Nada (28): – Demokrati funker ikke i Midtøsten

BEIRUT, LIBANON (NRK): Ti år etter kampen mot diktatorer ønsker mange i Midtøsten sterke ledere tilbake. Libanesiske Nada Abou Jaoude er en av dem som har mistet troen på demokrati.

Nada Abou Jaoude

FORETREKKER STERKE LEDERE: Nada Abou Jaoude (28) har utdannet seg til arbeidsledighet. Ingeniøren mener Libanon hadde vært bedre stilt med en sterk leder.

Foto: Privat

– Jeg vil ha en sterk leder som lytter til folket sitt, sier 28-åringen engasjert.

Hun tilhører generasjonen som gjorde opprør mot eneveldig ledere for ti år siden.

Hvorfor ønsker hun dem tilbake nå?

– Vi har demokrati i Libanon, men det funker ikke. Se hva som skjedde etter den katastrofale eksplosjonen i Beirut. Hundrevis døde. Tok noen ansvar? Nei! Politikerne skylder på hverandre, mens folket lider.

V-omsPEmmVA

Libanesere i Beirut demonstrerer mot politikerne i landet.

Foto: ANWAR AMRO / AFP

Foretrekker sterke ledere

Nada er ikke alene. Tyske Konrad-Adenauer-Stiftung har gjennomført en undersøkelse hvor de har intervjuet 11.000 personer i Algerie, Jordan, Libanon, Libya, Marokko og Tunisia. Nær halvparten av de spurte sier at de foretrekker et flerpartisystem. Resten vil heller bli ledet av sterke ledere.

– Det skjønner jeg godt, sier Nada. Folk vil ha en leder med en visjon – en leder som kan ta beslutninger for å bedre livene til folk.

Men vil ikke en slik leder også misbruke makten sin?

– Ideelt sett skulle vi også hatt samme type demokrati i Midtøsten som dere har i Europa, men det funker ikke i vår kultur. Bare se på Libanon. Vi har valgt lederne våre, men alt de har gjort er å bygge et system som tjener dem, sier libaneseren.

KlGRkbNJpXA

Mange har mistet troen på demokrati i Midtøsten.

Foto: MISAM SALEH / Afp

Denne holdningen underbygges også delvis av rapporten fra Konrad-Adenauer-Stiftung:

– Det er relativt sterk støtte til ledere som får ting gjort, selv om det innebærer at de må omgå loven eller de folkevalgte, heter det i undersøkelsen.

Midtøsten-ekspert og assisterende direktør i Noref, Marte Heian-Engdal, mener arabiske land har hatt få demokratiske idealer å se opp til.

– Den arabiske verden har utrolig lite erfaring med demokrati. De få eksemplene de har hatt har vært langt fra fullverdige, sier Heian-Engdal.

Samtidig minner hun om at det tok flere hundre år for land som Frankrike og USA å stable på beina liberale demokrati etter voldsomme, blodige revolusjoner.

Marte Heian -Engdal

Midtøsten-ekspert Marte Heian-Engdal forstår at mange arabere lengter etter autoritære ledere.

Foto: Mats Bakken/NOREF

– Dette kommer til å ta tid også i Midtøsten og Nord-Afrika.

Leger, sykepleiere, ingeniører flykter

Nada er ferdigutdannet ingeniør. Hun har i tillegg en bachelorgrad i fysikk fra et toppuniversitet i Libanon. Men hun står uten jobb. 28-åringen skylder på korrupsjonen som hun mener kveler utviklingen i Libanon.

– Jeg har sett så mange uten kvalifikasjoner få toppjobber fordi de har de rette kontaktene. Du blir motløs. Korrupsjonen er som et virus, sier den unge kvinne oppgitt og rister på hodet.

28 år gamle Nada Abou Jaoude

Nada har toppkarakterer fra ingeniørstudiene, men står uten jobb.

Foto: Imad Abou Jaoude

Både broren og søsteren til Nada har forlatt Libanon. De jobber som ingeniører i henholdsvis Qatar og Frankrike. De er ikke alene. Toppkvalifiserte leger, sykepleiere og ingeniører har forlatt Libanon i hopetall det siste året, skriver avisen UPI.

Fra vondt til verre

I 2011 krevde millioner av mennesker over hele den arabiske verden mer demokrati og frihet. Det ble tent et håp om endring etter at fire eneveldige ledere ble fjernet i Tunisia, Libya, Egypt og Jemen. Men håpet sluknet raskt. Tunisia har riktignok klart overgangen fra diktatur til demokrati, men landet rystes av daglige protester mot den økonomiske krisen i landet. I Egypt er militærdiktaturet tilbake. Jemen og Libya har kollapset som stater, og herjes av brutale borgerkriger.

– Regionen har det siste tiåret blitt revet i filler. Det har vært enorme politiske kriser og økonomiske problemer, for mye korrupsjon og sørgelige utsikter for bedring, ifølge Heian-Engdal.

Diktatornostalgi

Verst har det vært i krigsherjede land som Syria, Jemen, og Libya. Her har hverdagen blitt mye tøffere etter folkeopprørene for ti år siden. Libya herjes av ulike militsgrupper. To forskjellige regjeringer gjør krav på landet. Jemen blir beskrevet som den verste humanitære katastrofen i verden akkurat nå.

HDiL3B5p5v4

I Jemen spiser folk blader for å overleve, ifølge Flyktninghjelpen.

Foto: Hani Mohammed / Ap

Den desperate hverdagen forklarer hvorfor mange i Midtøsten lengter tilbake til tiden med autoritære ledere, selv om det innebar urett og brutalitet, mener Midtøsten-ekspert Heian-Engdal.

– Hvis du har mistet masse i disse kriseårene, så var jo det gamle, noenlunde trygge og stabile livet, bedre enn det kaoset som råder nå.

Kina som forbilde

I rapporten om hva folk flest tenker ti år etter den arabiske våren kommer Kina og Russland godt ut blant de 11.000 respondentene. USA kommer på en tredjeplass.

Ebt6oUJvOaw

Mange arabere er langt mer positive til Kina fremfor USA.

Foto: STR / AFP

– Blant de globale aktørene er Kina den klare vinneren, slår rapporten fast og forklarer det med at kineserne ikke har den forhistorien som USA og Russland har i regionen.

De fleste er positive til Kinas økonomiske inntog i Midtøsten. I Algerie ønsker 67 prosent kineserne velkommen, i Marokko er tallet 61 prosent og i Tunisia 59 prosent.

Ønsker seg vekk

Land over hele den arabiske verden opplever hjerneflukt – kompetent arbeidskraft som søker seg til USA, Europa, eller de rike golfstatene. En av tre libanesere og tunisiere ønsker seg vekk, mens i Marokko har en av fem vurdert å emigrere, ifølge den tyske undersøkelsen.

– Gjennom sosiale medier ser unge arabere at folk andre steder har helt andre livsmuligheter – da er det ikke spesielt rart at mange ønsker seg vekk, sier Heian-Engdal.

Til tross for alle utfordringene finns det fortsatt optimisme blant arabere. De fleste har tro på en bedre fremtid innen de neste 12 månedene, ifølge rapporten.

Unntaket er Libanon. Kun 14 prosent av libaneserne tror på bedring.

Nada beskriver fremtiden som bekmørk. Hun sier at det eneste som holder henne igjen i Libanon er omtanken for foreldrene.

Nada Abou Jaoude vil vekk fra hjemlandet Libanon

Ingeniøren Nada Abou Jaoude håper å få seg jobb i Tyskland.

Foto: Imad Abou Jaoude

– Jeg skulle gjerne brukt kompetansen min til å bygge Libanon. Men våre korrupte ledere har ikke utviklet en industri hvor jeg kan bruke kunnskapen min. Min far sier han oppdro barna sine til å tjene andre enn sine egne.

SISTE NYTT

Siste nytt