Hopp til innhold
Urix forklarer

Hvem er redd for Marine Le Pen?

Skuffede venstreside-velgere kan avgjøre det franske valget.

Marine Le Pen på valgvake

Marine Le Pen kom videre til valgets andre runde. Har hun mulighet til å vinne?

Foto: PASCAL ROSSIGNOL / Reuters

Frykten for en Le Pen som president har vært et gjennomgående tema i fransk politikk de siste 20 årene.

Da Europas mest kjente høyreekstreme politiker Jean-Marie Le Pen kom til andre runde i valget i 2002, var dét en hendelse som var så skakende at man kunne kjenne etterskjelvene i det politiske landskapet mange år etter.

Tusenvis av franskmenn strømmet ut i gatene i spontan protest den kvelden. Et overveldende flertall av velgerne samlet seg om motkandidaten Jacques Chirac, også folk på venstresiden som ellers aldri ville drømt om å gi ham noen form for støtte.

Da Jean Maries datter Marine nådde andre runde av valget for fem år siden, var situasjonen en ganske annen. Hennes strategi om å «avdemonisere» partiet hadde vært effektiv.

Jean-Luc Mélenchon klarte det nesten - men ikke helt. Nå begynner jakten på velgerne hans før valgets andre runde.

Ytre venstres kandidat Jean-Luc Mélenchon klarte det nesten – men ikke helt. Nå begynner jakten på velgerne hans før valgets andre runde.

Foto: Michel Spingler / AP

Makt, snarere enn hardtslående provokasjoner og en evig opposisjonstilværelse, var hennes mål. Likevel raknet det. Det handlet neppe først og fremst om at velgerne fryktet partiets høyreekstreme arv. Mer om redsel for hennes planer om å rive Frankrike ut av eurosamarbeidet.

I den avsluttende TV-debatten virket hun rotete, sliten og uforberedt. Kunne man legge Frankrikes økonomiske framtid i slike fomlende hender? Et flertall av velgerne svarte nei.

Så hvordan blir det i omkampen som finner sted neste søndag? Er det noe å være redd for nå?

«Virkelig skremmende»

Venstresidens hovedorgan Libération var ikke i tvil dagen etter valgets første runde. «Denne gangen er det virkelig skremmende», sto det med store bokstaver over forsiden.

For denne gangen var det ingen spontane demonstrasjoner mot at ytre høyre igjen når valgfinalen i Frankrike. Ingen bannere med slagord om at «fascistene må stanses», konstaterte avisen på lederplass. Gatene var tomme.

Stillheten kan Emmanuel Macron takke seg selv for, hevdet lederskribenten.

Det er han som har dratt landet til høyre. Det er han som har gitt skattelettelser til de rike. Det er han som har sørget for at folk har mistet troen på politikken.

Emmanuel Macron vil bli president for andre gang. Det kan bli vanskeligere enn han trodde for en måned siden.

Emmanuel Macron vil bli president for andre gang. Det kan bli vanskeligere enn han trodde for en måned siden.

Foto: LUDOVIC MARIN / AFP

En slik analyse deles av mange av dem som stemte på Jean-Luc Mélenchon, ytre venstres karismatiske veteran, som nesten endte opp med å slå Marine Le Pen på målstreken.

Nesten en fjerdedel av velgerne stemte på ham. For mange av dem er det ikke noe alternativ å holde seg for nesen og stemme Macron, slik mange på venstresiden stemte på Chirac for å sperre pappa Le Pen ute i 2002.

De foretrekker å holde seg hjemme nå. Eller stemme på Le Pen, en kvinne som tar arbeiderklassen på alvor, i kontrast til Macron, sett på som en skamløs spiller i den globale elitens kamp mot vanlige folk.

Som Trump og Putin

Det finnes fortsatt dem som er redde for Le Pen og den høyreekstreme arven hun og partiet hennes representerer. I en kø foran et valglokale i Paris sist søndag fortalte et ungt par i en alvorsfylt tone til NRK at de ville rømme landet hvis Marine Le Pen vinner.

Caroline Fourest, forfatter og journalist

Caroline Fourest, forfatter og journalist

Men hvor mange slike velgere finnes? Deprimerende få, mener Caroline Fourest. Hun er en kjent journalist, polemisk debattant og forfatter av flere bøker om Marine Le Pens politiske strategi. Slik hun ser det, er en del av Frankrike nå blitt så pessimistisk og fylt av sinne at de foretrekker å stemme for noen som dyrker det sinnet, snarere enn for noen som faktisk kan styre på en måte som samler franskmennene.

Hun mener Le Pen har lyktes med å framstå som moderat i skyggen av valg-nykommeren Eric Zemmour og hans melodramatiske konspirasjonsteorier om en muslimsk overtakelse av Europa. I praksis ville de to være nokså like som president, mener Fourest:

Et sted mellom Trump, Putin og Viktor Orbán.

Bekymring i EU og NATO

Her kommer vi til dem kanskje er aller mest bekymret for at Marine Le Pen skal bli president: Frankrikes allierte i utlandet.

Marine Le Pen vil trekke Frankrike ut av Natos integrerte kommandostruktur. Hun vil kutte Frankrikes økonomiske bidrag til EU, ha flere grensekontroller, og tettere samarbeid med Ungarns Viktor Orbán. Mannen som fremmer et «illiberalt demokrati» og stadig er på kant med viktige grunnprinsipper i det europeiske samarbeidet.

«Hvis hun vinner, blir det slutten for EU», skrev en kommentator i Italias største avis noen dager før valget.

I valgkampinnspurten vil Emmanuel Macron forsøke å minne franske velgere på hvorfor Le Pen-navnet har skapt frykt hos franske velgere tidligere.

Han vil snakke om hvorfor det er nødvendig å stå sammen mot hennes nasjonalisme nå, i en tid der det liberale demokratiet og det rettsbaserte internasjonale systemet er presset.

Han vil minne om Le Pens tette bånd til russiske banker og hennes tidligere så ektefølte beundring for Vladimir Putin.

Marine Le Pen vil svare med sin egen oppfordring: «Jeg vil be alle franskmenn, enten de er fra høyre- eller venstresiden om å bli med på vår nasjonale samling», sa hun i talen hun holdt på valgvaken sist søndag.

Det er Macron som er folkets fiende – det er ham man må blokkere i samlet flokk, er budskapet. Det er ingen grunn til å ta for gitt at hun vil mislykkes med den strategien.

Valgkampens siste runde kan bli hardere og mer intens enn det vi har sett så langt. Den vil bli avgjort av folk som stemmer på den de misliker minst, snarere enn av entusiastiske velgere.

SISTE NYTT

Siste nytt