Neshornet «Mandela» reiser fra Danmark til Rwanda for å redde arten

Hopp til innhold

For første gang skal et sort neshorn, født i en skandinavisk dyrepark, settes fri på en afrikansk savanne.

Bestanden er synkende, og målet er å bygge opp og ivareta arten i dens naturlige omgivelser.

Sort neshorn er i likhet med andre arter neshorn på rødlisten for sterkt utrydningstruet dyr hos den internasjonale naturvernunionen (IUCN).

Senest i mars i år døde den siste hannen av arten av nordlig hvit neshorn i verden. Nå er man redd for at det samme skal skje med det sorte neshornet.

Det er rundt 5000 sorte neshorn igjen, og i fjor ble det i gjennomsnitt drept tre neshorn om dagen av krypskyttere. De kutter først av hornet på dyrene. Hornene blir så brukt til å lage tradisjonell asiatisk medisin, uten at det er påvist effekt. Men hornene er også gjenstand for pynt og statussymbol, ifølge WWF.

«Mandela»

Håpet er at «Mandela» skal bli redningen. Han ble født nyttårsaften 2015, i dyreparken Ree Park i Danmark.

– Drømmen vår var at vi skulle få det sorte neshornet til å trives og formere seg her hos oss, og at et av våre neshorn en dag kunne settes fri i sitt naturlige miljø i Afrika, opplyser direktør i Ree Park Safari, Jesper Stagegaard på dyreparkens hjemmeside.

Nå går altså drømmen til dyreparken i Danmark i oppfyllelse. Neshornet Mandela er et av fem neshorn i Europa som har blitt plukket ut til å bli sluppet fri i Akagera National Park i Rwanda. Et prosjekt som blir organisert gjennom European Assosciation of Zoos and Aquariums (EAZA).

Genetisk bankbok

Innenfor EAZA er det ulike avlsprogram for truede dyrearter. Disse programmene kalles for European Endangered species Programs (EEP). Hvert program blir koordinert av en sentral koordinator som har ansvaret for at dyrene i fangenskap representerer en genetisk sunn bestand for arten.

– Hensikten er at den kan settes tilbake til naturen om nødvendig. Man kan si at mange av våre zoologiske dyr er som en genetisk bankbok. Rentene på boken kan brukes til å få dyr tilbake i naturen til sin opprinnelige ville tilstand, sier Stagegaard.

Mandela har et DNA-materiale som ikke lengre eksisterer på det afrikanske kontinentet. Alle «Mandelas» nærmeste slektninger som ble igjen i Afrika, ble offer for krypskyttere.

– Fordi det er så få sorte neshorn igjen, kan Mandelas gener nå medvirke til å få ny genetikk inn i avlen og dermed gjenoppbygge den ville bestanden av det sorte neshornet, sier Jesper Stagegaard.

Hissigpropper

Neshorn kan være svært aggressive, og særlig er den sorte arten kjent for å slåss heftig innbyrdes. Av og til med dødelig utfall. I November blir «Mandela» sendt til en safaripark i Tsjekkia hvor han skal få møte de øvrige fire neshornene som er blitt plukket ut til å settes fri i Rwanda.

– Der skal de bli kjent med hverandre slik at de kan støtte seg til hverandre i den første tiden de er i Rwanda, i stedet for å stresse hverandre opp, sier han.

Men den største utfordringen ligger i selve transporten. De kan fort bli stresset av små uforutsette hendelser og lyder.

– Derfor blir de lett bedøvet under transporten, slik at sansene er litt nedsatt og ikke så lett påvirkelige av ukjente lyder som kan stresse dem unødig, avrunder Jesper Stagegaard.

Allerede nå trenes «Mandela» opp i dyreparken til å frivillig gå inn i sin transportkasse, for å få en så lett reise som mulig.

I Rwanda vil den største utfordringen bli å vende seg til den lokale vegetasjonen og mat i området. De vil de bli fulgt tett av voktere i nasjonalparken den første tiden.