I 1901 fant en gruppe dykkere et skipsvrak utenfor øya Antikythera i Egeerhavet. Om bord var en mengde statuer og andre skatter som romerne hadde plyndret fra Hellas.
Forskerne antar at skipet sank en gang mellom år 87-80 f.Kr. Men det er mulig at den såkalte Antikythera-mekanismen er enda eldre.
Den ble hentet opp som en haug med klumper av bronse. I mange år har forskere undersøkt dem, for å prøve å forstå hva de en gang var.
En gruppe forskere ved University College London brukte røntgenteknologi og 3D-skanning i 2005. Da fikk de et forbløffende innblikk i en av oldtidens mest mystiske gjenstander.
Nå er en ny studie om funnet publisert.
En modell av kosmos
Antikythera-mekanismen viser seg å ha vært en kompleks modell av kosmos, som kunne beregne månefaser og holde styr på dager, uker og måneder.
– Den gjør bruk av tannhjul og gir som vi overhodet ikke forbinder med oldtiden. Den grad av finmekanikk som gjemmer seg i funnet dukker ikke opp igjen før slutten av middelalderen.
Museumsinspektør Jacob Thorek Jensen ved Danmarks Tekniske Museum sier til Danmarks Radio at han er helt paff av at grekerne kunne bygge så avanserte maskiner.
På den tiden trodde man at jorden var universets sentrum. Derfor har noen av beregningene den kunne lage ikke vært helt korrekte. Ikke desto mindre har det krevd avansert matematikk å lage den.
Dreiet man på et håndtak på maskinen, satte man i gang en simulering av planetenes baner, eller månens faser.
I disse dager er det faktisk noen som forsøker å gjenskape maskinen med samme redskaper, teknikker og teknologi som ble brukt til å skape den for over 2000 år siden.
Langt forut for sin tid
Utenlandske medier kaller maskinen «verdens eldste datamaskin» og sammenligner funnet med det å finne et fly i en vikinggrav.
Thorek Jensen mener sammenligningen har noe for seg.
– Den er milevis forut for sin tid. Man fristes nesten til å kalle det en slags analog datamaskin.
Inntil videre er Antikythera-mekanismen helt unik. Forskerne vet ikke om den var et eksperimentelt påfunn av datidens Petter Smart, eller om den spilte en mer sentral rolle i forståelsen av universet.
Avansert teknologi som gikk i glemmeboken
Det er ikke første gang avansert teknologi blir oppfunnet i oldtiden for så å gjenoppstå mange hundre år senere.
De gamle grekerne fant også opp en primitiv dampmaskin, som blant andre matematikeren Heron stod bak. Først over 1700 år senere drev dampmaskinen i gang den industrielle revolusjon.
Vi kan lære mye ved å kikke tilbake i tid for å se hvordan ting ble gjort før, sier Jensen.
– Det er mange eksempler på at banebrytende teknologi har kommet på feil tid, hvor samtiden ikke har vært klar for det. Men det betyr ikke at vi ikke kan la oss inspirere av det i dag.