Solberg redegjorde tirsdag for Stortinget om det norske bidraget og planene for tilbaketrekking.
De norske soldatene er blant de siste som skal forlate Afghanistan innen fristen. Den er satt til 11. september i år. Solberg mener tilbaketrekkingen kan føre til at andre konflikter vil komme til overflaten.
– Jeg skal samtidig være ærlig på at det er forbundet med betydelig risiko å trekke seg ut før det foreligger en fredsavtale mellom de afghanske partene, sa Solberg.
Hun vedgikk at målene de siste årene ikke er nådd.
– Det er dessverre langt fra å være en stabil stat og et fredelig, demokratisk samfunn. Vi må erkjenne at statsbygging er en krevende oppgave så lenge det pågår konflikt, sa Solberg.
Fortsatt bistand
Hun framhevet at Norge fortsatt skal engasjere seg via bistand. Samtidig erkjente Solberg at det er brukt enorme summer uten at dette har gitt resultater. Spesielt trakk hun fram bekymringen for omfattende korrupsjonen i Afghanistan.
Norge har i dag om lag 100 soldater i landet. En styrke fra Marinejegerkommandoen er instruktører for afghanske spesialstyrker. I tillegg har Norge en sanitetsavdeling som står for driften av et feltsykehus.
Siden 2001 har 9.200 norske soldater tjenestegjort i Afghanistan.
Ti norske soldater har falt i tjeneste i Afghanistan. I tillegg er en norsk lege og en journalist blitt drept på jobb i landet. Det har skjedd samtidig som militæroperasjonene pågikk.
15. april i år tok Nato en historisk beslutning om å trekke styrkene ut av Afghanistan etter 20 år. Tilbaketrekkingen startet offisielt 1. mai.
Kritisk til uttrekning
FNs tidligere Afghanistan-utsending Kai Eide har lenge vært svært kritisk til tilbaketrekkingen. Han frykter det vil utløse enda mer uro i det krigsherjede landet.
Edie viser til at bekymringen deles av fagfolk og Afghanistan-kjennere han jevnlig snakker med. Også det afghanske folket frykter fremtiden.
– Det er en veldig bitterhet og engstelse som preger Afghanistan nå. Dette er veldig alvorlig for dem, sier Eide.
Fullstendig kollaps i det politiske systemet og en ny borgerkrig er blant de dystre framtidsscenarioene.
– Situasjonen er så ustabil at hva som helst kan skje, sier Eide.
Den siste tida har kampene mellom Taliban og afghanske regjeringsstyrker tiltatt. Angrepene mot sivile fortsetter. I begynnelsen av mai ble over 50 drept i et angrep mot en jenteskole i hovedstaden Kabul.
Rødt-leder kritisk
Rødt-leder Bjørnar Moxnes er misfornøyd med uttalelsene fra Solberg, og sier han mener statsministeren «skjønnmalte» krigen i sin redegjørelse.
– Statsministeren nevnte knapt noe om menneskene som er blitt drept, skadet eller drevet på flukt. Krigen har fullstendig mislyktes i sitt forsøk på å bekjempe terror, sier partilederen.
Moxnes sier Rødt har foreslått en uavhengig utredning av norsk deltakelse i krig utenfor landegrensene.
Rødt forventer Stortinget slutter seg til forslaget, sier partilederen.
– Det for å sikre at vi lærer av de katastrofale feilene vi har gjort, og at vi ikke deltar i nye mislykkede krigseksperimenter.
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og leder for utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt, mener det er to ting en kan lære av tiden Norge har vært i Afghanistan.
– For det første burde forhandlingene med moderate krefter i Taliban startet tidligere. For det andre burde vi tidligere vridd det militære bidraget til å bygge opp afghanske sikkerhetsstyrker, sier Huitfeldt.
Hun legger til det nå er naturlig med en evaluering av Norges rolle i Irak.