Hopp til innhold

Nato-sjefen mener krigen går inn i en avgjørende fase

– Russland har ikke gitt opp, varsler Natos generalsekretær. – Nå prøver de å redde stumpene i Ukraina, mener forsvarsekspert.

Jens Stoltenberg

ADVARER: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg venter nye russiske framstøt i Ukraina i tiden som kommer.

Ukraina vinner tilbake territorium fra russerne og tvinger dem til å endre sine krigsplaner.

Dermed venter Natos generalsekretær nye framstøt fra russiske styrker både øst og sør i Ukraina de neste ukene.

Men Moskva har ikke gitt opp sine ambisjoner i Ukraina, mener Jens Stoltenberg.

– Vi ser nå en betydelig bevegelse av styrker vekk fra Kyiv, for å omgruppere, bevæpne seg og hente nye forsyninger. Og de flytter sitt fokus mot øst. De kommende ukene venter vi et ytterligere russisk framstøt i det østlige og sørlige Ukraina for å forsøke å ta hele Donbas og skape en landbro til det okkuperte Krim. Så dette er en avgjørende fase av krigen.

Kart ukraina 4. april 2022

INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK (Oppdatert 04.04.2022)

Grafikk: INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK 04.04.2022

INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK (Oppdatert 04.04.2022)

Grafikk: INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK 04.04.2022

Konturene av en stillingskrig

Tormod Heier, oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole tolker det annerledes.

–Nei, dette er nok ingen avgjørende fase. Men vi ser konturene av en stillingskrig, der frontlinjene er mer fastlåste, ukrainerne blir mer på offensiven, mens russerne kan grave seg ned og bite seg fast.

Forskningsleder og oberstløytnant Tormod Heier

- Vi kan se på dette som litt bedre fra Europas perspektiv, krigen avgrenses til et smalere område i kan se på dette som litt bedre fra Europas perspektiv, krigen avgrenses til et smalere område i Ukraina, sier oberstløytnant og professor Tormod Heier.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Han åpner også for muligheten for at russerne bruker de neste månedene på å bygge opp friske styrker til en ny offensiv.

Heier kaller det en nedjustering av de russiske målene. Russerne ønsket en regimeendring i Kyiv. Når det ikke gikk måtte de trekke seg ut.

I stedet vil russerne samle seg der det er størst sjanse for fremgang. Slik får de også knyttet Krim og Donbas sterkere opp til moderlandet i øst.

Ruslan Mishanin sier farvel til familien som skal reise til Polen.

Sivilbefolkningen i Ukraina føler seg utrygge. Ruslan Mishanin tar farvel med familien, før de reiser til Polen uten han.

Foto: Petros Giannakouris / AP

– Har kjørt seg fast

Endringen i den russiske strategien betyr at Ukraina har mye bedre forutsetninger for å overleve som stat, tror Heier.

De får bedre kontroll på forsyningen fra natoland i vest, og får frigjort styrker fra forsvaret av Kyiv.

Men det kan bety også at Russland kan ha gitt opp å ta Odesa som er Ukrainas tredje største by, der 70 prosent av all import og eksport skjer. Odesa var et mål russerne opprinnelig hadde tenkt å ta i likhet med Kharkiv og Kyiv.

Odesa i Ukraina

Det tyder på at Russland har gitt opp å ta Odesa.

Foto: NACHO DOCE / Reuters

Dette tyder på at russerne har kjørt seg fast. Nå prøver de å redde stumpene, sier Heier.

Men ukrainerne føler seg ikke betrygget. Ukrainas generalstab sier Russland omgrupperer sine styrker for å forberede en offensiv i Donbas.Nå frykter også sivilbefolkningen at de vil rammes.

Færre sivile tap

Kan vi nå vente å se færre sivile tap?

Jeg tror russerne fortsatt vil bombe byer i Donbassområdet og landkorridoren ned til Krim. Men krigen avgrenses nå til et smalere område og kampene i Kyiv ser ut til å gå mot slutten. Da vil større deler av sivilbefolkningen holdes unna krigen.

– Går krigen mot slutten?

– Det er nok ikke nødvendigvis slik at vi nærmer oss slutten, men krigen går inn i en annen og litt mer statisk fase nå.

SISTE NYTT

Siste nytt