Russland ruster opp forsvaret i nordområdene: – Situasjonen blir mer spent

Fra 2021 blir Nordflåten, en marine med baser nær Norge, et selvstendig militærdistrikt innenfor det russiske forsvaret. Det kan bety større øvelser i Arktis, mener ekspert.

Pjotr Velikij

Nordflåtens flaggskip «Pjotr Velikij» (Peter den store) er stasjonert i Severomorsk. Byen ligger litt over 20 km nord fra Murmansk og er også base for flåtestaben.

Foto: Alexander Nemenov / AFP

– Generelt betyr dette at Nordflåten har fått en høyere status og blitt mer uavhengig i den russiske militære organisasjonen, forteller Katarzyna Zysk.

Katarzyna Zysk

Professor Katarzyna Zysk har i flere år forsket på forsvarspolitiske studier med spesielt fokus på Russland.

Foto: Forsvaret

Zysk er professor i internasjonale relasjoner og samtidshistorie ved Institutt for forsvarsstudier. Hun har spesialisering blant annet på arktiske områder.

– Dette er et uttrykk for en trend som vi har observert over de siste ti årene, der nordområdene og Arktis har fått en økende oppmerksomhet fra russiske myndigheter og økende betydning i den russiske militærorganisasjonen, sier Zysk.

Den store militærreformen

Reformen av det russiske forsvaret startet i 2008 og skulle vare fram til 2020. Målet var å modernisere og optimalisere den militære organisasjonen.

Seks år senere, i 2014, fikk Nordflåten mer selvstendighet fra sitt overordnede militærdistrikt, Vest, fordi nordområdene fikk større betydning for landet.

Fra 1. januar 2021 blir marinen en selvstendig del av det russiske forsvaret.

5. juni signerte president Vladimir Putin ordningen om det nye distriktet. Det skal omfatte fylkene Murmansk, Arkhangelsk, Nenetsk og Komi.

Russlands forsvarsdepartement, som kom med dette forslaget i fjor, mener at dette vil optimalisere styringen av militære styrker i nord og strukturen av den russiske militære organisasjonen.

Dessuten vil dette bidra til mer effektivt forsvar av Arktis.

Ivan Konovalov

Ivan Konovalov spesialiserer seg i blant annet problemer hva angår Russlands militærindustri og forsvaretss oppbygging.

Foto: Privat

Ivan Konovalov, direktør ved Senteret for politiske konjunkturer i Moskva, mener at årsaken for beslutningen også ligger i økt internasjonal interesse for Russlands Arktis og økt spenning i regionen.

– Situasjonen rundt en såkalt kamp om Arktis blir enda mer spent. Forsvaret av Nordøstpassasjen er også viktig. Fordi man dessverre kan se at andre, spesielt USA, sier at den ikke en russisk strategisk hovedvei, men at alle har lov til å bruke den. Det høres ganske faretruende ut. Vi må forsvare det som tilhører oss, sier Konovalov.

Tidligere i juni sa Russlands viseutenriksminister, til Interfax at planene som norske myndigheter jobber med for å utvikle nasjonale militære styrker, har anti-russisk karakter.

Mer militær aktivitet i Arktis

Katarzyna Zysk utelukker ikke at også det nye Nordflåten-distriktet får en egen strategisk øvelse, slik det allerede er i de andre militærdistriktene.

– Dette kan potensielt bety en økt størrelse og omfang på øvelser som vil ha både militærstrategiske og politiske implikasjoner i fremtiden, sier professoren ved Institutt for forsvarsstudier.

Anti-ubåtskip "Viseadmiral Kulakov"

Nordflåten øver jevnlig på land og hav. Dette krigsfartøyet, antiubåtfregatt «Viseadmiral Kulakov», deltok i storøvelsen i Barentshavet i juni.

Foto: Russlands forsvar

Ifølge Zysk har militærøvelsene flere funksjoner. I tillegg til at man forbereder seg på ulike kriser og konflikter, bruker Russland disse øvelsene også for å sende politiske signaler, demonstrere sine ambisjoner og avskrekke.

– På denne måten prøver landet å påvirke potensielle motstandere. Nordområdene kan dermed bli berørt i større grad av denne dynamikken, sier Zysk.

