Det ble klart lørdag morgen, da resultatene fra torsdagens valg var klare. Democrat Unionist Party (DUP) får 28 av de 90 setene, mens Sinn Féin får 27.
Samtidig mister altså DUP og de andre unionistiske partiene – tilhengerne av fortsatt britisk styre – flertallet de har hatt helt siden dagens ordning med stor grad av selvstyre ble etablert i 1998. Da gjorde Langfredagsavtalen slutt på flere tiår med væpnet konflikt.
Valget ble holdt i et forsøk på å løse den politiske krisen som ble utløst da viseførsteminister Martin McGuinness fra Sinn Féin trakk seg i januar. Dette førte til at selvstyreregjeringen brøt sammen.
Kan bli styrt fra London
Selvstyret i Nord-Irland er basert på at makten skal fordeles slik at en side ikke kan overkjøre den andre.
Dersom partiene ikke klarer å bli enige om veien videre, kan Nord-Irland igjen bli styrt direkte fra London. Sinn Féin har så langt nektet å gå i regjering med DUP igjen hvis partiet insisterer på at partileder Arlene Foster fortsatt må være førsteminister.
Uenige om EU
DUP og Sinn Féin står på hver sin side av den suverent viktigste skillelinjen i nordirsk politikk, for eller mot britisk styre.
Partiene står også på hver sin side i spørsmålet om britisk EU-medlemskap. DUP stemte for brexit, mens Sinn Féin ville bli værende i EU.
Sinn Féin og andre på republikansk side frykter blant annet nye grensekontroller og begrenset bevegelsesfrihet når grensen mellom Irland og Nord-Irland blir en del av EUs yttergrense.
Både Storbritannia, Irland og EU har gjort det klart at de fortsatt ønsker fri ferdsel over grensa. Men frykten for nye kontrollposter ved grensa er likevel ikke blitt borte blant de katolske republikanerne.