tydelig norsk fotavtrykk. Jeg så mye entusiasme på bakken, sier hun.

Haiti er ett av Norges partnerland. I dag handler mye om støtte til utviklingsprosjekter, men kontakten startet med forsoningsarbeid mellom politiske og sivile aktører på 1990-tallet.