Tilbakekomst av tilstedeværelsen

Militærekspert Ivan Konovalov forteller at Arktis alltid har vært et militarisert område. Det Russland gjør i dag, er et forsøk på å gjenopprette den militære tilstedeværelsen i nord.

– Det er en gradvis militær tilbakekomst av Russland til Arktis, som var ganske sterk og storstilt i Sovjetunionen, sier Konovalov.

The Wider Image: On Norway's border with Russia, unease over military buildup

Murmansk er den største byen i Arktis med 287.847 innbyggere. Den ble grunnlagt i 1916 i Det russiske imperiet, men fikk sin største utvikling i Sovjetunionen.

Foto: Maxim Shemetov / Reuters

Samtidig tror han ikke at dette vil påvirke forholdene til nabolandene.

Konovalov mener det eneste som vil bli endret, er at retorikken fra Vesten rundt det arktiske spørsmålet vil bli mer aggressiv. ​​​​​​

– Det blir en kamp mellom analytikere og eksperter fordi det er mye å diskutere og finne konspirasjonsteorier om her. Derfor vil det skje mye på dette feltet. Men militært vil det innebære få endringer, hevder Konovalov.

Den russiske militæreksperten forventer at landets økte fokus på nordområdene også kan få positive følger.

– Utviklingen av regionen vil skje mer aktivt siden den vil få mer i investeringer. Jeg tror det vil ha positiv innvirkning også for naboene som har økonomisk samarbeid med Murmansk fylke, nemlig Finland og Norge, sier Konovalov.

Det nye militærdistriktet Nordflåten omfatter fire russiske fylker og strekker seg over flere tusen kilometer, rett ved den norsk-russiske grensa.

Men professor Katarzyna Zysk mener at mens Russland ønsker å ivareta det gode forholdet til naboene, kan sikkerhetspolitiske interesser bli prioritert, ikke minst når det vil dreie seg om stormaktspolitikken.

– Nordområdene og Arktis har en viktig plass i russisk militærstrategisk tenkning, og jeg vil dessverre tro at sikkerhetspolitiske interesser fortsatt vil stå veldig høyt på prioriteringslisten. Kanskje høyere enn for eksempel gode naborelasjoner i dette området, spesielt sett fra Moskva, sier professoren.

Påvirkes av verdens politisk situasjon

Både Norge og Russland er opptatt av at spenningsnivået i regionen ikke øker. Tross dette påvirkes regionen i stor grad av spenninger og konflikter i den store politikken og i andre regioner, forteller Katarzyna Zysk.

– Selv om Russland og Norge fortsetter et godt samarbeid i nord på en rekke områder, så vil dette forholdet nødvendigvis påvirkes dersom det oppstår problemer også andre steder og på andre nivåer. For eksempel i relasjoner mellom USA/Nato og Russland.

Samtidig er norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk fundert på en balansegang mellom avskrekking og beroligelse overfor Russland.

Bygging av Globus III

Etterretningsradaren i Vardø ligger litt over 50 kilometer fra Russland. Den utpekes ofte av russiske myndigheter som en av hovedtruslene mot landets sikkerhet i nordområdene.

Foto: Bård Wormdal

Katarzyna Zysk mener at balansegangen blir mer utfordrende når Russland fokuserer enda mer på å styrke både defensive og offensive militære evner på sin side av den norsk-russiske grensen.

–– Man må ta hensyn til denne utviklingen i forsvarsplanlegging for å opprettholde en troverdig avskrekking og forsvar. Men sluttresultatet blir jo ofte et kompromiss av ulike utenriks- og innenrikspolitiske hensyn og interesser. Så det gjenstår å se hvordan Norge og andre aktører i regionen forholder seg videre til den militære utviklingen, sier Zysk.

Det norske forsvarsdepartementet svarer skriftlig til NRK at de er kjent med saken. De ser på det som en naturlig konsekvens av moderniseringen av det russiske forsvaret og Russlands økte fokus på Arktis.

Departementet legger til at Norge fortsatt må ha militær tilstedeværelse i nord for sikkerhet og stabilitet.