– Vi betalte aldri penger direkte til disse gruppene, sa Wærness i et intervju med franske France 24, som Le Monde har publisert.
Intervjuet ser ut til å være publisert på Youtube i november 2016.
Wærness ble pågrepet under en mellomlanding på Charles de Gaulle-flyplassen 2. mai, ifølge avisa Le Monde. To dager etter pågripelsen, ble han siktet for terrorfinansiering. Le Monde har ikke fått kontakt med Wærness eller hans forsvarer.
- Les også:
Nordmannen er en av åtte mistenkte i etterforskningen av firmaet Lafarge, som hadde en sementfabrikk nord i Syria. Wærness jobbet som risikosjef ved fabrikken fra 2011 til 2013.
– Betalt løsepenger
Anklagen går ut på at Lafarge skal ha betalt den ytterliggående islamistgruppa IS for å få fortsette sin virksomhet i Syria, og etterforskningen av saken ble innledet i juni 2016.
Wærness er ifølge etterforskerne den første som offentlig har innrømmet at den syriske delen av Lafarge ga penger til terrorgrupper. Først i boken «Risikosjef i Syria», som ble gitt ut i 2016, og deretter i flere intervjuer. Han har imidlertid også tidligere avvist at han har betalt penger direkte til disse gruppene.
- Les også:
– De eneste gangene jeg betalte ut penger var løsepenger for gisler som ble betalt til grupper innen Den frie syriske hær, sa han til NRK i fjor sommer.
Jacob Wærness besøker «Lindmo» i september 2016, og snakker om livet som sikkerhetssjef for et fransk sementfirma i Syria.
Forhandlinger
I videoen fra 2016 snakker en person som ifølge France 24 var et medlem av Den frie syriske hær (FSA), om å angripe sementfabrikken. Klippet skal være fra november 2012. Dermed begynte forhandlinger om å sikre fabrikkens operasjon i området, ifølge tv-kanalen.
– Jeg hadde en form for diplomati-rolle. Jeg snakket med ulike ledere, og forsøkte å overtale dem til å la fabrikken operere i området, sa Wærness i et intervjuet.
Nordmannen sa at det var forholdsvis enkelt til å begynne med, ettersom Partiet for en demokratisk kurdisk union (PYD) og deres YPG-milits var ganske sterke i området rundt fabrikken.
– Siden de ønsket oss der sørget de for sikkerheten, ifølge Wærness.
Kontakt med grupper
Ifølge Wærness hjalp den syriske forretningsmannen Firas Tlass dem med å komme i kontakt med ulike opprørsgrupper som på den tida opererte nord i Syria.
– For eksempel hadde vi et møte i Sør-Tyrkia der Firas inviterte flere væpnede grupper, jeg tror det var fire-fem grupper. Jeg ble introdusert for dem og jeg fikk mulighet til å ha en kort samtale med de ulike væpnede gruppene, fortsatte nordmannen.
Han sa videre at han da kunne forklare litt mer om fabrikken, og samtidig lære mer om de ulike gruppenes ideologi og holdninger til fabrikken.
Selv om han sa at de aldri betalte penger direkte til de væpnede gruppene, forteller han også om månedlige summer som ble utbetalt til grupper under Den frie syriske hær.
– Når det kommer til forholdet til grupper under FSA var det en liste over grupper, og Firas sørget for å betale en bestemt sum til disse gruppene hver måned, hevdet Wærness.
– Snakker vi om sommeren 2013 var det ISIS som hadde kontroll i Raqqa. Så ISIS var på denne lista, fortsatte han.
ISIS er en av flere forkortelser som brukes om den ytterliggående islamistgruppa IS.
– Høres vilt ut
Også da han gjestet NRK-programmet Lindmo i september 2016 var IS blant teamene Wærness tok opp.
– Vi hadde også indirekte kontakt med ISIS, som senere ble IS, fordi vi kjøpte råvarer som kom fra steinbrudd som de kontrollerte. Noen ganger stoppet de leveranser til fabrikker, og da hadde vi mellommenn som forhandlet med dem for å få åpnet veiene, sa Wærness da.
– Om man sier i dag at man har gitt penger indirekte til IS, så høres det helt vilt ut, men det er det jeg skriver i boken, at det må sees i en kontekst, og det var en utvikling. Men jeg tar også selvkritikk i boken på at jeg tror vi drev det litt for langt, og litt for langt i tid, så vi ble nok litt for involvert med de gruppene som opererte på bakken, fortsatte han.
På Assads arrestliste
Selv om Wærness tidligere har avvist at det ble betalt penger direkte, har han uttalt at han var nødt til å ha kontakt med opprørerne som etter hvert tok kontroll i Jalabiya, området der sementfabrikken lå.
– Etter at regimet trakk seg tilbake fra Nord-Syria, måtte jeg ha kontakt med folk der. Det var moderate rebeller, men disse ble sett på som terrorister av myndighetene, og de mente derfor at jeg hadde kontakt med folk de så på som terrorister, sa han til NRK.
I fjor sommer fikk NRK tak i en svarteliste til den mektige etterretningstjenesten i Syria. Syv av de 75 nordmennene på listen, skal pågripes dersom de kommer til Syria. Wærness er en av disse.
- Les mer:
