Nå står det avgjørende slaget mellom Macron og Le Pen

Sittende president Emmanuel Macron har vært på stemmefiske sør i Frankrike. Utfordrer Marine Le Pen har hastet fra det ene valgmøtet til det andre nord i landet. Tidlig søndag åpnet valglokalene i Frankrike.

Begge kandidatene har de siste dagene hatt som mål å få usikre velgere ned fra gjerdet og inn i valglokalene. I kveld, presis klokken 20, får vi sannsynligvis svaret på hvem som har overbevist flest velgere.

• Følg vår valgsending direkte på NRK1 og nrk.no fra klokken 19.45.

Selv om Macron vant første runde av presidentvalget med 3 prosentpoeng, er intet avgjort når franskmennene i dag skal stemme på sin foretrukne kandidat.

Ifølge tall fra Politicos Poll of Polls har Macron hatt en oppslutning på rundt 55 prosent på meningsmålingene, cirka 10 prosentpoeng foran Le Pen, i dagene mellom første og andre valgrunde.

Omstridt far

De to finalemotstanderne blir ofte framstilt som svært ulike i mediene. Macron er blitt beskrevet som den skoleflinke gutten i klassen som ble «elitens president», mens Le Pen ønsker å bli oppfattet som en politiker for «vanlige folk».

Marine Le Pen ble født inn i en svært politisk familie 5. august 1968, i Neuilly-sur-Seine vest for Paris.

Faren, Jean Marie Le Pen, var i mange år en av Europas mest kjente høyreekstreme politikere. Han ledet Nasjonal Front – det opprinnelige navnet på partiet Marine Le Pen i dag leder, Nasjonal Samling.

Som sin far står Marine Le Pen og partiet hennes for en svært innvandringkritisk politikk. Nasjonal Samling ønsker blant annet å kutte sosialstøtte til utlendinger, forby bruk av hijab i det offentlige rom og begrense muligheten for familiegjenforening for innvandrere. Partiet er også sterkt EU-kritisk.

Marine Le Pen har selv fortalt i intervjuer at hun ble mobbet på skolen fordi hun var datteren til den kontroversielle partilederen på ytre høyre fløy i fransk politikk.

Marine er den yngste av Jean-Marie Le Pens tre døtre som han fikk med sin første kone, Pierrette Lalannes.

Dramatisk bombeattentat

I 1976, da Marine Le Pen var åtte år gammel, ble familiens bosted i Paris utsatt for et bombeattentat mens barna lå og sov. Gjerningspersonen ble aldri tatt, og motivet er fortsatt ukjent, men Le Pen-familien antar at de var målet for attentatet.

Marine Le Pen har oppgitt dette, sammen med en atmosfære av frykt og plaging fra medelever og lærere, som to forhold som har vært viktige for hennes utvikling under oppveksten.

Le Pen vokste inn i politikken. Hun utdannet seg til jurist og jobbet som advokat før hun gikk inn i politikken på fulltid.

Partilederen har to ekteskap bak seg og to barn med sin første ektefelle.

Klaverspillende skolelys

Emmanuel Macron ble født 21 desember i 1977, i Amiens i Nord-Frankrike.

Faren Jean-Michel Macron er professor i nevrologi, moren Françoise Macron-Noguès er også lege.

Da han var 16 år gammel vant Macron en offentlig konkurranse i fransk språk. Han fikk dessuten tredjeplass i klaverspill ved konservatoriet i Amiens.

Macron tok sitt baccalauréat, fransk studenteksamen, ved den anerkjente skolen Lycée Henri IV i Paris.

Videre studerte han filosofi, deretter statsvitenskap og offentlig administrasjon.

Macron er gift med Brigitte Macron. Hun var læreren hans da de to møttes på en videregående skole i Amiens på 90-tallet.

Brigitte og Emmanuel Macron giftet seg i 2007.

Fra prestisjeskole til Finansdepartementet

Ved den prestisjetunge forvaltningshøyskolen École nationale d'administration (ENA) var han i toppsjiktet i sin avgangsklasse «Léopold Senghor».

Fra 2005 var Macron finansdirektør i en avdeling i Finansdepartementet. Etter sitt virke der jobbet han ved en næringsliberal tenketank i Paris.

I 2008 fikk Macron en stilling som investor i investeringsbanken Rothschild. To år etter ble han partner i selskapet.

Politisk «wonderboy»

Macrons politiske talent ble først oppdaget av tidligere president Nicolas Sarkozy.

Mens Macron var i Rothschild ble han introdusert for daværende statsminister Manuel Valls og president François Hollande.

Sistnevnte tok ham med inn som rådgiver, og Macron ble deretter utnevnt som næringsminister i regjeringen til Valls.

Macron var den gang medlem i Sosialistpartiet. I 2016 stiftet han partiet En Marche!, og ved valget året etter stilte han som presidentkandidat – og vant.

Den da 39 år gamle Macron ble oppfattet som en «lyseblå» sentrumskandidat. Han lovet blant annet å heve pensjonsalderen i Frankrike fra 62 til 65 år, noe han ennå ikke har gjennomført. Nå sier presidenten at han vil sette denne politikken ut i livet dersom han blir gjenvalgt. Han vil også ha skattekutt og reform av velferdssystemet.

Overtok partiet og kastet ut faren

Macrons utfordrer, Marine Le Pen, tok i januar 2011 over som leder for Nasjonal Front etter faren.

Hun var kandidat til det franske presidentvalget i 2012. Den gang kom hun på tredjeplass i første valgomgang, med nesten 18 % av de avgitte stemmene.

Ved EU- og lokalvalget i mai 2014 ble Nasjonal Front Frankrikes største politiske parti.

Etter en opprivende maktkamp tok Marine Le Pen et kraftig oppgjør med faren sin. Etter å ha ledet Nasjonal Front i nesten 40 år, ble Jean-Marie Le Pen ekskludert fra partiet i august 2015.

Datteren tok avstand fra farens mest ytterliggående holdninger, blant dem uttalelser som mange franskmenn oppfattet som antisemittiske.

Marine Le Pen forsøkte å strømlinjeforme partiet og gjøre det «mer spiselig» for mange franskmenn.

Men hun har bevart «partiets sjel» som et innvandringskritisk ytre høyre-parti. I 2018 forandret hun og resten av partiledelsen navnet fra Nasjonal Front til Nasjonal Samling.

Nummer to i 2017

Etter å ha havnet på tredjeplass og utenfor finaleomgangen i valget i 2012, gjorde Le Pen det langt bedre i 2017.

Da kom hun til andre valgomgang, men ble slått av Emmanuel Macron. Han fikk 66,1 prosent av stemmene, hun 33,9.

Mange har ment at det var i debatten på TV at hun «falt igjennom» og tapte mange potensielle velgere.

Kritikerne mente at hun ikke fikk vist seg fra en «presidentaktig side», men at hun tvert imot opptrådte nølende og i perioder på en hissig måte.

Flere kommentatorer har påpekt at Le Pen gjorde det langt bedre i TV-debatten sist onsdag, den eneste debatten mellom Le Pen og Macron i denne valgkampen.

Putin som snubletråd?

Russlands invasjon av Ukraina har også påvirket den franske presidentvalgkampen.

Det var knyttet spenning til om et ganske nært forhold mellom Marine Le Pen og Vladimir Putin ville skape store problemer for Le Pen. Resultatet i første valgomgang tyder imidlertid ikke på det.

Det er ingen hemmelighet at Le Pen har mottatt lån til å drive valgkamp fra en russisk bank med nære bånd til president Putin.

Marine Le Pen har forklart at hun ikke fikk lån i en fransk bank, en forklaring mange velgere kjøper.

Det at hun raskt var ute og fordømte den russiske invasjonen i Ukraina, kan også ha bidratt til at mange franskmenn ikke har vendt henne ryggen.

Emmanuel Macrons forsøk på å forhindre Russland fra å gå til krig mot Ukraina, har kanskje ikke gitt den effekten han hadde håpet på. Bildet av Macron sittende ved det lange, hvite bordet til Putin i Moskva før krigen startet, er blitt gjenstand for vitsing i sosiale medier.

Mange franskmenn spør seg om Macrons diplomati har hatt noen form for påvirkningskraft på Putin.

«Arrogant besserwisser mot folkets røst»

Etter TV-debattene før både årets valg og det forrige, har president Macron fått kritikk for å opptre «ovenfra og ned». Han sliter med å bli kvitt et image som en litt arrogant besserwisser som representerer eliten i Frankrike.

Marine Le Pen har under valgkampen forsøkt å framstille seg som «røsten til den vanlige franske kvinne og mann». Både Macron og Le Pen har ønsket å hanke inn velgerne til ytre venstrekandidaten Jean-Luc Mélenchon, som generelt er svært misfornøyde med Macrons politikk.

Mélenchon fikk 22 prosent av stemmene i første runde, og har oppfordret velgerne sine til ikke å stemme på Le Pen i den andre og avgjørende valgrunden.

Ifølge Time Magazine er det klare paralleller mellom dem som støtter Marine Le Pen i Frankrike, og dem som støttet tidligere president Donald Trump i USA.

De scorer begge høyt på å fri til «vanlige folk», og gjerne de som bor utenfor de store byene.

Søndag blir det avgjort om Frankrike får sin første kvinnelige president, eller om Macron blir den første franske presidenten på 20 år som blir gjenvalgt.