Her skulle Norge bygge demokrati – nå er Taliban i ferd med å ta over

– Situasjonen er veldig spent. At Taliban vinner så mange seire veldig fort, det er det mange som blir skremt av, sier Kristian Berg Harpviken til NRK.

Han følger bekymret med på situasjonen i Afghanistan fra Fredsforskningsinstituttet Prio.

I helgen beleiret Taliban hovedstaden i Faryab-provinsen, Maimana.

I tillegg erobret de minst fem distrikter i Takhar-provinsen.

USA og Nato ut, Taliban inn

Siden 1. mai, da USA og Nato startet tilbaketrekkingen av sine styrker fra Afghanistan, har Taliban tatt kontroll over 41 nye distrikter, skriver NTB.

Dels har de tatt områdene med brutal makt, forteller Harpviken. Dels har regjeringsstyrkene lagt ned våpnene og desertert.

Han ser ikke bort fra at regjeringsalliansen i landet vil begynne å sprekke og mener det er sannsynlig at enkelte av de politiske lederne vil heise det hvite flagget.

Samtidig, er det nok også dem som mener dette er til det bedre. At de opplever de Taliban-kontrollerte områdene som tryggere:

– Det er mer forutsigbart og tryggere med Taliban-kontroll enn det er i et område der det bølger frem og tilbake mellom regjeringen og Taliban, sånn som det gjør mange steder, sier Harpviken.

For det er ofte det som er alternativet, sier han. Ikke et stabilt regjeringskontrollert område, men et område der krigen raser frem og tilbake.

Talibanistan

Taliban styrte Afghanistan fra 1996 til 2001. Da de kom til makten på 90-tallet, ble de sett på som et ryddigere alternativ til det landet hadde vært: Et lappeteppe av områder kontrollert av forskjellige islamske krigsherrer, Mujahedin, og en voldsom borgerkrig.

Under Taliban ble landet ble styrt etter sharialover. Kvinner fikk ikke jobbe og måtte gå i burka. Underholdning ble forbudt. Utroskap kunne bli straffet med steining.

• Les også: – Taliban er våre brødre

Taliban ble fjernet fra makten høsten 2001, etter angrepene på tvillingtårnene i New York. USA stilte med fly og militær rådgivning, i allianse med gamle krigsherrer.

Demokratibygging og sikkerhet

Norge hadde tre uttalte hovedmål med å delta i invasjonen i Afghanistan i 2001.

• være en god alliert for USA og Nato.
• hindre at Afghanistan ble et internasjonalt arnested for terror.
• hjelpe til med å bygge en stabil demokratisk stat.

I 2016 konkluderte et utvalg med at Norge hadde feilet på det meste annet enn å ta Al Qaida og være en god alliert for USA.

• Les også: 20 år i Afghanistan: – Det var riktig å gå til krig med USA

– Hvilken symbolverdi har det nå, at Taliban beleirer området vi hadde hovedansvar for?

– Jeg tror nok at mange av dem som har tjenestegjort i Faryab synes at det er ganske trist, det er mange i Norge som har lagt igjen mye der, sier han.

Forsvarsministeren urolig

– Jeg ser med stor uro på de siste grusomme angrepene og er bekymret for utviklingen, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en e-post til NRK.

Norges innsats i landet mener han har vært viktig.

– Jeg er stolt av alle nordmenn som har bidratt både militært og sivilt gjennom disse 20 årene.

Han skriver at Norge og våre allierte har nådd hovedmålet med invasjonen, nemlig å bidra til å forhindre den internasjonale terrortrusselen fra Afghanistan. Han skriver om viktige fremskritt innen helse og utdanning for befolkningen og bedre muligheter for kvinner i samfunnet.

– Men vi må være ærlige om at vi ikke har oppnådd så mye som vi hadde håpet. Utfordringene i Afghanistan er dessverre fremdeles store, skriver han.

Han understreker også at Norge vil fortsette å støtte Afghanistan. Blant annet med penger, humanitær hjelp og diplomati. Norge leder også sikkerhetsrådets arbeid med Afghanistan.

– Det er helt nødvendig med fortsatt internasjonal støtte til Afghanistan slik at de skjøre fremskrittene som er oppnådd ikke reverseres og vi kan hjelpe landet på veien mot fred.

Verdens dødeligste konflikt

En anslår at krigen til sammen har kostet minst 160.000 mennesker livet siden 2001.

Ti av dem er norske soldater.

Samtidig fortsetter Talibans område å vokse. Og selv om den fundamentalistiske islamistiske bevegelsen er innstilt på fredsforhandlinger med den afghanske regjeringen, tror Harpviken at landet har mange år med intensiv krigføring foran seg.

– En del snakker om at «oi, nå kan det bli borgerkrig i Afghanistan», sier Harpviken.

De har ikke fulgt godt med, sier han.

– For det er allerede borgerkrig i landet. Det kan bli verre, men vi skal ikke glemme at Afghanistan de siste tre årene har vært verdens dødeligste konflikt.